Etter å ha kjempet mot korrupte falske barnevernspedagoger med psykopatiske trekk som ikke nøler med å bryte både menneskerettigheter og norsk lov for å nå sine mål , har jeg nå fått nok.
Jeg har bestemt meg for å publisere dokumenter der den nakne sannhet kommer fram, og jeg håper dette fører til at flere vil følge etter. Hvorfor skal vi være redde? Hva mer har vi å tape? Hvis jeg mister min frihet i form av fengselsstraff , så kan ikke dette sammenlignes med det tapet jeg allerede har lidd.
Jeg er kommet til et punkt i livet der livsgnisten og gleden over livet er blitt erstattet med smerte og bitterhet .
Smerten over at jeg ikke har fått treffe min datter på fire og et halvt år grunnet løgner fra fosterforeldre og barnevernet har fått meg til å ta et standpunkt der jeg er villig til å gå i fengsel bare jeg får fortalt historien og offentliggjort lovbruddene og den offentlige mobbingen jeg har måttet tåle i 15 år.
Alt skal fram i lyset , og jeg kan forsikre leserne om at de ikke vil være i tvil om hvem som virkelig er de kriminelle og jeg vet at der er mange som vil kjenne seg igjen i min historie.
Derfor håper jeg at dette kan bli en side der mennesker kan fortelle sin historie og fremlegge dokumentasjon som bekrefter de overgrep våre barn blir utsatt for .
Denne historien begynner den 02.03.94.
Etter å ha levd 4 årav mitt liv liv preget av rus , fikk jeg en sønn. En sønn som jeg ikke var i stand til å ta meg av. Skyldfølelsen preget meg, og jeg bestemte meg for å endre mitt liv og min livsførsel. Lei av rusen og menneskene i miljøet fikk meg til å ta en avgjørelse som endret mitt liv.
Den 03.06. 1994 satte jeg meg på sykkelen i Bergen og syklet helt opp til Vesterålen , som var en strekning på 1400 km. For første gang i mitt liv kjente jeg på følelsen av frihet og fikk motivasjon til å forsøke starte på nytt.
Etter endt ferie returnerte jeg til Bergen , og traff der hun som ble mor til mine to yngste barn.
Vi bestemte oss for å forlate Bergen sammen og starte på nytt.
Jeg begynte på tømrerlinjen, og den 27.11.1997 fikk vi en sønn.
Etter endt utdannelse begynte jeg å jobbe som tømrer, og dette førte til at pendling ble en del av hverdagen. Da min samboer ble gravid igjen hadde jeg kommet så langt at jeg hadde fått setervikat og bil, samt at jeg hadde kjøpt hus på bygda der jeg har mine røtter.
Den 17.12.2002 ble min datter født.
Etter en stund merket jeg at min samboer hadde begynt å få tilbakefall og hadde begynt å drikke en del mens jeg var på jobb. Forholdet raknet, og vi ble enige om å gå hver vår vei. Jeg overtok omsorgen til vår sønn, mens mor fortsatte å ha omsorgen for vår datter.
Mor flyttet så ut , og jeg følte jeg hadde tatt den rette avgjørelsen.
Så , en kveld fikk jeg besøk av en ungdom som heter Jann. Han bare følte seg forpliktet til å opplyse om at min x satt hos hans far temmelig beruset, mens vår datter satt for seg selv midt på gulvteppet .
Jeg gikk bort og så med egne øyne hvor ille det var , og jeg ble sjokkert da jeg så mor sitte dritings i sofaen , mens min datter satt alene på gulvteppet . Jeg løftet opp min datter og kjente med en gang avføringslukten av en full bleie.
Jeg hadde intet annet valg enn å ta henne med meg hjem og skifte på henne og stelle henne. Med ett ringte telefonen, og det var operasjons sentralen i Harstad som ville ha en forklaring av meg om det var tilfelle at jeg hadde kidnappet min datter. Jeg forklarte situasjonen , og operasjonsleder innrømmet at han hadde hørt at mor var overstadig beruset.
Jeg ringte helsesøster i kommunen og ba om råd om hvordan jeg skulle håndtere situasjonen. Vi ble enig om en time hos henne to dager senere.
Dagen etter kom mor på døren tydelig preget av langvarig alkoholmisbruk, og jeg forklarte situasjonen for henne. Hun sa seg enig med å bli med til helsesøster.
Etter å ha vært ute en tur , kom jeg hjem til tomt hus og antok at mor var en tur hos min bestemor.
Da ringte telefonen igjen, og det var helsesøster som ville informere meg om at barna hadde det bra og at hun rådet meg til å anskaffe meg advokat.
Det viste seg at min x hadde diktet opp en historie om vold i familien og hadde tatt inn på krisesenteret på Sortland med begge barna.
Jeg gikk totalt i sjokk, og kunne ikke tro at dette hadde hendt.
