Mener barnevernssaker er blitt en storindustri og sammenlikner det med Kafka-prosessen
Advokat Erik Rolfsen synes det er en skam at millioner av kroner brukes på barnevernssaker og at de sakkyndige engasjeres og be betales av en av partene, barnevernet.
I 90 prosent av sakene gjør barnevernet alt riktig. Men også barnevernet begår feil, sier Erik Rolfsen ved advokathuset Kristiansund.
I et leserbrev til Tidens Krav skriver han følgende: «Hundrevis av millioner kroner brukes på sakkyndige, advokater, nemnder og domstol samtidig som en stor del av barnevernets ressurser brukes til å forberede og delta i rettsaker uten at foreldrenes rettsikkerhet mot overgrep er styrket i særlig grad.»
I tilfeller hvor det er snakk om foreldre med rusproblemer, i familier hvor overgrep og vold skjer, da skal selvfølgelig barnevernet gripe inn. Men så er det andre tilfeller. Kanskje far ble tatt med et gram hasj for seks år siden, det kan være økonomiske problemer, en nabo kan ha varslet fordi den har hørt det klirrer i flasker. Barnevernet kan kobles inn, og dermed begynner snøballen å rulle.
Dømt til å tape
I følge tall fra Statistisk sentralbyrå fikk 53.088 barn og unge tiltak fra barnevernet i løpet av 2014, omtrent det samme tallet som i 2013 (53.150). Tallet på barn som var under omsorg blant disse økte med seks prosent, 9600 barn fikk omsorgs tiltak i løpet av 2014, og 43.500 barn og unge fikk hjelpetiltak. Rolfsen presiserer at han refererer til barnevernet generelt, og mener systemet fra utsiden ser flott ut, kaller det «keiserens nye klær».
– Som foreldre i en omsorgsovertakelsessak, får man utnevnt gratis advokat og får prøvd saken for retten, hvilket ofte betyr full rettsak. Motsetter foreldrene seg omsorgsovertakelse, engasjerer barnevernet en psykolog – plukket ut og betalt av barnevernet. Psykologen skal avgi rapport etter et par møter med mor , og et par observasjoner av mor med barn.
Rolfsen mener rapporten nesten alltid støtter opp om barnevernets opprinnelige syn, og at man som foreldre allerede er dømt til å tape saken på forhånd.
– Sakkyndige er kjøpt og betalt av barnevernet?
– Satt veldig på spissen, kan man si det. Jeg mener feilen ligger i systemet. Dette blir staten mot individet, litt Kafka. Når saken kommer for fylkesnemnda blir rapporten avgjørende for sakens utfall. Dommeren som leder saken er jurist, ikke barnepsykolog. Hvem tror du han lytter til: En ung, litt ustabil mor og hennes venninner og eventuelt en helsesøster? Eller barnevernets psykolog med en flere hundre siders rapport som taler til «barnets beste»?
Det biologiske prinsipp
Rolfsen har vært borti flere sånne saker, og sier de gjør han «personlig vondt». Ankes saken til tingretten, gjentar den samme forestillingen seg.
– Det er korreksjonsmekanismene som er feil.Det er en utrolig vanskelig prosess å få gjort om slike vedtak. Tingrettsdommerne vil legge vekk på den samme rapporten og vitneforklaringen fra den samme sakkyndige.
– Hvordan skal dette løses?
– Personlig mener jeg at barnevernet ikke bør bestille rapportene fra disse utnevnte, men heller fra et nøytralt organ. Og jeg ønsker det biologiske prinsipp inn i barnevernretten.I dag bare flyter det i bakgrunnen.
For barnets beste
Betegnelsen «det biologiske prinsipp» brukes ikke i barnevernloven, men det kommer tydelig frem at prinsippet ligger til grunn for loven. Foreldrene har det primære og barnevernet det sekundære ansvaret for barnet.
– Kort fortalt betyr det at barnet har det best med sine biologiske foreldre. Jeg ønsker at politikere og lovgivere skal ta dette inn i loven. Økonomisk sett er det langt billigere å løse det på denne måten. Å hjelpe mor kontra å engasjere advokater, psykologer, fosterhjem og så videre. Det er for barnets beste, avslutter Rolfsen.
Leave a Reply