Nok en gang er Norge dømt i en barnevernssak i Strasbourg. I avgjørelsen ligger en tydelig beskjed til norske myndigheter fra dommerne i Menneskerettsdomstolen.
Av Asle Hansen, Dagbladet
Tirsdag morgen ble Norge dømt for menneskerettsbrudd i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i en betent barnevernssak.
Klageren i saken er ei norsk mor i 40-åra fra Askøy kommune.
Hun mistet omsorgen for datteren kort tid etter fødselen i 2011, og jenta ble seinere adoptert bort til fosterforeldrene.
I den enstemmige dommen, avsagt av sju dommere i kammer, er ikke EMD nådige i sin kritikk av prosessen som ledet fram til adopsjonen.
– Gråt av glede
– Min klient gråt av glede da hun fikk høre resultatet. Hun føler at hun endelig er blitt hørt, sier barnemoras advokat, Rikke Arnesen.
Til nå har det falt ti barnevernsdommer mot Norge i Strasbourg. Norge er dømt i åtte av dem.
Den nye dommen kaster egentlig bare lys over ett eneste nytt tema.htt
EMD slår fast at biologiske foreldre har en prøvingsrett, som i seg selv er beskyttet av menneskerettskonvensjonen.
– Domstolen sier at foreldre skal kunne utøve sine rettigheter, og prøve vedtak om for eksempel omsorgsovertakelse eller samværsfastsettelse i fylkesnemnd eller rett, uten å bli møtt med fratakelse av foreldreansvar og adopsjon. Denne «kampen» skal ikke forstås som at foreldre ikke ser sine barns behov og brukes som argument for å legitimere strengertvangstiltak, forklarer Arnesen.
Kritisert
Utover dette er det kjente ting EMD vektlegger når domstolen finner at Norge, også i denne tvangsadopsjonssaken, har krenket artikkel 8 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), som omhandler retten til familieliv.
I denne dommen, som i tidligere barnevernsdommer mot Norge, blir Norge kritisert for svært få samvær fra tidlig i prosessen, for ikke å ta tilstrekkelig inn over seg at en omsorgsovertakelse er midlertidig, og at staten har en positiv plikt til å jobbe for familiegjenforening.
Nettopp fordi mye allerede er sagt om problematisk norsk barnevernspraksis gjennom dommer som allerede er falt i Strasbourg, har domstolen signalisert at mange av de rundt 30 gjenværende norske barnevernssakene vil bli avgjort i forenklet prosedyre, i komité med bare tre dommere.
– Så hvorfor har EMD satt kammer med sju dommere i denne saken, som tematisk inneholder svært lite nytt?
– Det er egentlig tre grunner til det, sier EMD-dommer Arnfinn Bårdsen og fortsetter:
– For det første har Norges høyesterett brukt betydelige ressurser på å behandle barnevernssaker i storkammer i kjølvannet av flere barnevernsdommer i EMD. Det er naturlig at vi responderer på det, og da ikke på komiténivå. Vi benytter anledningen til å konsolidere vår praksis i lys av storkammerbehandlingen i Norge, sier Bårdsen.
Mest interessante
For det andre peker den norske Strasbourg-dommeren på at tirsdagens dom mot Norge er den første som behandles av den nye seksjonen Norge nå tilhører i EMD – seksjon 5.
– Dommerne i seksjonen blir således introdusert for og kjent med dette sakskomplekset, og på den måten vil denne dommen danne et grunnlag for det videre arbeidet i seksjonen med norske barnevernssaker, forklarer Bårdsen.
Den tredje årsaken til at EMD valgte å sette kammer med sju dommere, er kanskje den mest interessante.
Dommerne har nemlig en klar beskjed de vil formidle til norske myndigheter.
Dette henger sammen med at Norge anket de to barnevernssakene Norge ble dømt i 10. mars i år til EMDs storkammer, tvangsadopsjonssaken til Terje og Merlita fra Vestnes i Møre og Romsdal og omsorgsovertakelsessaken til en svensk borger hvis barn er omsorgsplassert i Norge.
I sine ankeskriv beskyldte staten EMD for å ha forlatt sine egne prinsipper i de to dommene.
Gir klart svar
Et utvalg i Strasbourg avviste i høst Norges anmodning om storkammerbehandling, og EMD har nå sett en mulighet for å gi Norge et klart svar på dette – nemlig at domstolen mener, og vil tydeliggjøre overfor Norge, at de to barnevernsdommene mot Norge i mars også bygget på det domstolen anser å være etablert rettspraksis.
– Etter mitt syn var det ikke noe overraskende i disse to fellende dommene mot Norge i mars. Når vi viser til avsnitt fra disse dommene i den nye dommen, er det for å bekrefte at EMD ser på dette som etablert praksis, sier Arnfinn Bårdsen.
Barne- og familiedepartementet opplyser Dagbladet om at de ikke har kommentarer til denne saken.
Denne dommen er ganske mye som forventet, og bruker prinsippene bak tidligere dommer på nytt.
Å forsterke at vilkårlig håndhevet minimal kontakt er mot menneskerettigheter, samt å bruke mangel på kontakt på grunn av tvangsintervensjon som en grunn til tvungen adopsjon er ikke akseptabelt .
Det er flere emner som ikke er undersøkt i denne saken, og mest sannsynlig er det ganske gode grunner til dem.
Dette er igjen en dom for en søknad mot tvangsadopsjon, der tvangsplassering utenfor hjemmet ikke er anket til EMD. Det gjorde det ganske umulig å gå inn på kravene med hensyn til unødig behandling av saken fra offentlige myndigheter.
Spørsmålet om innenlandske rettsmidler er effektive nok (i henhold til artikkel 13 i EMK) ble ikke undersøkt.
Bildet kan være veldig annerledes når noen anker tvangsplassering utenfor familien, og det er påstander om manglende behørig behandling som til og med har bevis (i det minste vitnemål fra advokaten). Jeg lurer på om en slik sak kommer også blant de mange sakene som er under behandling.
Imidlertid var vilkårligheten for kontaktbegrensninger og etter det å bruke mangel på kontakt som hovedårsak til tvungen adopsjon ganske nok til å bli overbevist. Så det var lettest å ikke gå inn på krav på grunn av mangel på behørig prosess.