Etter to dager fikk jeg telefon fra min x som ringte i fortvilelse og sa at barnevernet hadde vært og hentet begge barna på krisesenteret. De hadde reagert på mor og at hun var ruset, samt at hun behandlet vår sønn svært dårlig.
Det gikk da seks uker før saken kom opp i fylkersnemda, og de avgjorde at vår sønn umiddelbart skulle tilbakeføres til meg, da jeg hadde omsorgen for ham. Jeg var ikke på daværende tidspunkt i posisjon til å be om tilbakeføring av min datter, da mor hadde den daglige omsorgen.
https://youtu.be/-gUIrsKzbWw
Jeg vil i denne omgang konsentrere meg om hva som har skjedd i forbindelse med plassering av min datter, og barnevernets omsorgssvikt av henne.
Ettersom mor hadde den daglige omsorgen ble slutningen i fylkesnemda at min datter skulle plasseres i fosterhjem.
Jeg ble kontaktet av rystede beredskapsforeldre da de ble fortalt av han som ble og er hennes fosterfar at barnevernstjenesten hadde lovet at dette var en varig plassering. Han og hans fru hadde hatt en fosterhjemsplassering før som hadde endt etter tre år da barnet ble tilbakeført. Det som også er betenkelig er at fosterfar jobbet som vaktmester på barnehjemmet min datter var.
Fra tidlig i plasseringen har det vært anstrengt forhold mellom meg og fosterfar. I etterkant er det ikke vanskelig å se at han hele tiden har sett på meg som en trussel mot hans farsrolle.
I begynnelsen var samværene i fosterhjemmet. Jeg husker en gang vi måtte leke stillle da bestemor i huset lå syk.
En annen gang nektet han meg og min sønn å komme inn da han mente vi kom for sent. Min sønn gråt hjerteskjærende. Vi hadde reist i to timer for å komme på samvær.
Dagen etter måtte fosterfar bite i det sure eplet å komme med min datter slik at vi fikk gjennomført samværet vi hadde krav på.
Jeg husker med gru avslutningen av et samvær. Min datter ønsket at jeg skulle hjelpe henne med klærne. Fosterfar var rød i toppen og røsket med seg min datter. Idet han bråsnudde slo han hodet til min datter mot dørkarmen.
Under et annet samvær kom fosterfar løpende med youghurt,-ja, det var youghurttiden på dagen. Han hadde ikke skjønn nok til å i det minste ta med en youghurt til min sønn. Hadde han det hadde det kanskje kunne virket som omsorg og oppriktighet. Vi som har barn plassert under offentlig omsorg vet at fosterforeldre har ingenting med samværene å gjøre. Hans innblandinger og overtramp har aldri fått konsekvenser.
I 2011 var jeg på møte med saksbehandler. Hun fortalte meg at fosterfar mente at min datter burde skjermes fra meg, men at hun som saksbehandler ikke var enig i dette.
Dette var en advarsel om hva som var i vente.
En tid før dette så jeg meg nødt til å be om tilsyn under samværene, da rapportene inneholdt hentydninger. Etter at det ble oppnevnt tilsyn sluttet hentydningene og rapportene var av et annet innhold. Jeg legger ut alle tilsynsrapportene her og hvilke som er før og etter tilsynsfører vises i innholdet.
Jeg ble fra 2011 til 2013 ulovlig nektet samvær med min datterr i regi av fosterforeldre som presset Vesterålen Barnevern til å ta følgende skritt.
Jeg var i fylkesnemda i Bodø i 2014 for å fortsatt få samvær med min datter. Resultatet ble nedgang fra 5 til 2 samvær pr år. Samvær som ennå ikke har blitt gjennomført grunnet fosterforeldrenes kontroll av både min datter og Vesterålen Barnevern.
Her legger jeg ut noen av tilsynsrapportene der bevisene står i klar tekst !!!
Heretter viser tilsynsrapporter i forbindelse med hjemmebesøk i fosterhjemmet
Planlagt tilsynsrapport med ny tilsynsfører i forbindelse med samværssak i fylkesnemda
Dette er de tilsynsrapporer jeg foreløpig velger å publisere.
Senere vil jeg publisere tilsynsrapporter barnevernet hevdet ikke var å oppdrive før samværssaken i fylkesnemda. Etter 2 telefoner fikk jeg tak i tilsynsfører Sissel Lagesen, og da kom rapportene merkelig nok fort frem. Disse tilsynsrapporter viser forøvrig at Sissel Lagesen ble fratatt sin stilling som tilsynsfører grunnet det jeg tror er negativ omtale av fosterhjemmet i rapportene. Her kommer det tydelig frem at tilsynsfører kommer med kritikk av fosterhjemmet og etterspør bedre samarbeid med barnevernet.
Videre kommer det også frem at pga barnevernets lovnader til fosterforeldrene hadde en slik effekt at fosterhjemmet var i en utpressingssituasjon som gjorde at barnets beste kom i andre rekke.
Leave a Reply