1800 barn hentes med tvang: – For overfladisk behandling i fylkesnemndene

Barneadvokat Thea Totland er kritisk til at fylkesnemnda ikke går «grundigere» inn i akuttvedtak i barnevernssaker, når det er en så stor inngripen i mange familiers liv.

I fjor ble mer enn 1800 norske barn hentet med tvang og akuttplassert av barnevernet.

Når vedtaket er gjort skal det så snart som mulig, og innen 48 timer, være godkjent av fylkesnemnda.

Advokat Thea Totland er kritisk til at fylkesnemnda ikke går grundigere inn i akuttvedtak som barnevernet har gjort.

– Fylkesnemnda har kort tid på å kontrollere vedtaket, og slik som det gjøres nå er for dårlig, sier Totland, som er spesialist på barns rettigheter.

– En begrenset kontroll

Fylkesnemndas oppgave når det kommer inn akuttvedtak er å sjekke om det er barnevernslederen i kommunen som har gjort vedtaket og at situasjonen er beskrevet som akutt, slik barnevernloven krever.

– Dette er et svært strengt krav, og etter min oppfatning legges lista i mange sammenhenger for lavt i forhold til hva som er akutt fare for vesentlig skade.

Daglig leder for fylkesnemnda i Nordland, Tor Bendos erkjenner at det ikke er så mye i barnevernets avgjørelse de kan kontrollere.

– Det må være akutt fare for vesentlig skade for barnet. Dette beskrives i et vedtak som er relativt kortfatta, det er en begrenset kontroll, sier Bendos.

– Er det en god nok kontroll?

– Det er den kontrollen lovgiver har sagt at vi skal gjøre. Hvis foreldrene i ettertid er uenig i vedtaket, så kan de klage og få en annen og grundigere vurdering, sier Bendos.

Klagesaker

Det er først når foreldrene klager på vedtaket at de får en behandling av saken i fylkesnemnda, senest en uke etter at de har klaget.

Da får både foreldrene og barnevernet legge frem sitt syn på saken, med sine advokater til stede. Dette møtet vare i ca. tre timer og det er en nemndleder som leder møtet.

Avgjørelsen kan tas videre til tingretten av foreldrene eller kommunen.

Det er en liten nedgang i antall akuttvedtak så langt i år sammenlignet med samme periode i fjor.

– Viktig å sikre barnet umiddelbart

Statssekretær Tom Erlend Skaug i Barne- og likestillingsdepartementet mener at dagens system er tilrettelagt både for at barnet kan sikres umiddelbart, og at dette systemet er rettssikkert.

– Foreldre og barn kan føle seg trygge. Det er full mulighet til overprøving av barnevernssaker, fri rettshjelp og tolk, og strenge krav til bevisførsel.

Han viser til Barnevernlovutvalget, som i 2016 utredet forslag til ny barnevernlov, ikke har foreslått endringer i reglene om overprøving av akuttsaker.

Skaug minner også om en fersk endring i barneloven som ble gjort for å styrke rettssikkerheten til barn og foreldre.

– Blant annet er barns medvirkning fremhevet i loven, og barnevernets plikt til å samarbeide med foreldre er styrket. Departementet jobber nå videre med et forslag til ny barnevernslov som vil sendes på høring i løpet av 2019, sier Skaug.

Foreslår ny domstol

Barneadvokat Thea Totland vil ha et helt nytt system for behandling av akuttvedtak og omsorgsovertakelser. Hun vil bytte ut de 12 fylkesnemndene med 12 særdomstoler.

– Jeg frykter for rettssikkerheten for familier, og mener vi må ha en egen barne- og ungdomsdomstol som tar over jobben. Der bør det være dedikerte og spesialiserte dommere, som tar kompetente og klokere avgjørelser, sier Totland.

I 2017 foreslo et utvalg oppnevnt av regjeringa at domstolene tar over barnesakene. Utvalget mener at saker som omhandler barnevern og foreldretvister bør behandles i sin helhet av domstolene.

Utredningen har vært på høring, og vurderes nå av Justisdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet.

Comments

comments