Jeg kjenner til mange familier i Norge som kan innbefatte seg kommentaren fra en norsk mor på slutten av denne kommentaren.
En annen norsk mor delte sin opplevelse av da hun først kom i kontakt med barnevernet (Norges barnevernssystem), på deres kontorer. Hun fant atmosfæren skremmende undertrykkende og hun følte en overveldende mengde ondskap. Hun var ikke så redd for systemet, som hun var for den negative energien som kom fra barnevernsansatte. Moren sa at det føltes rent helvete og var totalt utslitt etter bare noen minutter i rommet med barnevernets ansatte.
Norske borgere har også informert meg om at det å snakke om barnevernet i offentligheten, som på en kafé for eksempel, ikke bare er tabu, men også farlig. Det kan føre til at familien din blir målrettet, trakassert og at barna dine blir tatt bort av barnevernet. Det er ikke et demokrati, det er et «fearocracy».
Dette er kommentaren som en norsk mor nylig skrev:
«En av de mest effektive strategiene som brukes av barnevernet, er å innpode en forkrøplende frykt hos ofrene deres for å holde dem stille og for å forhindre at de kjemper for sine rettigheter og beskytter familiene på en effektiv måte.
Denne frykten lammer både hjerne og kropp, og foreldrene ender opp med å sitte i hjemmene sine og vente på at politiet skal komme og ta barna sine – selv i tilfeller der de på forhånd er blitt informert om og tilbudt hjelp til å komme seg vekk. Kombinasjonen av frykten for staten og frykten for det ukjente har en virkelig ødeleggende effekt!
Det er også i barnevernets interesse å holde befolkningen taus og holde deres aktiviteter skjult og ikke-gjennomsiktig. Frykt er en flott måte å forhindre folk i å grave etter sannheten, eller til og med diskutere deres «Barnevernstjeneste» åpent på gaten.
Så er det straffen for å snakke. Vår siste «bekymringsmelding» er det mest perfekte eksemplet man kan be om. «
Jeg kjenner meg igjen. Barnevernet truer til taushet og fabrikkerer falske dokumenter De skaper en livsløgn om foreldrene, skaper foreldre fremmedgjøring så barna tror at foreldrene ikke kan ta var på dem osv De skaper samværssabotasje med sitt spill og ofte med god hjelp fra fosterhjemmene.Barnevernet skaper frykt,sorg,savn og alt for ofte selvmord til følge av deres holdninger og fordømmelser.Grøss og gru for et land vi bor i ,som ikke ivaretar familiene og hjelper de hjemme ;O( Nå må det inn en uavhengig gransking av alle Barnevern i Norge så sannheten kommer frem og trollet kan sprekke!Norge her på vei til å blir skrekkens land som mennesker i våger å bo i lengre!Turisme kommer til å falle, når de får se hvordan Norge behandler sine medmennesker. Les bøkene Skammens historie – den norske stats mørke sider 1814-2014 av Thomas Vestgården og Stolen childhood av Steven Bennett, løp å kjøp å se hva som virkelig forgår!
Kafkaesque.
Makt korrumperer.
Og svært ofte noe helt voldsomt. Akselererer villere enn verst.
Når makt-eksekutørene ser at de alltid svakere ofrene sparkes overende.
Og blir liggende. Urørlige – og ufarlige.
Uten lenger evne og mulighet til eget forsvar.
Historien bare flommer over av selv-beskrivende eksempler.
Fra den lange urtiden.
Deretter US Commander William Calley (My Lai).
Helt fram til US-Hero Eddie «Blade» Gallagher på militær-lasarettet.
Med kniv, heroisk mot og tapperhet, og en 15-årig allerede langt inne i døden.
Og da, bifallt, strongly approved by his Great President.
Hos oss, i egen rosenhave:
BARNEVERNET i fullstendig fri, løssluppen og selvstyrt dressur. Her med all makt.
Over familier, barn. Senge-kameraten Fylkesnemnda.
Sleike-sakkyndige på håpefullt engasjement-vent.
Doms-organene med håp om en fredelig julaften.
Kameraderi-kolleger i enhver etat og retts-profesjon.
Det fag-kvalitative skamvettet er her fordunstet. Helt borte vekk.
Tilbake ligger et degenerert samfunn.
Og som ikke er i stand til selv å innse hvorfor.
Fullstendig kvalt i sitt eget nedarvede, vel-gjødslede og seige selvskryt.
Fullstendig uten evne til å stille de helt vanlige krav om habilitet. Fag-dyktighet. Objektivitet. Løfte blikket. Snu seg helt rundt. Skaffe seg et vidsyn.
Uten de mentale forutsetninger til å innse – hvor til de grader –
den stillferdige, skjulte, vennskaps- og kollega-korrupsjonen
har stengt av enhver tilførsel av fornuft, kritikk (evaluering liksom)
og selv-erkjennelse.
Håpet kan da ligge i at dette oppblåsbare og forvokste EGO-landet
blir underlagt 200-årig rettslig jurisdiksjon.
Ved da gjerne et vanlig funksjonelt shithole-land.