Av Øistein Schjønsby
Menneskerettsdomstolen i Strasbourg to dommer som absolutt alle om er interessert i barnevern må lese og ta lærdom av. Finn dem på nettet og les!
Kort fortalt går disse to dommer ut på sterk kritikk av norsk barnevern og den praksis som drives av vårt selverklærte beste barnevern i verden. Hadde jeg hatt jobb i barnevernet ville jeg gått hjem og lagt meg og virkelig tatt innover meg den kritikk som er gitt oss som nasjon.
Jeg nevner i denne korte kommentar: Barnevernet har ikke respekt for våre borgeres rett til familieliv, det vil si vår rett til å ha barn som vi oppdrar selv hos oss, våre barns krav på å få vokse opp med søsken og med sin mor og far. Dette sies i dommene.
Heller ikke vil barnevernet at samvær under omsorgsovertakelse skal innrettes på tilbakeføring til mor og far og søsken, nei da, det gis motstrebende samvær to-tre ganger i året med en og en halv time hver gang. Og samværet skjer ikke mellom søsken som er plassert langt vekk fra hverandre.
Det sier seg selv at det blir vanskelig å opprettholde kontakten. Jeg tenker også at det blir umulig å opprettholde mors og fars kjærlighet til barna sine når de må sitte sammen med fosterforeldre under samværet. Og jammen vil barnevernet også være med på samværet slik at de kan skrive etterpå om den kontakt som skjer mellom foreldre og barn.
De to dommene er svært grundige, og resultatet er veldig interessant lesning. Nytt er at Domstolen innvilger erstatning til foreldre som er urettmessig behandlet. Akkurat det gjør aldri norsk barnevern.
Men disse dommene er trist lesning på den måte at tiden har gått siden omsorgsovertakelsen og inntil dom i Menneskerettsdomstolen, og det dreier seg om mange år. Barndom er stjålet fra disse barn som har måttet unnvære sine foreldre og søsken. Kan vi nå få en debatt i gang om disse saker?
Jeg har sett at barnevernsspørsmål nå omtales i politiske partiers programmer, Meget bra. Dette vil motvirke barnevernets hemmelighold. De liker slett ikke å bli avslørt.
Hva synes du?
Det hele startet med at naboen parkerte seg inne mellom to biler. Vi hadde ikke noe skyld i det. Men det var slik vår sak i barnevernet startet. Det var nok en hevn fra noen i politiet som gjorde at politiet sendte bekymringsmelding. Vi har fortsatt ikke gjort noe, men har ikke noe valg. Dem gjør som dem vil, tydeligvis. Kriminelle folk.
Det er så mye alminnelig sunn fornuft i dette som Øistein Schjønsby skriver her. Søsken er en viktig faktor som ikke må undervurderes, besteforeldre det samme. Det skulle være så enkelt for en vanlig norsk borger å se dette, men alle som skriver om et flott barnevern i vårt land tror at det er konstnt rusede foreldre vi har med å gjøre. Derfor savner jeg mer åpenhet om alle saker i Norge. Det hadde foreldre og barn tjent på, men ikke de som tar gale avgjørelser. Da ville det kanskje bli nødvendig å skjerpe seg. Årene har gått for mange som er frarøvet sine barn, men det burde stoppe her. Og redde foreldre i utlandet burde føle seg trygge på å komme hjem til Norge igjen.
Det hele startet med at naboen parkerte seg inne mellom to biler. Vi hadde ikke noe skyld i det. Men det var slik vår sak i barnevernet startet. Det var nok en hevn fra noen i politiet som gjorde at politiet sendte bekymringsmelding. Vi har fortsatt ikke gjort noe, men har ikke noe valg. Den gjør som dem vil, tydeligvis. Kriminelle folk.