De aller fleste foreldre i Norge sender ettåringene sine i barnehagen. Mens under tjue prosent av ettåringer gikk i barnehage for tjue år siden, er tallet nå nærmere 80 prosent og det er bred politisk enighet om at barnehagen er et godt og ønskelig tilbud for barn.
Forskning viser imidlertid at ikke alle barn takler overgangen det er å gå fra mors favn til å bli overlatt til ukjente ansatte i en barnehage.
Ved hjelp av videoobservasjon og analyse av spyttprøver har ledende atferdspsykologer undersøkt hvordan ettåringer påvirkes av å begynne i barnehagen. Svaret de kom fram til er at barna får en dramatisk og vedvarende økning av stresshormonet kortisol.
Se «Vårt lille land» på TV 2 onsdag kl. 22.15 eller på TV 2 Sumo
Doblet nivå
I forbindelse med den rødgrønne regjeringens barnehagesatsing har det blitt gjort mye forskning på barnehager, men denne har først og fremst forholdt seg til pedagogikk og læring, ikke om stress.
– Som baby har man svært nær relasjon til mor og far. Så blir ettåringen satt inn i en institusjon. Hva skjer da, spør den tyske professoren i atferdspsykologi, Liselotte Ahnert.
Hun har ledet forskerteamet bak barnehageundersøkelsen som omfattet ettåringer i 37 tyske barnehager. Her ble barna observert før og under barnehagestarten samt fem måneder etter.
Resultatene viset at ettåringene fikk et dobbelt så høyt nivå av stresshormonet kortisol av å begynne i barnehagen. Og stressnivået sank ikke selv da barna etterhvert sluttet å gråte. Ni dager etter barnehagestart hadde ettåringene høyere kortisolverdier enn den første dagen. Fem måneder senere var kortisolnivået fortsatt høyere enn da de var hjemme hos mor.
Per Medbø Thorsby er overlege på hormonlaboratoriet ved Oslo universitetssykehus, Aker og er ekspert på kortisol. Han forteller at den akutte forhøyelsen av kortisol når barna begynner i barnehagen er helt naturlig.
– Det er en helt naturlig reaksjon at vi blir stresset når vi kommer i nye omgivelser, men at dette blir stående i månedsvis var litt overraskende for meg, forteller han.
Les professor Ahnerts artikkel om barnehageforskningen her
Viktig forsvarsmekanisme
Kortisol er et hormon som er viktig for at både mennesker og dyr skal kunne overleve. Det er et stresshormon som hjelper oss å takle fare, et hormon som sender alarm til alle cellene i kroppen: vær på vakt!
– Hvis man står overfor en fiende må man vurdere om man skal angripe eller flykte. Dette er beredskapshormoner vi har vært helt avhengige av for å overleve som art, sier Thorsby.
Når faren er over, skal kroppen bryte ned kortisolet.
Følg «Vårt lille land» på Facebook her
Svekket hukommelse og læreevne
Høye kortisolverdier over lang tid er imidlertid ikke naturlig, verken for voksne eller barn. Om krisen oppleves som konstant, brytes ikke kortisolet ned. Da blir stresshormonet kroppens fiende. Et langvarig høyt stressnivå kan svekke hukommelsen, svekke evnen til læring og redusere immunforsvaret.
Barn som er stresset over tid kan bli syke.
– Om man går med høyt kortisolnivå over lang tid, så er dette et nedbrytende hormon, forteller overlege Thorsby.
Lite gråt, men høyt stressnivå
Også professor Ahnert og forskerteamet sier det kan være sunt for små barn å lære seg å takle stress. Men for mange ettåringer innebærer oppstarten i barnehage en overveldende opplevelse av frykt. Hvordan kan man vite hvem som takler å bli forlatt, og hvem som ikke gjør det?
Svaret forskerne kom frem til er kanskje motsatt av hva man skulle tro. Analysene av barnas spyttprøver viste nemlig at barna med det høyeste stressnivået ikke var barna som gråt mest og ropte etter mamma. De reddeste barna var tause.
– Vi fant ut at hos en betydelig andel av barna kan man ikke se hvordan de takler stresset. De skjuler følelsene sine, til tross for at de er i total ubalanse på innsiden, forteller Ahnert.
Det er ifølge forskerne barn med trygg tilknytning til mor som gråter mest ved atskillelsen. Disse barna får verdifull trøst av barnehagepersonalet. Barn med utrygg tilknytning til omsorgspersonene sine, gråter mindre ved adskillelsen, men er ofte i virkeligheten mer stresset.
– Vi tror jo at de som skriker mest er mest stresset, men de kan jo kanskje like så godt være flinke til å få oppmerksomhet, og dermed få roet sitt stress. Mens de som ikke vet helt hva de skal gjøre for å tiltrekke seg oppmerksomhet, kanskje er mye mer stresset enn de som skriker, forteller Thorsby.
Opp til foreldrene
Forskerne sier det må være opp til foreldrene å vurdere hvordan deres egen ettåring takler barnehagen. Det finnes nemlig lite kunnskap om hvordan barnas videre utvikling gjennom oppveksten påvirkes av en stresset barnehagestart.
– For øyeblikket vet vi ikke noe om det, forteller Ahnert.
Helt klart. At far og mor skaffer seg gjeld til over pipa, går utover barna.
Hva skal du med et barn, når du ikke har tid til det!
Overlate det stakkars barnet til fremmede mennesker,
Der de nærmest går mer ell mindre på samlebånd!
1 åringene trenger foreldrene sine, og har ingen verdens ting
i en barnehage å gjøre!
Må jobbe er det mange som mener!
Det skulle du ha tenkt på litt før!
hva skal du med et barn, når du ikke har tid!
Tove Anette Langegard
Kronisk stress er svært skadlig for barn, det fører til problemer med både hjernestrukturer som hippocampus og det kan føre til diabetes
Rune Fardal