Hei. Nå er jeg endelig klar for å dele en traumatisk opplevelse som skjedde hos oss for 1 mnd siden. Starter det hele med en storytime.
Alt startet da jeg fant ut av at jeg var gravid. Biologisk far til barnet (heretter kallt O) sa st han ikke var klar for å bli far men han skulle prøve. Jeg var tydelig på fra start at han enten var her under hele svangerskapet og etterpå eller ikke i det hele tatt og at det å være far van en heltidsjobb og ikke noe han prøvde og stakk fordi han ikke fikk til. Jeg tok derfor kontakt med barnevernet (bv) for å få hjelp til hva jeg skulle gjøre med O og hva jeg skulle gjøre siden jeg nå var alene. Bv sa at et foreldresenter kunne passe. Så dum jeg var sa jeg ja for å samarbeide.
Litt etterpå fikk jeg meg kjæreste (P). Han sa han kunne være der for meg under alt av svangerskap, fødsel og tiden etterpå.
Månedene gikk og P var her hele tiden. Tiden for fødsel kom fort og keisersnitt som det ble gikk helt fint. Vi (jeg og P) var på sykehuset med vår nydelige sønn i 1 uke før vi skulle på dette såkalte foreldresenteret.
Vi dro dit og ble møtt av voksne uten erfaring, kririkk, stress og møter med bv hver uke. Dette følte vi var feil siden vi haddd fått vite at vi skulle få hjelp og veiledning nle vi ikke fikk. Jeg og P prøvde gjentatte ganger å si ifra men ble ikke hørt.
Det gikk 1mnd på foreldresenteret og det mest grusomme skjedde. Vi fikk vite at vi skulle ha møte med bv og senteret. 4t før møtet fikk vi vite at det var lurt å ha en advokat.
Vi fikk tak i en advokat 2t før møtet skulle starte. Vi informerte advokaten og hu stillte opp på møtet.
Det første bv sa når møtet startet var at de hadde politiet utenfor og at den nydelige, fantastiske sønnen vår skulle bli tatt fra oss. Vi fikk null forvarsel eller noen ting så det var ingenting vi kunne gjøre. Det er nå 1mnd siden. Jeg har hatt 4 samvær på den mnd og har kjempet gjennom fylkesnemd og skal nå i tingretten for å kjempe om å få han tilbake.
Jeg kjenner jeg blir så nedbrutt av dette siden jeg blir behandlet som den slemme når jeg er offeret. Det er en alvorlig saksbehandlingsfeil i denne saken.
Jeg vil dele dette for å si ifra om hva som kan skje. Jeg setter pris på kommentarer om tips og råd men plis tenk på hva dere skriver. Jeg er en følsom 18 åring som har gått igjennom noe av det verste foreldre kan gå igjennom.
Håper alle dere andre koser dere med deres små og ønsker dere alt vell
Leave a Reply