KJEMPER VIDERE: Svanhild og Jim Skognes kjemper for å få overta omsorgen for sønnen som ble født 4. desember 2021. – Vi ønsker å leve som en vanlig barnefamilie, sier Svanhild. Svanhild og Jim kjemper fortsatt for å få sønnen tilbake.
(Nordlys) – Det var helt grusomt å komme hjem fra Tromsø, og hit der barnerommet var pyntet og senga hans sto klargjort og tom. Det føltes nesten som om han var død.
Svanhild Jensen Skognes (43) sitter i sofaen sammen med ektemannen Jim Skognes (47). Hun klarer ikke å holde tårene tilbake når hun forteller om det personlige dramaet hun opplevde rundt den dagen, i desember 2021, da sønnen ble hentet på fødeavdelingen av representanter for kommunens barnevernstjeneste. For 20 år siden spilte hun hovedrollen i norgeshistoriens mest omtalte barnevernssak. Etter flere rettsrunder mistet hun omsorgen for to barn. Avgjørelsen var omstridt. I en utredning ble hun vurdert som psykisk utviklingshemmet, og ute av stand til å ta vare på seg selv og andre. Kommunen ble anbefalt å hjelpe henne med å utforme en søknad om uføretrygd.
Kontaktet selv barnevernet
I dag er Svanhild Jensen Skognes autorisert hjelpepleier, og ansatt i full stilling ved Gargo sykehjem i Burfjord.
I årene etter den første omsorgsovertakelsen fikk hun fire barn. Alle ble plassert i forsterhjem. Da hun ble gravid i 2021 øynet hun et håp om at hun, og mannen hun skulle gifte seg med, skulle få muligheten til å leve som en normal barnefamilie i den nybygde eneboligen ved skolen i Burfjord.
– Drøyt tre måneder etter at jeg ble gravid tok jeg kontakt med barnevernet.
Jeg hadde en forhistorie og ønsket å komme i en dialog med dem. Jeg ba om at vi måtte starte med blanke ark, og dersom de mente det var noe som talte mot at vi skulle ha omsorgen for (barnets navn), ønsket vi å motta hjelp slik at vi kunne løse eventuelle utfordringer, forteller Svanhild.
FULL JOBB: Svanhild Jensen Skognes er utdannet helsefagarbeider, og autorisert hjelpepleier. Hun er ansatt i 100 prosent stilling ved Gargo sykehjem i Burfjord.
– Innhentet av historien
Hun forteller at barneverntjenesten først tok kontakt i midten av oktober, to måneder før termin.
– De var mest opptatt av å kartlegge Jim. Han var den nye personen i familien. Han møtte opp til en kartleggingssamtale sammen med søsteren sin. Der fikk de klar beskjed om at barnevernet uansett ville ha tatt barnet dersom jeg hadde vært alene om omsorgen. Dette bekreftet det jeg fryktet, at det var historikken og fortiden som preget holdningene til de som nå skulle se på saken, sier Jensen.
– Både jeg og søsteren min ble rystet. Vi ble helt satt ut, forteller Jim Skognes.
– Vi fikk imidlertid formidlet at vi som familie var åpne for å ta i mot all den hjelp og støtte som de kunne tilby.
To representanter fra barneverntjenesten var på hjemmebesøk tidlig i november.
– Vi fikk kommentarer om at huset var fint og barnesikkert. Det var det hele. Men jeg tenker at de allerede hadde bestemt seg for hvordan dette skulle gå. Senere kom det frem at kommuneadvokaten allerede var koblet inn, og at det omtrent på samme tid var etablert kontakt med beredskapshjemmet, sier Skognes.
– Som å få en dødsdom Sønnen ble født 4. desember. Midt på dagen, 6. desember, kom to representanter fra barnevernet i Alta inn på sykehusrommet, forteller Jensen Skognes.
– Jeg hadde akkurat ammet (barnets navn). De stilte seg opp, en på hver side av senga, og leste opp vedtaket. Det føltes som om jeg fikk forkynt en dødsdom. Jeg husker at en av jordmødrene gråt.
– Vi fikk vi spørsmål om vi selv ville overlevere barnet. Det ønsket vi ikke. Vi ba en av jordmødrene om å gjøre det.
Fylkesnemda hadde gitt barnevernstjenesten medhold i kravet om omsorgsovertakelse.
Svanhild og Jim anket saken til Vestre Finnmark tingrett. Tingretten opprettholdt vedtaket om omsorgsovertakelse, men gjorde det samtidig klart at målsettingen på sikt var en gjenforening, at sønnen skulle tilbake til de biologiske foreldrene.
Økt samvær med barnet «Retten legger innledningsvis, i tråd med barnevernets standpunkt i saken, til grunn at gjenforeningsmålet ikke er oppgitt. Samtidig tilsier utfordringene ved foreldrenes omsorgskompetanse at det ikke er klart at (barnet) skal tilbake til foreldrene i løpet av kort tid Tilbakeføring på kort sikt er etter rettens syn urealistisk», heter det i avgjørelsen. For å berede grunnen for en fremtidig gjenforening besluttet tingretten at samværet med foreldrene skulle økes fra én gang per måned til to.
