av Sebastian Sarbu
Barnevernssaken til Bodnariu familien avslører et skadelig transnasjonalt Mafia system som i praksis opererer i et ingenmannsland , med en viss grad av involvering av den norske stat på visse nivåer.
Norge har ikke riktige lover innen familie og barnevern. Det er myndighetene som har ansvaret for handlingsmønsteret for håndteringen i denne saken, også måten å håndtere informasjon, for det er ingen offentlig rapport om denne saken. Det er klart at de nordiske landene er et mål for intern og internasjonal organisert kriminalitet som , ved å utnytte et misbrukt barnevern, underminerer familier med den hensikt å endre statens struktur . De liberale og givende lovene i dette landet og autonomien av enkelte institusjoner representerer en sårbarhet for den norske stat, som direkte eller indirekte oppfordrer visse nivåer av radikal agenda til undergravende grupper som dermed virker mot nasjonal suverenitet, fordi de er koblet til transnasjonalt organisert kriminalitet og, ganske sannsynlig, også til internasjonal terrorisme.
Det må sies at denne barne-politikken er lovlig menneskehandel, og barnevernet burde oppløses eller helt omorganiseres i henhold til ny lovgivning.
Kontrollmekanismer og lover er nødvendig innen barnevernet. Det er klart at et barn ikke kan bli tatt bort fra sine foreldre for foreldrenes angivelige krenkende adferd. For alt dette må det være lovlig bevis som skal legges fram i retten i løpet av en rettferdig rettssak hvor å miste foreldrenes rettigheter, det være seg farens eller morens etter en rapport fra en sosialarbeider og en offentlig tilgjengelig rapport, bør være det mest alvorlige mulige tiltak som staten kan utføre.
Å oppmuntre et barns rettigheter og valgfrihet kan vise seg å være farlig. Barnet burde kun bli sendt til et barnehjem/fosterhjem eller få medisinsk hjelp ved påvist misbruk. Dessuten er det ingen traktat eller avtale mellom Romania og Norge om bilaterale internasjonale adopsjoner.
Norske myndigheter er for tafatte og det favoriseres på visse nivåer spredning av offentlig maktmisbruk og moderne former for utnytting, også ved å anvende visse lover.
Vi må overføre, sammen med de ansvarlige elementer av det norske samfunnet, følgende melding: «. Ikke forveksle Norge med den islamske staten» Barnevernet er Norges islamske stat, en enklave hvilke regler ikke er i henhold til gjeldende lover, og som er umulig å kontrollere med lovlige midler eller ved hjelp av institusjonelle instrumenter. Dessverre har disse fremgangsmåtene en tendens til å bli generalisert. Vi kan ikke kalle det «en autoritet» siden det er en helt desentralisert institusjon i funksjon som regjeringen ikke kan gripe inn i. Det er uakseptabelt at en institusjon som har så mange oppgaver er helt desentralisert og fungerer som en form for privat makt.
For en balansert tilnærming, la oss nevne at:
1. Effekter ikke kan sees atskilt fra den primære årsaken. Den primære årsaken var en «kristen sang», som ble tolket av rektor som «kristen indoktrinering». Etter å ha sett konsekvensene, trakk hun klagen og nektet ethvert samarbeid med barnevernet.
2. Det er en forskjell mellom disiplin og fysisk mishandling. Barna har ikke blitt misbrukt i det hele tatt, noe som ble dokumentert av medisinsk eksaminering.
3. Norske lover forbyr enhver form for fysisk korrigering. Avgjørelsen var likevel fornærmende fordi, ifølge lovverket, foreldrene burde vært gitt rådgivning i starten, og det skulle ha vært slik at kun i etterkant at barna kunne ha blitt tatt bort. Det er ikke denne organisasjonens første overgrep.
Det er et visst lovgivende tomrom i dette feltet i Norge. Norske lover er mangelfulle. Barnevernet blir ikke kontrollert av noen, ikke engang av etterretningstjenesten, men dette har endret seg i det siste. Organisasjonen er tungt finansiert, organisasjonen må undersøkes … Mangelen på åpenhet i denne saken er skremmende. Noen ansatte har spredd informasjon om spesielle økonomiske interesser uten at noen tar varsel.
Etter mitt syn må EU gripe inn i denne saken. EU-kommisjonen har allerede blitt varslet. Det er for første gang at norske myndigheter har innrømmet at norske lover er mangelfull og at lovverket tilpasses EUs normer er nødvendig. Vi jubler for denne tilnærmingen, slike rettferdige og moralske innsatser.
Samordningen med EUs institusjoner er like nødvendig for å identifisere det mest ønskelige forløpet av handlingen og de påfølgende løsninger. Romania støtter beskyttelse av barn og familie og er mot enhver religiøs forfølgelse eller sosial fremmedgjøring.
Fritt oversatt fra armoniamagazineusa.com
Leave a Reply