Familier splittes unødig

Har du meninger? Send oss din mening. Følg oss på Facebook

Sissel Aarak i SOS-barnebyer mener Barnevernet kunne unngått å hente ut barn hvis familiene hadde fått riktig hjelp.

GODE RESULTATER: Sissel Aarak, programsjef i SOS-barnebyer, forteller at SOS-barnebyer har gode resultater etter å ha jobbet med utsatte familier for å unngå omsorgsovertakelse. Foto: Gunnar Ringheim / Dagbladet

– Hjelpetiltakene svarer ofte ikke til familienes behov og er ikke omfattende nok. Konsekvensen er at familier splittes når det kunne vært unngått med riktig hjelp. At dette skjer er absurd når vi vet hvor inngripende en omsorgsovertakelse er i en familie, sier Sissel Aarak.

– For mange barn tas fra sine foreldreDAGBLADET PLUSS

Programsjefen i SOS-barnebyer advarer mot at regjeringens forebyggingsarbeid i barnevernet skal bli nok et sparetiltak.

– Det må i stedet satses. Hvis forebyggingen skal lykkes, må den ses på som et satsningsområde, ikke en salderingspost, sier Aarak.

Til barnas beste

Hun viser til barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstads fem prioriteringer innen barnevern, som KrF-statsråden redegjorde for i Dagbladet nylig.

Ropstads fem grep for å styrke barnevernet

– Jeg savner en utdyping av punktet som omhandler forebygging og tidlig innsats. God forebygging vil både være bedre for familiene og rimeligere for kommunen, påpeker Sissel Aarak.

– Hvis man ønsker å gjøre et godt forebyggende arbeid, så krever det en mye mer intensiv jobbing med familiene, med formål om å endre framfor å kontrollere. For å unngå omsorgsovertakelse trengs det tettere oppfølging over tid av utsatte hjem til beste for barna, sier hun.

For seint, for lite

Sissel Aarak forteller at hennes erfaring fra SOS-barnebyers arbeid med barnevern i Norge er at barnevernet gjør dette for dårlig.

– Det viser de rapportene som kommer. Vi klarer ikke, selv med hjelpetiltak, å unngå omsorgsovertakelse. Tiltakene er for spredte og svarer ikke til den komplekse situasjonen som familien står i.

– Er årsaken at barnevernet kommer for seint inn?

– Noen ganger kommer man for seint inn, andre ganger kommer man for lite inn. Man kan ha bekymringsmeldinger helt fra fødselen, men så er ikke tiltakene sterke nok til å skape nok endring. Dermed blir situasjonen for barnet så vedvarende dårlig at omsorgsovertakelse er eneste utvei. På dette feltet mener jeg vi har et stort forbedringspotensial, sier Sissel Aarak.

Hei Ropstad!

Søskenprosjekt

Hun opplyser at SOS-barnebyers arbeid i Norge ser som en av sine viktigste oppgaver å holde familier samlet.

– Vi kaller det familiestyrking. SOS-barnebyer har gode resultater etter å ha jobbet med utsatte familier for å unngå omsorgsovertakelse.

– Hva er suksessfaktoren?

– Først og fremst intensiv og tålmodig jobbing i krevende prosesser med et langsiktig perspektiv. Det er ressurskrevende og kostbart, men langt mindre kostbart enn en omsorgsovertakelse. Norge har et godt barnevern, men det har likevel forbedringspotensial.

– Vi jobber sammen med kommunene i det forbedringsområdet. Nå er vi midt i et prosjekt med formål om at søsken fra utsatte familier skal få mulighet til å vokse opp sammen, sier Sissel Aarak.

Mindre til reparasjon

Programsjefen poengterer at det monner lite med kompetanseløft og flere ansatte hvis det ikke gjøres noe med strukturene som gjør jobben i barnevernet utfordrende.

– Ropstad glemmer det viktigste

– Helsetilsynets gjennomgang av 106 saker viser at det ofte er dårlig sammenheng mellom hjelpetiltakene og hvor alvorlig situasjonen er i familien.

– Denne utfordringen løses ikke bare med flere ansatte i barnevernet, man må bruke mer ressurser på tidlig innsats og forebygging, for å senere bruke mindre på å reparere. Bufdirs egne rapporter viser at gode hjelpetiltak er samfunnsøkonomisk lønnsomt, sier Aarak.

Ropstads første steg

Hun poengterer at familier ofte har sammensatte problemer som er vanskelig å løse.

– Men både Helsetilsynets rapport og vår erfaring internasjonalt viser at det er mulig å skape positiv endring for slike familier. Et første steg for barneminister Kjell Ingolf Ropstad kunne vært å utvikle langsiktige hjelpetiltak for familier med sammensatte problemer.

– Dette gjør SOS-barnebyer med suksess i for eksempel Finland og Østerrike. Istedenfor kortsiktige tiltak som fungerer sånn passe, må barnevernet få verktøy som får familiene på beina i et langsiktig perspektiv, sier Sissel Aarak.

Bufdir: – Flest tiltak er frivillige

Kjetil Ostling, divisjonsdirektør tjenester i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), poengterer at forebygging er et satsingsområde for barnevernet.

– De fleste tiltakene barnevernet iverksetter er frivillige hjelpetiltak som skal forebygge videre problemutvikling og rette opp skjevutvikling. Det er svært viktig at barnevernet kommer på banen så tidlig som mulig. Da er det enklere å gi god og virksom hjelp etter prinsippet om «mildeste mulige inngrep», sier Kjetil Ostling.

Han påpeker at det er hjelpetiltak i hjemmet som dominerer blant barnevernstiltakene.

– Ved utgangen av 2017 mottok 61 prosent av barn og unge i alderen 0–22 år med barnevernstiltak kun hjelpetiltak i hjemmet, og dette gjelder 24.041 barn. 39 prosent var plassert utenfor hjemmet, altså 15.597 barn. Totalt mottok altså cirka 40.000 barn og unge hjelp fra barnevernet ved utgangen av 2017, opplyser Kjetil Ostling i Bufdir.

Kilde

Comments

comments

Har du meninger? Send oss din mening. Følg oss på Facebook

Be the first to comment

Leave a Reply

Epostadressen din vil ikke vises.


*