RETTSSAK: To av barna til Svanhild Wergeland (til venstre) ble satt i fosterhjem i 2003. Nå skriver faren Jan Helge Jensen (til høyre) bok om saken. Bildet er fra 2003. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / SCANPIX
– Barnevernet var tidleg inne i denne saka med bekymringar på grunn av barnemora sin livssituasjon, særleg på grunn av sambuaren hennar, seier advokat Ulf Hansen. Han viser til fylkesnemnda sitt vedtak, og hevdar at rus, vald og truslar i heimen var mellom årsakene til at tobarnsmora blir fråteken ungane sine.
– SLUTT Å AMME: Barnevernet har oppfordret Svanhild Kristine Jensen (23) til å slutte å amme Ella Regine (fem måneder) fordi hun skal i fosterhjem. – Forferdelig ydmykende, sier Jensen.
Foto: KAJA BAARDSEN
Evnene var årsaka
– Vald, trugsmål og rus hadde ingenting med fylkesnemnda si avgjerd å gjere, seier Harald Høgseth, advokat for den 24-årige barnemora.
– Desse påstandane er feilaktige. Saka vart brakt inn for nemnda av to grunnar. Det eine var mistanke om omsorgssvikt, noko nemnda avviste. Sambuaren sitt rusmisbruk vart også nemnt, men vart avvist av nemnda. Det avgjerda er bygd på, er ei vurdering av framtidig omsorgssvikt på grunn av barnemora sitt evnenivå, seier Høgseth.
– Ville hjelpe tidleg
Barnevernet var bekymra for mora heilt frå ho fødde det første barnet, seier advokat Ulf Hansen til Her og nå.
– Barnevernstenesta foreslo allereie då eit opphald på ein mødreheim for å betre omsorgskompetansen hennar. Barnemora valde å ikkje ta imot, ei avgjerd ho tok i samråd med sambuaren. Ho har avslått tilbod om vegleiing, heimekonsulent, avlastning og hjelp til å finne sin eigen bustad, og det var så vidt vi fekk henne til å ta imot barnehagetilbod. Då ho vart gravid igjen, vart barnevernet endå meir bekymra, seier Hansen.
Er flytta
Den tidlegare sambuaren er no flytta ut. Men ifølgje Hansen har dette ikkje fått verken barnevern eller fylkesnemnd til å endre syn.
– Den nye busituasjonen hennar oppstod ei veke før fylkesnemnda tok si avgjerd. Det vart då reist spørsmål ved om barnemora ville halde fram med å vere åleine, seier Hansen, som hevdar nemnda slutta seg til barnevernet. Dei meinte at faren ville oppsøke barnemora igjen, og at vald- og rusproblema ville halde fram.
– Det var fare for at faren framleis vil vere på banen, ja, seier Hansen.
– Berre spekulasjonar
– Dette er rein spekulasjon. Det er ingenting i denne saka som tyder på at den tidlegare sambuaren ville gjere noko mot familien. Det som kanskje var problemet, var at han var oppfarande og kanskje vart oppfatta som aggressiv mot det offentlege, mellom anna barnevernstenesta. Men heime var det ingenting som tilsa at oppførselen hans skulle vere skadeleg for nokon, seier Harald Høgseth.
Omsorgsovertakelsen ble opprettholdt i tingretten, lagmannsretten, og i høyesterett. Hun skiftet advokat til Stabel og vil anke saken til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (2004)
Siden da har Svanhild Jensen blitt Svanhild Wergeland. Hun er utdannet hjelpepleier og har fått to nye barn.
– Det er bra at faren min skriver bok om saken. Jeg håper den kan hjelpe andre. Jeg føler jeg har motbevist det barnevernet sa den gangen. De to nye barna bor hos meg. Jeg jobber, betaler regningene mine, lever stabilt og stiller opp for ungene mine, sier hun til Klar Tale.
Nå er det på ny debatt om barnevernet. En gruppe ønsker at det tenkes mindre på hvem som er biologiske foreldre når barnet er i fosterhjem. Det skal heller legges vekt på hvem barnet knytter seg til. De vil også at det snakkes raskere om adopsjon for de minste barna. Utvalget om det biologiske prinsipp i barnevernet ga i forrige uke en rapport til regjeringen.
