Økningen av akuttplasseringer av barn er blitt belyst i flere aviser den siste tiden. Flere har forsøkt å forklare hvorfor denne økningen har skjedd. Vi vil si litt om hva vi advokater i økende grad ser i disse sakene.
Av advokat Tore Høyer ADVOKATSAMARBEIDET SJØDIN MELING OG CO. og advokatfullmektig Evelyn Egeli, ADVOKATSAMARBEIDET SJØDIN MELING OG CO.
Slik er gangen i en akutt-sak i barnevernet:
- Et barn uttaler noe som skole- eller barnehageansatte fanger opp. Det kan være barnet sier at det har blitt slått, eller at mamma og pappa har gjort noe annet som ikke er greit. Det samtales med barnet om uttalelsen i noen timer, dager eller uker før en bekymringsmelding blir sendt til barnevernet.
- Barnevernet snakker ofte med barnet før eller samtidig som de planlegger et akuttvedtak. Ofte skjer dette i samarbeid med politiet. Dersom barnevernet vurderer at det er en mulighet for at det har skjedd noe ulovlig, politianmeldes forholdet også på dette tidspunktet.
- Barnet blir hentet på skolen eller i barnehagen, samtidig som foreldrene får beskjed om det som nå skjer. Siden det som regel er foreldrene vi representerer, dreier dette innlegget seg om deres situasjon og ikke barnets. Det er åpenbart at situasjonen som nå beskrives også oppleves svært vanskelig for barnet.
- Foreldrene er som regel i møte med barnevernstjenesten samme dag som barnet ikke kommer hjem. I møtet får de utlevert et vedtak om akuttplassering. Vedtaket er gjerne kortfattet, og består for det meste av en standardtekst og lovhenvisninger. Foreldrene kan klage, og akutt-saken skal da behandles i fylkesnemnda, som er førsteinstans for barnevernssaker.
- Barnet har på dette tidspunktet som regel bare vært til ett avhør hos politiet, eller så har de ennå ikke vært i avhør. Uansett hva faktiske forhold er, har foreldre svært liten sjanse for å få barnet sitt hjem igjen på dette tidspunktet, for man vet for lite om hva som faktisk har skjedd. Dette er begrunnelsen som går igjen.
- Etterforskningen av saken fortsetter. Vedtaket om akuttplassering blir opprettholdt av fylkesnemnda. Saken ankes videre til tingretten. Før saken blir behandlet i tingretten har barnevernet imidlertid bestemt at de vil gå for en omsorgsovertakelse. Barnevernstjenesten har da forberedt en ny sak og sendt denne til fylkesnemnda.
Straffesak parallelt
Det skal kreves mye for å få overtatt omsorgen for et barn. Vår erfaring som advokater er imidlertid at det ikke kreves så mye ved bruk av denne metoden. Vi kaller metoden en felle. For man har et usikkerhetsmoment; en straffesak som fremdeles er under etterforsking. En vet derfor ikke om foreldrene vil bli dømt for vold, overgrep eller andre lovbrudd, eller om straffesaken vil bli henlagt for eksempel etter bevisets stilling eller som intet straffbart forhold.
I barnevernssaker holder det med sannsynlighetsovervekt for at foreldre skal bli funnet skyldige. I barnevernssaker er det altså ikke slik at all rimelig tvil skal komme tiltalte til gode. Hvor sannsynlig det skal være at barnet har blitt utsatt for noe, beror også på hvor alvorlige anklagene er. Det vil si at anklager om overgrep bare trenger å være ganske sannsynlige.
Foreldre taper ofte i saken om omsorgsovertakelse også.
Mentalisering
En av grunnene vi ofte ser er at foreldre i liten grad tar innover seg det barnet har sagt at har skjedd. Et ord som man ser i mange av disse avgjørelsene, er mentalisering. Dette er et ord, eller begrep, de færreste foreldre kjenner til, eller vet hva innebærer, før de sitter i samtale med barnevernet.
Foreldrene må forstå hvorfor barnet sier det det sier. Foreldre må leve seg inn i barnets opplevelse av situasjonen. Om barnet sier at det har blitt slått – ja, så har barnet opplevd noe slik. Underforstått: Barn sier ikke noe som er usant.
Vi vil be barneverntjenesten mentalisere følgende:
Se for deg en forelder som ikke har utsatt barnet for vold, men som blir anklaget for det. Hvordan skal den forelderen få barnet sitt tilbake, uten å samtidig erkjenne straffskyld?
For det er dette som i mangfoldige rettssaker i fremtiden vil bli brukt mot foreldrene, selv om straffesaken på det tidspunktet er henlagt av politiet. Foreldrene nektet jo for at de hadde utsatt barnet for vold. Da kan de heller ikke få barnet tilbake. Barnevernet mener jo fortsatt at foreldrene er skyldige.
Vi vil gi all ære til barnevernet for at de ivaretar barn som trenger hjelp. Samtidig må vi imidlertid våge å spørre om det barnet sa til læreren sin virkelig er sant.
Har du meninger? Send oss din mening. Følg oss på Facebook!
Leave a Reply