Av Greta Solheim
Jeg er enig med NIM, slik det nedenfor fremgår fra Faktisk redegjørelse: Flertallet i EMDs storkammer uttalte seg om norske domstoler, og uttalte seg altså ikke om barnevernet generelt. Slik jeg ser det kan imidlertid mindretallet på 6 – som gikk mye lenge enn de 7 andre av flertallet – uttalelser få betydning for de andre barnevernssakene som ligger i EMD.
EMDs flertall felte reelt en knusende dom over norsk rettssystem og Norge som rettsstat, og ga et kraftig signal til norske domstoler om å endre praksis ved å sørge for tilstrekkelig begrunnelse og ha tilstrekkelig materielt grunnlag i den enkelte sak.
Hertil kom flertallet i storkammerdommen med kraftig kritikk av prosessen frem til det uhjemlede tvangsinngrepet, og mangelfullt bevisgrunnlag som tingretten bygget på da den godtok tvangsinngrepet/adopsjonen, og det dermed ikke forelå tilstrekkelig materielt grunnlag for tvangsinngrepet. Det forelå svakheter ved den norske beslutningsprosessen i forbindelse med tvangsinngrepet, sett i lys av hvor inngripende tvangsinngrep er, og det forelå krenkelse som følge av norske domstoler ikke ga en tilstrekkelig begrunnelse i 2012.
EMDs flertall redegjorde ergo for at Norge ikke ivaretar rettsstatelige prinsipper, og man mangler et effektivt rettsmiddel, fordi norske domstoler/dommere mangler objektivitet /habilitet og ikke ivaretar likebehandlingsprinsippet, og dommere dermed baserer sine avgjørelser på synsing og udokumenterte påstander.
Ut fra dette postet jeg for noen dager siden følgende innlegg:
«Som vanlig skyldes bevisjukset at domstolene bedømmer offentlige ansatte og andre ”troverdighetspersoner”, her barnevernet, så troverdige at de blir trodd på sitt ord og blir altså ikke avkrevd bevis for sine ubegrunnede påstander om faktiske forhold. De er altså gitt adgang til å lyge seg fra grove lovbrudd.
Dommere lar troverdighetsvurderingen få forrang fremfor en privat parts klare beviser på faktiske forhold, og dermed forsømmer å ta reell stilling til tvistegjenstanden.
Konklusjon: Norske domstoler må endre praksis og sørge for å ha tilstrekkelig materielt grunnlag i den enkelte sak.»
Leave a Reply