Det norske Barnevernets fremgangsmåter er i ferd med å komme i et stadig grellere søkelys. Såpass mye at det har begynt å vekke reaksjoner fra det internasjonale samfunnet.
Det slås opp i utlandet at også norske advokater har slått alarm om at barnevernet fjerner for mange barn – også barn som ville hatt det bedre hos sine egne foreldre
http://europeanapostolicleaders.eu/news-archives/read2/article/1374645
Det er avholdt protester mot norsk barnevern i mange andre land
Hver eneste dag kidnapper, eller for å si det på norsk, utfører offentlige tjenestemenn og kvinner� barnerov� med det norske rettsystemet i ryggen. Flere og flere, både nordmenn og utenlandske statsborgere, opplever å bli frarøvet sine barn. Ofte i spedbarns-alder, gjerne rett fra fødestuen!
Finnes det noe stort verre man kan gjøre mot et menneske? Å ta et nyfødt barn ifra sin mor rett etter fødselen?
Denne galskapen synes å være et desperat virkemiddel mot de annerledes -og fritenkende.
Man har tilfeller hvor det har blitt mottatt bekymringsmelding (som hvem som helst kan sende inn anonymt) på far eller mor. Grunnlaget kan være oppriktig, eller rent oppspinn.
Barnevernet dukker uanmeldt opp. Alt ser ut til å være i orden, etter deres regler. Men så finner man, la oss si for eksempel 2 gram marihuana i huset. Nå kan situasjonen gå begge veier, avhengig av den barneverns-ansatte som på stedet vurderer situasjonen. Èn type person vil velge å se dette som ok, så lenge barnet/barna tilsynelatende har det godt. Den andre typen person vil se på dette som rusmisbruk, skadelig for barnet, og et uegnet oppvekstmiljø. Og vil deretter sende begjæring om at barnet/barna blir fjernet fra hjemmet og plassert i fosterhjem. Så lite skal det faktisk til!
Man har også tilfeller hvor� annerledes tenkning� er grunn nok til bekymring. En bekjent av meg har dessverre personlig erfaring med dette.
I hennes tilfelle kom bekymringsmeldingen fra ansatte i barnehagen. Bekymringen lød på at� barnet var unormalt åpen. Han var overhodet ikke skeptisk til nye personer. Han søkte kontakt med alle, uten noen form for kritisk blikk. Han kunne også kle på seg selv uten problem, noe som tydet på manglende hjelp og oppfølging fra foreldre. Videre var han svært søkende etter nye ting og ideer, noe som vitner om manglende veiledning.
Moren hadde, som man litt kan se av denne meldingen, lært barnet sitt å tenke på egen hånd. og å være kjærlig og god mot alle, spesielt dem som har det vondt, for de trenger det mest. Slik oppførsel er dessverre unormalt i vårt samfunn. Og det som er unormalt blir sjelden akseptert. Moren ble i etterkant fratatt barnet sitt, og han tilbragte halvannet år i forskjellige fosterhjem. Han var 3 år gammel.
Saken gikk for retten etter et års tid, og mor ble frikjent for anklager om mangelfull omsorg og oppdragelse. Men, det stoppet ikke der. Hun fikk som sagt ikke barnet sitt tilbake før 6 måneder senere. Dette ble begrunnet med at� det ville være uheldig for barnet å skilles fra fosterfamilien på dette stadiet, da personlige tilknytninger med familien var opprettet. Dette ville kun forverre barnets nåværende situasjon.
Barnevernet kan alltid finne et påskudd for å forsøke å fjerne et barn: At barn får for lite omsorg, eller at barn faktisk får omsorg, som i denne saken…
Det er ikke noe nytt under solen at det går prestisje i en sak fra et myndighetsorgan som ikke vil innrømme feilgrep
http://www.nrk.no/vestfold/vant-mot-barnevernet-_-far-datteren-tilbake-1.12811762
Hvor enn forferdelig galt dette er i seg selv, så går det i tillegg ut over en annen gruppe; de barna som faktisk trenger hjelp.
De aller fleste av oss har i det siste sett at ordet� omsorgssvikt� er langt nærmere relatert barnevernet, heller enn private personer. Med det mener jeg at mens foreldre kan bli fratatt barna på grunn av «filleting» eller samfunns-nedbrytende oppførsel, så kan barneverns-organer svikte så mye de vil, uten konsekvens.
Et barn dødt her, et barn dødt der…under barnevernet’s omsorg? Hva skjer? Ingenting. Ingen straff. Ikke en gang en oppsigelse. Ingenting!
http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Anmelder-barnevernet-etter-at-jente-12-dode-3545216.html
Mange barn som er fjernet fra sine biologiske foreldre i Norge dør i barnevernets varetekt hvert år.
Selv om jeg er svært glad i, og ønsker meg barn. Så er jeg litt glad for at jeg er barnløs. For med tanke på hvordan jeg hadde oppdratt mitt barn, og samtidig levd mitt eget liv, og hvordan jeg hadde lært ham eller henne å se på – og behandle verden, hadde barnevernet nesten garantert kommet for å ta barnet mitt før eller senere.
Og en far i fengsel, for vold mot offentlig tjenestemann, kan ikke ta vare på barnet sitt.
Leave a Reply