Barnevernet i EMD – Kan bruke sterkere ord enn skandale

Har du meninger? Send oss din mening. Følg oss på Facebook

EMD-STORM MOT NORGE: Saken til Trude ble tatt til behandling i Menneskerettsdomstolen i desember 2015. Siden er ytterligere 34 norske barnevernssaker satt under lupen i Strasbourg. Video: Siv Johanne Seglem og Asle Hansen (Se video på Dagbladet)

­

Dagbladet: Menneskerettsjurist Gro Hillestad Thune mener Norge har sovet i timen.

– Norge har sovet i timen. Det blir feil å si at vi må lære av barnevernsdommene som er kommet fra Strasbourg i det siste, for det som er påpekt der, har vært EMD-praksis i en årrekke, sier Gro Hillestad Thune.

Hun har selv 17 år bak seg som menneskerettsdommer i Strasbourg.

I høst har Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) slått fast at norsk samværspraksis etter omsorgsovertakelse, hvor foreldre bare får noen få årlige samvær med sine barn, er i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK).

Tirsdag falt ytterligere to barnevernsdommer mot Norge i Strasbourg som understøtter dette.

– Ikke hørt

– EMD-praksis skal brukes av norske domstoler, men det har ikke vært tilfelle. Da Høyesterett i 2012 vurderte at fire årlige samvær mellom foreldre og barn er tilstrekkelig, slik Dagbladet skrev tirsdag, så var det i strid med EMK. Høyesterett har dessuten et spesielt ansvar for at norsk rettspraksis etterlever EMD-praksis. Jeg har i årevis prøvd å si at praksis i EMD er annerledes enn det vi praktiserer i Norge, men er ikke blitt hørt, sier Hillestad Thune og fortsetter:

– Selv statsministeren omtaler Nav-saken som en skandale. Ser man på forholdet mellom internasjonale forpliktelser og norsk praksis i barnevernet, kan man bruke enda sterkere ord enn skandale.

Høyesterettsjustitiarius Toril M. Øie uttalte til Dagbladet tirsdag at hun ikke kan svare på denne kritikken da «spørsmålene går inn på konkrete saker og problemstillinger som nettopp vil være tema for den kommende behandlingen i storkammer». 4. februar 2020 vil Høyesterett behandle tre barnevernssaker i sammenheng, i lys av dommene fra Strasbourg.

Hillestad Thune mener barneministeren nå bør besørge en analyse av norsk barnevernspraksis opp mot våre menneskerettslige forpliktelser.

Hun viser til NOU-en fra regjeringens eget lovutvalg som i 2016 slo alarm om at norsk samværspraksis etter omsorgsovertakelse er i strid med konvensjonen, uten at det ble tatt tak i av verken myndigheter eller domstoler.

– Ulovlig

– I Norge tar vi barn ut av familier og setter dem på venteliste. Da må beslutningstakerne være overbevist om at dette er tvingende nødvendig. Ellers er det ulovlig. Norge burde egentlig takke Strasbourg for den hjelpen myndighetene nå får til å sørge for at systemet fungerer forsvarlig, sier Hillestad Thune.

Jusprofessor Elisabeth Gording Stang ved OsloMet mener tirsdagens dommer i Strasbourg er en fortsettelse av storkammerdommen fra september i den betente tvangsadopsjonssaken til den norske barnemora Trude og omsorgsovertakelsessaken til Ken og Vibeke som falt i november.

– Et fellestrekk er at barnevernet på et tidlig tidspunkt vurderte at det skulle være en varig plassering, med påfølgende lite samvær mellom foreldre og barn, sier Gording Stang og utdyper:

– Skal dette kunne godtas, mener EMD at det må begrunnes mye bedre. EMD sier at dersom myndighetene er årsaken til at kontakten mellom foreldre og barn er brutt, så kan ikke myndighetene seinere argumentere for et tvangsinngrep, som for eksempel adopsjon, basert på den brutte kontakten. Det blir uproporsjonalt, sier professoren.

Hun påpeker videre at EMD i sine dommer mot Norge kritiserer myndighetene for å gi opp for tidlig og ikke jobbe for familiegjenforening der det er mulig ut fra et barnets beste-perspektiv.

– Slik jeg ser det, må det en praksisendring til her, sier Gording Stang.

– Lettet og glad

Advokat og partner i advokatfirmaet Elden, Nora Hallén, representerer en polsk kvinne som tirsdag vant mot Norge i Strasbourg.

Kvinnen fikk etter hvert null samvær med sønnen som ble plassert på hemmelig adresse.

– Hun er lettet og glad over å ha vunnet fram med sine anførsler. Det har vært en lang prosess. Jeg mener avgjørelsen innehar flere viktige premisser som må få betydning for behandlingen av barnevernssaker framover, både for barnevernstjenesten og domstolen. Vi vil nå vurdere hvilke rettslige skritt som skal tas overfor det norske systemet, sier Hallén.