«Det er rettens vurdering at et omfang med ett samvær per måned ikke er tilstrekkelig til å legge til rette for en trygg og god kontakt og relasjonsetablering mellom (barnet) og foreldrene. Formålet med samvær er å etablere et utgangspunkt slik at familiebåndene mellom (barnet) og foreldrene etableres, utvikles og styrkes. Etter rettens syn lar det seg ikke gjøre å etablere familiebånd med ett treff per måned», heter det i dommen.
– Tingrettsdommen slår fast at målsettingen er at vi skal få tilbake omsorgen for sønnen vår. Vår viktigste kritikk av barnevernstjenesten er at denne prosessen går for sakte. Vi har hele tiden vært åpne for å motta all hjelp og støtte vi kan få. Vi følger også opp tilbakemeldingene vi får etter samværene med han. Når vi ber barneverntjenesten om mer hjelp, får vi til svar at de ikke har ressurser til å følge dette tettere opp, sier Jensen Skognes til Nordlys.
Får kritikk
Barneverntjenesten får kritikk i dommen fra Vestre Finnmark tingrett: «Mor tok kontakt med barnevernet i mai 2021 og opplyste om at hun var gravid. Retten fester lit til mors forklaring om at hun gjorde det for å prøve unngå å komme i den situasjon at barnevernet overtok omsorgen. Til tross for det begynte ikke barnevernet de barnevernfaglige vurderingene før i oktober 2021, og da kun kort tid før termin».
«Ved en tidligere start kunne barneverntjenesten for eksempel ha vurdert muligheten for et tilbud til mor om veiledning før fødsel, samtidig som at de kunne ha tilbudt sakkyndighet for kartlegging av foreldrenes omsorgskompetanse før fødsel istedenfor etter at omsorgsovertakelsen var et faktum. Ved det kunne også fars opplevelse av ikke å ha blitt kartlagt av barnevernet ha vært unngått. Etter rettens vurdering gir dette grunnlag for å rette kritikk mot barnevernets valg av fremgangsmåte i saken forut for akuttvedtaket», skriver retten.
– Følger ikke opp
Advokat Andreas Ihlebæk representerte familien under behandlingen i fylkesnemda og i tingretten. Han mener barnevernet har lagt for stor vekt på Svanhilds forhistorie, og ikke i tilstrekkelig grad har vurdert dagens realiteter.
– Historien ligger og kverner i bakgrunnen. Men Svanhild er nå i en annen posisjon med en annen mann ved sin side. Innvendingene mot at hun skal få omsorgen for sønnen er lite konkrete. Dermed blir det også vanskelig å få tak i hva foreldrene skal gjøre for å komme i mål med tilbakeføringsprosessen, sier Ihlebæk.
– Jeg opplever at de ansatte i barnevernstjenesten er passive i denne prosessen. Svanhild og Jim er foreldre som har en sterk motivasjon og som virkelig ønsker å jobbe konstruktivt for å oppfylle de målene som er satt. Det var også de som tok kontakt med barneverntjenesten for å få hjelp, understreker Ihlebæk.
Advokaten forteller at han og foreldrene hele tiden må purre på tilbakemeldinger fra tjenesten.
– Mitt inntrykk er at de i utgangspunktet har bestemt seg for at barnet ikke skal tilbake til foreldrene, til tross for at Nord-Troms tingrett har slått fast at dette er målsettingen. Vi har etterlyst en detaljert tilbakeføringsplan. Det tok lang tid før den forelå, sier Ihlebæk. Han mener det er et paradoks at Kvænangen kommune som arbeidsgiver har stor tillit til Svanhild Jensen som omsorgsarbeider, mens Kvænangen kommune som barnevernmyndighet har ikke tillit til at hun kan ha omsorg for sin egen sønn.
Håper på gjenforening
Nordlys har bedt barneverntjenesten om å kommentere innholdet i denne artikkelen. I en epost skriver barnevernleder Bjørg Isaksen:
– På generelt grunnlag kan jeg si at barneverntjenesten har plikt til å følge opp barn og foreldre etter en omsorgsovertakelse, jfr § 8-3 (Barnevernloven). Vi er også pliktig til å lage en plan for barnets omsorgssituasjon og oppfølgingen av foreldre og barnet. Denne planen tar utgangspunkt i Fylkesnemndas og tingrettens vurderinger og beslutningsgrunnlag, samt hva foreldrene selv opplever at de har behov for.
– På denne bakgrunn iverksettes ofte tiltak som for eksempel foreldreveiledning. Veiledningen danner gjerne videre grunnlag for evalueringer og tilbakemeldinger til foreldre. Veiledningen som inngår i planen skal være konkret og er ofte tema på møter hvor også advokat er tilstede.
– Barneverntjenesten har imidlertid forståelse for at foreldre kan oppleve denne perioden som vanskelig, skriver Isaksen.
I løpet av våren skal saken opp for fylkesnemda på nytt. Svanhild og Jim håper konklusjonen blir at sønnen kan flytte hjem til Burfjord.
– Det er dette vi har drømt om helt siden jeg ble gravid. At vi skal kunne leve som en normal familie, sier Svanhild Jensen Skognes.
Leave a Reply