Norge arbeider for å ratifisere Haagkonvensjonen av 19. oktober 1996 om kompetanse (jurisdiksjon), lovvalg, anerkjennelse, fullbyrdelse og samarbeid om foreldreansvar og tiltak for beskyttelse av barn. Konvensjonen er et internasjonalt regelverk for å forebygge og løse foreldretvister, barnevernsaker og barnebortføringssaker der barn har tilknytning til flere land.
Konvensjonen gir blant annet regler om:
- Hvilke lands myndigheter som kan treffe beskyttelsestiltak for barn (jurisdiksjon)
- Samarbeid og informasjonsutveksling mellom konvensjonslandene. Hvert konvensjonsland må ha en sentralmyndighet som landene kan kommunisere gjennom
- Prosedyrer for å plassere barn i fosterhjem og institusjon i et annet konvensjonsland
- Prosedyrer og vilkår for unntaksvis å overføre en sak fra et konvensjonsland til et annet
I juni 2015 samtykket Stortinget i å ratifisere Haagkonvensjonen 1996. Stortinget vedtok også en egen lov om gjennomføring av konvensjonen og endringer i barneloven, ekteskapsloven og barnevernloven for å tilpasse norsk rett til konvensjonen.6 Departementet tar sikte på at konvensjonen og endringene i blant annet barnevernloven kan tre i kraft i Norge i løpet av 2016.
Når konvensjonen trer i kraft vil jurisdiksjonsbestemmelsen i barnevernloven § 1-2 endres i tråd med konvensjonens bestemmelser. Hovedregelen etter konvensjonen er at staten der barnet har vanlig bosted kan treffe alle nødvendige beskyttelsestiltak for barnet. Det samme gjelder for barn som er flyktning, internt fordrevet eller hvis barnets bosted ikke lar seg fastsette. Dersom barnet oppholder seg i et land, men har vanlig bosted i et annet land, kan staten der barnet oppholder seg treffe midlertidige vedtak og vedtak i akuttsituasjoner. Dette vil gjenspeiles i barnevernloven § 1-2.
I tillegg vil det bli regulert i ny § 4-4a i barnevernloven at barn kan plasseres i fosterhjem eller institusjon i andre konvensjonsstater som et frivillig hjelpetiltak. Flere vilkår må være oppfylt, blant annet at foreldre og barn over 12 år må samtykke og at plasseringen er forsvarlig og til barnets beste. Slike plasseringer kan kun skje som et hjelpetiltak og ikke etter en omsorgsovertakelse. Bestemmelsen vil også åpne for at barn kan plasseres i fosterhjem eller institusjon i Norge på bakgrunn av vedtak truffet i en annen konvensjonsstat.
Haagkonvensjonen 1996, artikkel 8 og 9 åpner for at en barnevernsak unntaksvis kan overføres fra et konvensjonsland til et annet. I ny lov om gjennomføring av Haagkonvensjonen 1996 § 5 er det regulert at overføring av en sak kan skje på alle stadier av saken, og skal følge de prosessreglene som gjelder for sakstypen. Dette innebærer at en barnevernsak kan overføres også etter at det er truffet et tvangsvedtak i Norge. Det sentrale vilkåret for å overføre en sak er at det andre landet er bedre egnet til å vurdere barnets beste.
De fleste barn og foreldre som søker asyl i Norge kommer fra land som ikke har tiltrådt Haagkonvensjonen 1996. Det vil derfor som hovedregel ikke være mulig å frivillig plassere barn i fosterhjem eller institusjon i land som asylsøkere kommer fra, eller å overføre barnevernsaker til disse landene.7 Departementet gjør oppmerksom på at Haagkonvensjonen 1996 og de ovennevnte lovendringene først vil tre i kraft i løpet av 2016.
Departementet vil derfor komme tilbake med mer informasjon om Haagkonvensjonen 1996s anvendelse i barnevernsaker når konvensjonen trer i kraft.
6 Se Prop. 102 LS (2014-2015) om ratifikasjon av Haagkonvensjonen 1996 og forslag til endringer i barneloven, ekteskapsloven og barnevernloven ble enstemmig vedtatt av Stortinget i juni 2015: https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/prop.-102-l-2014-2015/id2406764/
7 I 2015 er 41 land som har tiltrådt konvensjonen, herunder alle EU-landene
Leave a Reply