Advokaten påpeker at EMD er tydelige på at norske domstoler må foreta en strengere vurdering av om vilkårene for langvarige plasseringer er til stede, i den grad en slik vurdering medfører at mulighetene for gjenforening oppgis.

– EMD er også i denne avgjørelsen klar på at norske myndigheter har en positiv plikt til å iverksette tiltak for å bidra til en gjenforening med biologiske foreldre. Det følger også av den norske lov om barnevern at barnevernstjenesten skal følge opp foreldre også etter en omsorgsovertakelse, herunder å jobbe for en gjenforening. Dette blir i altfor stor grad oversett av både barnevernstjenesten og domstolen, sier Hallén.

– Ikke uavhengige kilder

Videre sier hun at EMD har slått fast at domstolen må ha et bredt og oppdatert grunnlag for å fatte inngripende avgjørelser som vil medføre et brudd på familielivet.

Viktigheten av uavhengige kilder som kan opplyse retten om forhold hos både biologisk foreldre og barnet framheves, og EMD sier at opplysninger fra fosterforeldre ikke er tilstrekkelig.

– Dette er viktig, da anførsler om at fosterforeldres observasjoner og vurderinger ikke nødvendigvis gir det fulle bildet, eller er habile, gjerne oppfattes som en mistenkeliggjøring. Det må være klart at fosterforeldre ikke er uavhengige kilder om sine fosterbarn, uten at det er å tillegge dem bevisste hensikter.

Ønsker korrektiv

Barne- og familiedepartementet forsikrer om at de tar signalene fra Strasbourg på alvor.

– Vi går nå nøye gjennom dommene, i nært samarbeid med Regjeringsadvokaten, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) og fortsetter:

– Norge har tilsluttet oss Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) og EMD fordi vi ønsker oss et korrektiv utenfra der det er nødvendig. Vi jobber kontinuerlig med å utvikle barnevernet, men er samtidig klare på at mange barn og familier hver dag får god og nødvendig hjelp av det norske barnevernet, sier Ropstad.

Statsråden understreker at når EMD nå har tatt såpass mange saker til behandling innen barnevernsfeltet, tar både norske myndigheter og domstoler det på største alvor.

– Jeg har blant annet merket meg at Høyesterett i februar 2020 skal behandle fire barnevernssaker i sitt storkammer. Barnevernet er en av de viktigste og kanskje mest komplekse velferdstjenestene vi har. Barna og familiene som mottar hjelp fra barnevernet er blant de mest sårbare i samfunnet vårt. Nettopp derfor er det svært viktig at sakene blir forsvarlig behandlet og at barn og foreldre får god hjelp, sier Ropstad.

Han påpeker at barnevernssaker ofte byr på krevende og vanskelige avveininger, der hensynet til barn og foreldre må veies mot hverandre.

– Myndighetenes avgjørelser i slike saker får stor innvirkning på den enkelte familie, sier Ropstad.

Kilde

Comments

comments

Har du meninger? Send oss din mening. Følg oss på Facebook

1 Kommentar

  1. Hvorfor få ikke barnet, mamman og pappan den samme hjelpen hjemme som fosterhjem, beredskapshjem og intuisjoner får. Det betales ut fra ca 500 000,- og mer til fosterhjemmene og beredskapshjem får godt betalt og det samme gjelder institusjoner og andre private aktører!Hvorfor hjelpes det ikke med økonomisk hjelp hjemme? hvorfor får ikke familiene støtte og hjelp hjemme? Nei det har ikke regjeringen lagt inn, de har bevilget penger til barnevernet så de må ta omsorgsovertakelse for å få gitt sum pr barn og da må de frata dem sin mamma og pappa, isteden for å støtte og gi all den hjelp en familie burde få. Når det er verken er vold,rus eller rus som er problemet. Stort sette så er det ganske så uskyldige utfordringer familien har F.eks usikre nybakte foreldre,sykdom på mor eller far, mistet jobben, skilsmisse, sykt barn, trenger bolig hjelp, konflikt i familien, økonomiske problemer en periode e.l Nei dette hjelper ikke barnevernet foreldrene med hjemme!De fjerner barnet og tror problemet er løst…Nei problemet er NÅ blitt katarstoffe, familien er nå totalt havarert, det er en tortur et fengsel en skam som neste ikke er til å bære, sorgen og savnet er et helvete. Så mange tar sine liv under eller etter disse smertefulle årene, som kan vare i 1 til 20 år eller mer. Våkn opp Norge å hjelp og bry dere om hele familien! Hvorfor ingen uavhengig gransking av ALLE barnevern i Norge??? Hva gjør at dette ikke skjer? Nå har Norge fått 35 barnevernssaker opp i Europeisk menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg»EMD» hvor Norge blir dømt for store menneskerettighetsbrudd. Dette er en skam for vårt land Norge!!!

Leave a Reply

Epostadressen din vil ikke vises.


*