Svanhilds far Jan Helge Jensen kjempet sammen med datteren den gangen. Nå vil Jensen fortelle sin historie i en ny bok.
Flere ganger i året setter han seg i bilen. Jensen kjører 38 mil for å hente barnebarna sine. Datteren Svanhild og resten av familien får noen dagers samvær. Så må barna tilbake til fosterhjemmet sitt.
– Vi har aldri fått feire jul eller påske sammen. Det er sårt, sier han.
Omtrent 12.500 barn i Norge er tatt bort fra hjemmene sine. Jensen og datteren har levd uten de to barna siden barnevernet kom i 2003.
– Det var veldig hardt. Vi mistet to barn. Det ligger der hele tiden. Nå vil jeg fortelle min historie i en bok. Det er flere ting som ikke har kommet fram. Jeg vil ikke henge ut noen. Men jeg er opptatt av debatten rundt barnevernet, sier Jan Helge Jensen.
Han ønsker flere endringer i barnevernet. Saken har allerede fått følger, mener han. Barnevernet har endret flere rutiner og blitt mer åpne. Flere personer sjekker arbeidet som er gjort. Når sosionomer utdannes, lærer de om Svanhild-saken.
– Barnevernet bør kunne vurdere på ny om barna skal tilbake når de er større. Flere kan ha et sterkt nettverk av folk rundt seg, mener han.
Men gruppa skriver i rapporten at det er viktigst hvem barna er knyttet til.
– Barnevernet må jo bruke skjønn. Men de bør se på familien først. Hvis det blir lettere å adoptere fosterbarna, blir det vanskeligere for foreldrene å få barna tilbake. Folk kan jo endre seg, sier Jensen.
Han mener at nær familie bør vurderes som fosterhjem først. Besteforeldre bør også kunne få rett til eget samvær med barnebarna, mener han.
Svanhilds barn er nå 10 år og 12 år gamle. Den eldste har spurt hvorfor de to minste barna får bo hos mamma, og ikke hun.
– Det er sårt å snakke om det. Vi prøver å bruke tiden vi har sammen til positive ting. Vi drar på fine turer. Men det er trist når de drar igjen, sier den nå 32 år gamle kvinnen.
I 2010 ble rundt 500 barn og unge flyttet fra foreldrene sine. Det viser tall fra Barne-, ungdoms- og familietaten (Bufetat) og Statistisk sentralbyrå (SSB). Bufetat kan ikke si noe om Svanhild-saken direkte. Men avdelings-direktør Marit Gjærum sier at barnevernet har blitt mer åpne om hvordan de jobber. Barnevernet i Kvænangen kommune sier de vet om at Jensen planlegger å gi ut bok. Men de vil ikke si noe om saken.
Jensen skal ha ferdig boka litt senere i år. Han håper på ny debatt. Men han har også en annen grunn.
– Vi vil vise de to barna at familien har gjort alt den kunne, sier han.
Dette er Svanhild-saken:
I 2002 og 2003 skrev pressen mye om Svanhild-saken i Troms. Årsaken var at barnevernet ville ta de to barna fra Svanhild Jensen. Den da 23 år gamle Svanhild gjorde det dårlig på en IQ-test. Den skulle måle hvor smart hun var. Testen ble tatt mens Svanhild var gravid og stresset. Psykologen mente at hun var psykisk utviklingshemmet. En ny test tatt senere viste normal IQ.
Ifølge Svanhilds familie mente psykologen at hun ikke ville takle å arbeide og lære ting. Hun ville ikke kunne hjelpe barna med lekser og følge dem opp bra nok. Det fortalte familien til Svanhild til pressen. Barnevernet hadde plikt til å tie. De kunne ikke si noe om hva de hadde vurdert i saken.
Barna havnet i fosterhjem.
Svanhild forsøkte å få barna tilbake gjennom flere rettssaker. Hun lyktes ikke.