» Hjelpetiltak blir ordnet slik at de er på vei til omsorgsovertakelse, det finnes ingen individuelle hjelpetiltak, det har de ikke kompetanse til, Etter den nye barnevernstjesteloven er det en absolutt forutsetning at alle mulige hjelpetiltak skal være prøvd før en reiser sak om omsorgsovertagelse.
Ofte ser man imidlertid at barnevernet hevder at omsorgsevnen er for dårlig til at slike tiltak vil virke og derfor unnlater å sette inn nødvendige støttetiltak.
Det er viktig å merke seg at barnevernet (og barnevernstjenesteloven) definerer hjelpetiltak som noe i retning av tiltak som “er til barnets beste”. På denne måten blir både overvåking (såkalt “tilsyn”) og omsorgs-overtagelser av kortere eller lengre varighet definert under begrepet “hjelpetiltak”.
Hjelpetiltak slik det her blir definert er altså ikke det samme som støtte og hjelp til foreldrene slik at de vil kunne mestre omsorgen for barnet.
Andre såkalte hjelpetiltak kan være:
° Plassering i mødrehjem.
° Avlasting ved helgeforeldre, plass i barnehave o.l.
° Veiledning av forskjellig art.
Legg merke til at listen over hjelpetiltak ikke er lang, og at det kan stilles spørsmål ved den positive effekten av flere av tiltakene. Legg dertil merke til at samtlige tiltak også har sterke elementer av kontroll og overvåking.
De fleste av barnevernets hjelpetiltak består i at foreldrene skal ha minst mulig kontakt med barnet (barnehage, helgeforeldre o.l.). Dersom barnet, trass i den manglende eller minimale kontakten med foreldrene, viser tegn til “feilutvikling”, blir det påstått at dette skyldes foreldrene. Det reises da sak om omsorgsovertagelse. Hjelpetiltakene som barnevernet setter inn, er svært ofte så lite målrettet og effektive at det bare er et tidsspørsmål når barnevernet går over fra hjelpetiltak til omsorgsovertagelse.
Både barnehager og helgeforeldre kan pålegges rapporteringsplikt til barnevernet. Dette vil i regelen oppleves som en belastning og psykisk stressfaktor av foreldrene, noe som igjen minimerer verdien av tiltakene. For enkelte foreldre kan noen av disse tiltakene i visse situasjoner være direkte skadelige og negative, slik at de i seg selv kan føre til nedsatt “omsorgsevne”.
Det må derfor undersøkes om “hjelpetiltak” innsatt av barnevernet har vært medvirkende til foreldrenes påståtte “dårlige «omsorgsevne»:»
http://www.barnasrett.no/handbok.htm
Les mer om barnevern her
Orginal artikkel av May- Harriet Seppola og JK
Leave a Reply