Arendalsuka og barnevern

Resten av dagen var vi vitne til møter som viste hva forandringsfabrikken mente i praksis.. Det var fyllt med politikere, barneombud, bufdir’ere osv, som alle visste ett eller annet de ville dele med oss andre.. Logisk, retorisk korrekt og fullstendig blottet for medmenneskelighet og kjærlighet til familiene det gjaldt. Vi startet med å høre Trommald som mente at det var bekymringsfullt at ikke flere foreldre søkte hjelp og opplæring innen oppdragerrollen. Her satt det flere, vi hadde forskere og professorer, forfattere og psykologer, og det var den samme leksa fra alle, bare med litt forskjellige ord..

Neste stopp var en instendig oppfordring til å sende flere bekymringsmeldinger, en liten debatt/samtale styrt av tidligere Barne/familie/likestillingsminister Inga Marte Torkildsen. Dette seminaret var et samarbeid mellom tannlegeforeningen og jusforeningen, og det var lederen for jusforeningen som startet opp.. Han mente det at hvis en far var mistenkt for seksuelle overgrep mot sitt barn, så skulle barnet tas ut av familien.. Han mente også at hvis far ble straffeforfulgt grunnet seksuelle overgrep, men retten ikke fant det bevist at det var begått seksuelle overgrep, så skulle barnet alikevel ikke tilbakeføres!! Advokaten mener altså at selv om det ikke er blitt bevist at far er en overgriper, så skal han alikevel ikke få lov til å ha omsorgen for sitt barn.. Parolen her var at vi ikke måtte være redd for  sende en bekymringsmelding, heller en for mye enn en for lite..

Senere var vi til stede på debatt i Kulturhuset med flere politikere, barneombudet og bestemoren til Christoffer som ble slått ihjel av sin stefar for 10 år siden..

Felles for alle disse var retorikken, tanken om at «vi kan ikke la disse barna som lever med vold, seksuelle overgrep, rus(tenker her på tunge narkomane) og psykisk syke(ute av stand til å ta vare på seg selv, suicidale etc) bli der de er, vi MÅ redde dem ut av dette!!!» Og det er ingen med vettet i behold som vil si seg uenig i dette..

Som en kontrast til dette leser man om helsepersonell som kvier seg for å melde bekymring til barnevernet fordi de VET at de mangler kompetanse og gangsyn nok til å kunne bedømme saken grundig nok. Vi leser om disse 150 fagfolkene som har sendt inn en bekymringsmelding OM barnevernet..

Det som skremmer meg aller mest er at dette er planlagt. Retorikken og budskapet er planlagt slik, for da får man gjennnomslag for sin politikk for det er ingen som kan si NEI til det. Man skaper holdninger hos folk som hører på, at «meld fra til barnevernet så går alt bra!».. Det nevnes ikke med ett ord at disse sakene de snakker om bare utgjør en liten prosentandel av det totale antall saker som ender i omsorgsovertakelse. De aller fleste saker som ender i omsorgsovertakelse er grunnet «manglende blikkkontakt mellom mor og barn», «tilhøve i heimen», «risiko for fremtidig omsorgssvikt» osv..

Her er en liten oversikt over hvorfor barn blir tatt ut av sine familier:(kilde: SSB)

Årsakene som er markert i rødt, er årsaker som den enkelte saksbehandler tar en selvstendig vurdering på. Hele 83% av alle sakene handler om den enkeltes saksbehandlers definisjon av «barnets beste», altså hva slags  omsorg barnet får i hjemmet.

Det står i avisene at «kompetansekravet til barnevernsansatte skal økes», uten noen særlig begrunnelse for hvorfor, eller hvilke kompetanse de skal ha.. Kompentansen det skorter mest på er kanskje det barnevernsproffene beskrev så godt, det å bli møtt av et menneske som bryr seg om det, genuint og ekte! For det mangler mye kunnskap der ute.. Lovens intensjon er at barna skal vekk fra foreldrene når det er alvorlig fare for liv og helse. Det er IKKE alvorlig fare for liv og helse hvis det i det kvarteret barnevernet så på ikke var så god øyekontakt som det kunne ha vært(det er overraskende få blinde som mister omsorgen for sine barn, de har ikke øyekontakt i det hele tatt, men det får bli en annen diskusjon).. Det er IKKE alvorlig fare for liv og helse hvis mor ikke ammer helt riktig. Det er IKKE alvorlig fare for liv og helse hvis mor har hatt rusproblemer en gang i tiden men nå er rusfri. Det er IKKE alvorlig fare for liv og helse hvis mor har hatt psykiske problemer i sin oppvekst eller i ungdomsåra.. Til tross for dette, så er det dette som ligger til grunn i omlag 80% av sakene som omhandler omsorgsovertakelse! Og det finnes aldri bevis! Bare retorikk, negativt ladede møtereferater, negativt ladede uttalelser fra personer som har møtt disse menneskene en kort stund.. Det er vanskelig å kunne bedømme andre etter å ha sett dem i 15 minutter her, 45 minutter der, en time hvis man har flaks.. Alikevel bygges sakene opp, og helt vanlige foreldre – gode foreldre – mister sine barn uten grunnlag.. Det er mange fler eksempler på det enn på barn som blir slått gule og blå hjemme, eller som har blitt utsatt for seksuelle overgrep. Det forsåvidt mange fler som har blitt utsatt for seksuelle overgrep i fosterhjem og på institusjon enn hjemme hos foreldrene også, men da skjer det i barnevernets regi, og de gjør – etter eget utsagn – aldri feil..

For å oppsummere.. Jeg er helt enig i det som ble sagt på Arendalsuka.. Det er ikke riktig at noen barn skal måtte leve med foreldre som misbruker dem på noe som helst sett. Det er riktig at vi heller skal sende en bekymringsmelding for mye enn en for lite.. MEN!!! og det er et gigantisk MEN… Det forutsetter at vi har en barnevernstjeneste som er kompetent til å klare å behandle disse sakene, som har kunnskap, kompetanse og kjærlighet nok til å gjøre riktige beslutninger..

Når vi er i møte med politikere og media så har vi følgende krav:

1. Tankene til Befringutvalget i 2000 skal legges til grunn vedrørende etikk, menneskeverd, ydmykhet, trygghet, respekt, oppvekstperspektiv, barne‐ og ungdomstjeneste, gjensidig samarbeid og fosterhjemsplassering primært i familien (NOU 2000:12).

Det er lett å bli veldig ensidig når man driver en organisasjon som Barnevernsaksjonen, og man sitter lett fast i sitt eget bilde – skapt av alle de vanvittige historiene jeg hører. Derfor var det på en måte godt å komme til Arendalsuka og bli litt vekket av kunnskap om de barna som virkelig trenger barnevernet, de som vokser opp hos foreldre som ruser seg, tunge psykiske lidelser, barn som har opplevd at foreldrene har tatt selvmord mens de selv har vært i boligen, barn som opplever seksuelt misbruk, fysisk vold det er vanskelig å forestille seg at noen kan klare å gjøre mot barn..For jeg fikk høre deres historier også, og vi TRENGER noen som kan være der for disse stakkars barna også!

Comments

comments