«Det er helt vanlig at når barnevernet tvinger barn og foreldre til slike sparsomme møter er det sånn at barna reagerer ved at de gruer seg til foreldrene skal gå, underlig at det er så lite kunnskap hos barnevern og fosterforeldreat de ikke engang forstår dette. Det ble laget en spørreundersøkelse blant en del skolebarn og de ble spurt om hva de var reddest for og samtlige svarte at de var redd for å minste sine foreldre .Barn som mistet sine foreldre ved død, taklet dette lettere enn når de ble fjernet med makt fra sin familie og han påviste at dette var årsaken til psykiske problemer senere i livet, og at dette også hadde meget alvorlige konsekvenser for ett barns personlighetsutvikling. Barnevernet og barnefaglige sakkyndige har hele tiden vist en påfallende liten interesse for dette. Psykiater Jarl Jølstad skrev en artikkel så tidlig som 2002 i «Suicidologi» nr. 1 om pasienter som led av depresjon og sterke suicidale tendenser at dette bunnet i at barn ble fratatt sine foreldre, selv om bortplasseringen er kortvarig. Barn som mister sine foreldre, besteforeldre, hele sin familieklan, hjemmet og lekekamerater, alt som gir dem kontinuitet i livet, klarer ikke denne sorgreaksjonen alene uten hjelp av sin egen familie. Barnevernet og andre tilsatte har laget seg en stor og kollektiv livsløgn som de fastholder at barna har bedre av å bli flyttet «fra ett i deres øyne dårlig hjem» og langtidsplassert i et «velfungerende fosterhjem». De fortsetter sin livsløgn ved bevisst å svekke samværet mellom foreldre og barn i den latterlige tro at barn glemmer sine egne foreldre. Det foreligger ingen forskning på hvordan barn opplever denne adskillelsen. Denne livsløgnen blir delt av svært mange psykologer og psykiatere i barnevernområdet, departementet og oppfatningen til NOVA. Den svenske forskeren Bo Vinnerljung har skrevet en avhandling om sine egne erfaringer på dette området og kom til den konklusjon at barn taklet bedre «ett såkalt dårlig hjemmemiljø» fremfor å bli flyttet til helt fremmede. Å påføre barn en slik forferdelig tapsopplevelse og sorg som fjerning fra ett hjem og plassering i helt fremmede fosterhjem, innebærer så store traumer for ethvert barn at det bør ikke utføres uten i helt ekstreme tilfelle og da bør storfamilien til barna stille «opp»
May Harriet
Bv tok datteren våres på føden jeg var alene på sykehuset de tvang typen min hjem. Vi får samvær 4 ganger i året og 1 time samvær. Her om dagen så var vi på møte hos Bv og da fikk vi vite at de skulle tvangs adoptere datteren våres som er to år.
Vi var i tingretten og saksbehandler fra BV fikk spørsmål om hvilken traumer barnet kunne få ved å bli akuttplassert i et fosterhjem? Svaret fra BV…. Det er ikke SKADELIG for et barn å komme i fosterhjem….. De er så virkelighetsfjerne… Farlige for samfunnet. jeg har virkelig lurt på hva som får tilsynelatende oppegående mennesker til ikke å reflektere over dette….Håper av hele mitt hjerte dette får store konsekvenser for staten…..