Du er her
Hjem > Nyheter > Barnevernet splitter familier

Barnevernet splitter familier

Merete Nykrem er opprørt over saker hun har vært meddommer i, og forteller at hun ikke lenger kan være stille om situasjonen.

-Jeg har sett utslåtte foreldre som kjemper for barna sine. Barn som har blitt nappet ut av familien på en brutal måte, uten at foreldrene har noe å stille opp med. De står avkledd igjen og bruker sine siste krefter til å opptre uten lyte som det forventes inne i en rettsal. Det sier Merete Nykrem.

Hun er mangeårig meddommer i Sunnmøre tingrett og Frostating lagmannsrett.   Merete Nykrem tar nå et oppgjør med hvordan rettsvesen og barnevern splitter familier.
– Som meddommer i tingretten eller medlem i Fylkesnemnda har min stemme like mye å si som fagdommeren og den sakkyndiges.  Men det er ikke slik jeg oppfatter det når vi har diskutert saker på bakrommet, forteller Nykrem.
– Når det gjelder norsk barnevernslov er mange av avgjørelsene basert på skjønn. Foreldre står uten rettsvern, mener meddommeren.
Mer erfaring nå

Merete Nykrem gikk nylig på en ny fireårsperiode som meddommer.  Hun meldte seg som meddommer ut fra ren samfunnsinteresse, og ble plukket ut til å representeres som «en likemann».  Etter den siste barnefordelingssaken hun var meddommer i, ble hun betenkt på å gå på en ny periode.

– Etter den siste saken tenkte jeg at dette makter jeg ikke. Jeg kunne ikke forstå urettferdigheten! Jeg kan selvsagt bare snakke fra sakene jeg har vært i. Min erfaring er at de sakkyndige kanskje har gått litt ut på dato i måten de vurderer på. Det er i stor grad den sakkyndiges rapport retten har å lene seg på, så den må være nyansert. Men etter mine erfaringer er den vinklet til barnevernets fordel, sier hun.

Nykrem understreker at hun ikke kjenner til alle sakkyndige. Meddommeren ser behov for en snuoperasjon i det norske barnevernet i dag. Hun ønsker å erstattet det med et familievern, for å få slutt på å splitte og rive opp familier som står i sårbare situasjoner.
– Det må en holdningsendring til for å snu denne utviklingen. Hadde barnevernet kikket inn i mitt til tider kaotiske hjem når det stod på som verst både ved samlivsbrudd, skilsmisser, død og kriser,  hadde de nok lurt på hvor de skulle begynne for å få orden i rekkene, deler Merete Nykrem, og legger til:
–  Noen sår sitter vi igjen med. Men hadde noen splittet oss i tillegg, da hadde jeg ikke hatt så mye å kjempe for.
Ble politiske engasjert 
Engasjementet har gjort Merete Nykrem politisk aktiv, og representerer Partiet De Kristne.
– Det er det partiet jeg føler stemmer mest overens med det jeg tror på, sier hun om partivalg.
Fra starten av hennes forrige periode som meddommer, kan hun huske at hun var svært ydmyk i rollen.
– Men etter en stund innså jeg at jeg er jo der for å ha påvirkning, jeg også. I den siste saken prøvde jeg å nå frem med mine synspunkter ut ifra mammahjertet. Men jeg opplever at fagpersoner ofte er støpt i samme skeia og forstår ikke « ikke-fagspråk», sier hun.
 
Sterke biologiske bånd
Nykrem viser til de biologiske båndene i en familie.

– Staten eier ikke barna våre og familien må få tilbake sin rettmessige plass i samfunnet. Familie er mer enn mamma og pappa, det er tanter, onkler, besteforeldre, agape, kjærlighet, konflikter, sårbarhet, trygghet, rammer og grenser, og ikke minst en uvurderlig plattform for livet som ligger foran.

Meddommeren skiller mellom psykologiske og biologiske foreldre. De førstnevnte er dem som kan gi barn god kognitiv og emosjonell utvikling etter at «overivrige pedagoger og sakkyndige har levert rapporten som dømmer mor og far ned i søla.»
– Mener du at alle barn har det best sammen med sine biologiske foreldre?
– Nei, det mener jeg ikke, det er selvsagt forhold som barn ikke er tjent med å vokse opp i. Men det biologiske
prinsipp må styrkes og ikke svekkes. Det må jobbes for at flest mulig kan forbli med sine foreldre. Det er ikke tvil i mitt hjerte om det! sier den engasjerte meddommeren.
Det biologiske båndet fra foreldre til sine barn bør ivaretas i langt større grad enn dagens situasjon, mener Merete Nykrem, etter en periode som meddommer.

Lovverket avgjør

– Barneverntjenesten sitt utgangspunkt er at det i de fleste tilfeller er best for barn å vokse opp med sine foreldre.
Konstituert barnevernsleder i Ålesund, Venke Brandshaug, forteller at barneverntjenesten tilbyr familier frivillig hjelpetiltak. Saker som blir fremmet for Fylkesnemnda har ofte hatt tilbud om frivillige hjelpetiltak.

Mange familier mottar frivillig hjelpetiltak fra barneverntjenesten over flere år.  Barneverntjenesten har mulighet til å pålegge hjelpetiltak.

Barneverntjenesten har samarbeid med ulike instanser.  Dersom det er slik at barneverntjenesten har besluttet å fremme sak om omsorgsovertakelse er det Fylkesnemnda som avgjør om vilkårene er oppfylt. Saken kan eventuelt ankes videre til Tingretten som i noen tilfeller oppnevner sakkyndig.
– Det er lovverket som avgjør, og ved en omsorgsovertakelse er det avdekket alvorlige mangler ved den daglige omsorgen. Det er barn som lider alvorlig overlast ved å fortsette å bo sammen med sine foreldre, forteller Brandshaug videre.
At omsorgsovertakelser involverer mange følelser, ligger i sakens natur. Dermed vil uenigheten være stor.
– Det vondeste en forelder kan oppleve er å miste omsorgen for barnet sitt, mot sin vilje.  I disse sakene er barneverntjenesten sitt mandat å ha fokus på barnet.
– Hovedfokuset til barneverntjenesten er først og fremst å tilby familier hjelpetiltak.

Comments

comments

Top
Translate »