VGs artikler om «barnevernsmotstandere» oser av enøyd mistenksomhet.
Av GRO HILLESTAD THUNE, menneskerettsjurist
VG og Faktisk.no har i lengre tid kjørt en høyt profilert artikkelserie under vignetten «Barnevernmotstandere».
Med pressens samfunnsoppdrag som sentral statsmakt virker dette som en ujournalistisk kampanje mot samfunnskritikk.
Artiklene oser av enøyd mistenksomhet og fiendtlighet mot Rune Fardal, en mann som faktisk forsøker å være et korrektiv og en bidragsyter i arbeidet for å kvalitetsforbedre barnevernets behandling av barn og familier.
Alle nyhetsredaksjoner bør vite at staten og kommunene begår et stort antall menneskerettsbrudd mot barn og at det er en akutt og viktig samfunnsoppgave å få barnevern, psykiatri, skole, politi og domstoler til å slutte med disse menneskerettsbruddene.
De fleste har sikkert fått med seg at barnevernet har mange mangler og svakheter som må rettes på. Jeg tror folk også vet at den viktigste måten å forbedre seg på, er å lytte til kritikk og lære av egne og andres feil med et åpent sinn.
Les alle VG og Faktisk.nos artikler om barnevernmotstanderne her.
Det færre trolig er klar over, er at barnevernssektoren verken vil eller kan lære av egne feil. Barn-, ungdom- og familiedirektoratet (Buf-direktoratet) og Barne- og familiedepartement, som har det øverste ansvaret for det kommunale og statlige barnevernet, møter de fleste som ønsker å fremme kritikk eller forslå forbedringer med stengte dører. Hersketeknikker og maktspråk er ikke ukjent.
I en e-post som ikke var ment for offentliggjøring omtalte en av toppene i Buf-direktoratet jusprofessor Bente Ohnstad og hennes kollegaer som «Bente og banden hennes!» Det sier noe om ukultur helt til topps i barnevernssektoren.
Les også Politiet har siktet Rune Fardal
Også vi andre som arbeider for et forstandig, barnevennlig barnevern, blir forsøkt stemplet som barnevernsmotstandere og barnevernshatere. Betegnelsene stempler oss som samfunnsfiender – folk som kjemper mot at barn skal få riktig og kompetent hjelp.
Dette er mitt poeng: Når VG lager en serie med det åpenbare formål å henge ut en barnevernskritiker, er det ikke barnas interesser dere ivaretar. Det dere støtter, er statens og norske fagmyndigheters avsporing og demonisering av legitim samfunnskritikk mot systemfeil som i årtier har ødelagt livet og helsen til tusenvis av barn.
Dere som har til hovedoppgave å avsløre maktmisbruk, inkompetanse, sløsing, korrupsjon og feilbeslutninger i statlig og kommunal virksomhet, bidrar med serien om barnevernsmotstanderne til det stikk motsatte. Dere går maktens ærend.
Jeg skulle ønske at VG og resten av pressen ville sette søkelyset på de statlige og kommunale myndighetene som i årevis har avvist og avsporet kritikk fra folk som har sett skyggesidene ved barnevernets behandling av barn og som reagerer med rettferdige harme over statlig og kommunal urett mot de sårbare barna.
Les også Fardal ut mot kritikk: Målet er antagelig å få meg i fengsel
Staten og kommunenes behandling av barn, ikke bare i barnevernet, preges av selvrettferdighet, motstand mot kritikk, mot læring og forandring, 123 år etter at verdens første barnevernlov trådte i kraft.
Det fins neppe et menneske her i landet som mener at det offentlige ikke skal hjelpe barn som utsettes for vold og andre alvorlige overgrep i hjemmet. Men barnevernets omsorgssvikt og barnevernsbarns rusmisbruk, selvmord, mord, overgrep og ildspåsettelser er en nasjonal tragedie som fortsetter og fortsetter.
VGs bidrag til å mistenkeliggjøre oss som forsøker å avsløre hva som faktisk foregår ved å stemple oss som barns fiender, som barnevernsmotstandere, er svært provoserende. Hva med å kalle oss maktkritikere?
Og hva med å akseptere at mye av kritikken mot barnevernet kommer fra personer som faktisk vet hva de snakker om på grunn av sin fagkompetanse og lange erfaring?
Leave a Reply