Mange fedre som ikke lenger ser sine barn, forteller om en voldsom eskalering av konfliktnivået etter samlivsbrudd – akkurat som i Sverige. Derfor må barneloven endres igjen, skriver artikkelforfatteren.
Av Arne Børke, leder Mannsforum
I 2017 ble barneloven i Norge endret. Regjeringen var åpenbart ikke fornøyd, og har tatt problemene med dagens barnelov alvorlig ved at de, i Jeløya-erklæringen, vedtok at det skulle nedsettes et utvalg for å legge frem forslag til en ny og moderne barnelov.
Utvalget startet sitt arbeid i mars, og allerede er debatten i full gang:
Motstanderne gjør sitt beste for å svartmale potensielle konsekvenser av en endring av dagens lovverk som vil sikre barn god kontakt med begge sine foreldre i større grad enn i dag. De sier de ikke vil ha en ordning som fører til flere konflikter og flere rettsaker. Samtidig er de mangeårige forsvarere av dagens system som har ført til nettopp det!
De vil ikke ha et lovverk som sender foreldrene ned i skyttergravene. De frykter flere konflikter og flere rettsaker. På 90-tallet var det ca. 1200 barnefordelingssaker hvert år som nådde rettsystemet. I dag er tallet 2700!
Med dagens lovverk.
Sverige har hatt delt bosted i 20 år, og forskningen til den svenske forskeren og barnepsykologen Malin Bergström viser at barn som vokser opp med bare én forelder (som regel mor) er overrepresentert på alle indikatorer over mistrivsel i oppveksten som svake skoleresultater, skolefrafall, rus, vold, kriminalitet angst og andre psykiske problemer, i forhold til barn som er vokst opp med begge foreldrene hjemme, eller med delt bosted.
Men samtidig ble det i Sverige gjort en betydelig endring i 2006. Konfliktargumentet ble da innført i stor grad på samme måte som i det norske lovverket. I forkant av denne lovendringen lå antall saker i svensk rettsvesen på under 2000 saker, mens det i løpet av noen år etter lovendringen økte til over 6000 saker.
Vi snakker om en økning på hele 237% fra 2006 til 2017. Dette er tall det er svært vanskelig å se bort fra, selv om det er akkurat dette norske forskere velger å gjøre når de bruker konflikt som argument mot delt bosted.
Som aktive i Norges største organisasjon for gutter, menn og fedre , så har vi kontakt med mange fedre som ikke lenger ser sine barn. Mange av disse forteller om en voldsom eskalering av konfliktnivået etter brudd. En økning i konfliktnivået som var helt uønsket fra deres side. En konfliktøkning initiert av dagens lovverk hvor retten er nødt til å velge en A- forelder og en B-forelder.
Lovverk som stimulerer til posisjonering og konflikt om foreldrene ikke blir enige etter brudd. Påstander om psykisk og fysisk vold, voldtekt eller misbruk av barna er ikke uvanlig i forsøk på å skyve far ut av barnets liv, og hele 34 prosent av alle barnefordelingssaker innholder i forskjellig grad slike beskyldninger.
Spesielt interressant er det å merke seg hva som kommer frem i rapporten fra Bufdir om vold mot menn . Der beskrives en særegen form for vold, nemlig omsnuing av voldsforholdet. Kvinner snur om på virkeligheten ved å fortelle omverdenen at det er de som er utsatt for vold. I barnefordelingssaker der denne dynamikken oppstår ender dessverre barnet ofte opp med den minst egnede omsorgspersonen.
Dette er en type manipulasjon som sakkyndige og dommere i liten grad i dag greier å avsløre. Grethe Nordhelle har tidligere uttalt at dette skjer så ofte at det er å betrakte som systemsvikt. Dette kan Mannsforum som organisasjon bekrefte. Svært mange av våre medlemmer forteller historier med påfallende store likheter som samsvarer med det vi kan lese i Bufdirs rapport om vold mot menn og Grethe Nordhelles beskrivelser av manipulering i barnefordelingssaker.
Mannsforum mener dagens lovverk gir for stort rom for dømming basert på personlige preferanser, og sammen med en fortsatt meget tilstedeværende morspresumpsjon i holdningene hos de som dømmer, er dette en kombinasjon som desverre alt for mange barn er offer for i dag. Barna ender som en pakke hvor ingen av partene vil dele, med det resultat at pakken blir ødelagt i kampen om å kjempe til seg alt.
I forkant av lovendringen i Sverige lå antall saker i svensk rettsvesen på under 2000 saker, mens det i løpet av noen år etter lovendringen økte til over 6000 saker. Kilde: Svenska Domstolverket lovverk.
Med dagens lovverk.
Det blir advart mot tilpasningsvansker og psykiske problemer samtidig som dette har økt med dagens system, og fravær av den ene forelderen (I hovedsak far)er påfallende ofte fellesnevneren. Og vi snakker om et omfang som er i ferd med å bli et samfunnsproblem.
Med dagens lovverk.
Odd Arne Tjersland, Agnes Andenæs og Peder Kjøs er tre av flere forskere som er mot delt bosted som har forsøkt å fremstille det som at kun tre prosent av alle barn hvor foreldrene ikke bor sammen har lite kontakt med sine fedre. Da blir det oppsiksvekkene når rapporten tallene er hentet fra viser at 6% av alle barn hvor foreldrene ikke bor sammen ikke ser sin far i det hele tatt.
Bruker vi rapportens egen definisjon på lite kontakt, så har så mye som mellom 26% og 43% av barn som ikke bor med begge foreldre liten kontakt med far. 12 til 21 prosent av alle barn som ikke bor sammen med begge foreldre ser ikke sin pappa en vanlig måned. Det er mellom 26 000 og46 000 barn, mellom ett og to barn i hver eneste skoleklasse i Norge.
Også dette med dagens lovverk.
De som ikke vil ha endringer i dagens lovverk har gjentatte ganger tatt til orde for at et nytt lovverk må være til beste for alle barn. Er dette, dagens lovverk, med de resultater det har gitt, til beste for alle barn?
Leave a Reply