Hvem bør kontrollere barnevernet?

• AV:  YNGVE RØNSEN ER FASTLEGE OG TIDLIGERE SENIORRÅDGIVER I STATENS HELSETILSYN

Barne- og likestillingsdepartementet har lagt fram forslag til ny lov om barnevern. Etter at Helsetilsynet i 2009 fikk ansvaret for tilsyn med barnevern, er ikke barnevernet lenger en selvregulert etat utenfor uavhengig kontroll. Helsetilsynet i fylkene med Statens helsetilsyn som overordnet instans utøver nå systemkontroll over barnevernsinstitusjoner på samme måte som i helsevesenet. Men mens Helsetilsynet utøver tilsyn med den enkelte helsearbeider, er dette ikke tilfelle for barnevernspersonell.

Statens helsetilsyn offentliggjorde nylig resultater fra tilsyn av barnevernet i 225 kommuner og påviste mange brudd på barnevernsloven. I en kommune var halvparten av bekymringsmeldinger blitt lagt til side uten vurdering. Der barnevernet igangsatte tiltak, er disse ikke forsvarlig begrunnet eller dokumentert. I denne saken vil kommunen få pålegg om endring av praksis, men overfor barnevernsansvarlig personell vil det ikke kunne bli vurdert reaksjoner fordi dette i dag ikke ligger innenfor mandatet til Helsetilsynet, slik tilfellet er for helsepersonell.

Advokat Alf Nordhus uttalte offentlig allerede på 60-tallet at han ville slutte å påta seg barnevernssaker fordi han opplevde at det juridiske fag ikke fungerte i slike saker. I 2015 overleverte mer enn 100 fagfolk et opprop til regjeringen med bekymring for at familier og barn kan overkjøres fordi de har lite å stille opp med i møte med barnevernet. På bakgrunn av blant annet slike bekymringer utarbeidet Barne- og likestillingsdepartementet forslag til ny lov om barnevern med tiltak for å bedre rettssikkerheten for familier og barn i barnevernssaker. I denne kronikken foreslås det ytterligere tre tiltak .

Autorisasjon av barnevernspersonell og rett til å klage: Statens helsetilsyn fratok i 2015 autorisasjonen til 160 helsearbeidere på grunn av uforsvarlig yrkesutøvelse. Etter undertegnedes mening bør Helsetilsynet få samme myndigheten i barnevernet som det nå har i helsevesenet. Dette vil innebære innføring av autorisasjon for barnevernspersonell, en autorisasjon som kan tapes. En rett for barnevernsklienter til å kunne innklage den enkelte saksbehandler til Helsetilsynet og få dennes praksis vurdert, vil kunne bedre forholdet mellom saksbehandlere og klienter i barnevernssaker. Autorisering av barnevernspersonell vil også klargjøre hvilke faglige krav som skal gjelde og hvilke yrkesgrupper som bør kunne arbeide i barnevernet, eventuelt etter tilleggsutdanning.

De sakkyndige bør være uavhengig av barnevernet: Sakkyndige uttalelser fra barnepsykologer og barnepsykiatere tillegges stor vekt i barnevernssaker. Barnevernet utpeker i dag den sakkyndige og betaler honorar. Dette kan åpenbart føre til at den sakkyndige ikke er uhildet. Kritikk mot sakkyndigordningen førte til innføring av Barnesakkyndig kommisjon. Fra 1. januar 2010 skal alle sakkyndige rapporter som brukes i barnevernssaker, vurderes av kommisjonen. Den kan underkjenne erklæringer som ikke tilfredsstiller de faglige kvalitetskravene, men det er vanskelig for en kommisjon, som selv ikke har møtt familien, eller deltatt i tidligere saksbehandling, å avsløre en slagside i en faglig solid formulert erklæring dersom underliggende premisser for det faglige innholdet i en erklæring er påvirket av utenforliggende hensyn. Barnesakkyndig kommisjon har 15 medlemmer der alle relevante fagområder er representert. Når en erklæring er godkjent av Barnesakkyndig kommisjon vil den derfor stå sterkt i saksbehandlingen og kravet til den sakkyndiges habilitet bør derfor være særlig høy. Det er vanskelig å se ærbare argumenter mot at barnevernet skal måtte bruke habile sakkyndige som er uavhengig av barnevernet. Dette kan for eksempel skje ved at barnevernet melder sitt behov for sakkyndig til Fylkesmannen som så tildeler oppdrag etter tur fra en liste over tilmeldte og godkjente sakkyndige.

Fjern barnevernets advokat i fylkesnemda: Tvangsvedtak etter Barnevernsloven har en parallell til vedtak om tvangsinnleggelse på psykiatrisk avdeling i sykehus etter Lov om psykisk helsevern. Men mens ansvarlig helsepersonell møter uten juridisk bistand i kontrollkommisjonen for å forklare tvangsvedtak, møter barnevernet i fylkesnemda med innhyret advokat. Dette medfører unødig formalisering av møter i fylkesnemda, anonymisering av barnevernets fremmøtte saksbehandler og fordunkling av eventuelle barnefaglige svakheter. Både kontrollkommisjonen for psykiatri og fylkesnemnda for barnevernssaker ledes av kompetente jurister som er i stand til å sikre at sakene belyses tilstrekkelig uten at faglig ansvarlig møter med advokat.

Autorisasjon av barnevernspersonell, rett til å klage, fylkesnemd uten barnevernsadvokat og uavhengige sakkyndige i barnevernssaker vil ikke redusere barnevernets evne, plikt eller rett til å gripe inn med tvangstiltak der dette er nødvendig eller påvirke evnen til utføre andre plikter som barnevernspersonell. Mange barnevernsarbeidere vil oppleve slike endringer som positive faglige utfordringer og som en øket anerkjennelse som yrkesutøvere.

Kanskje kan tiltak som bedrer rettssikkerheten i barnevernssaker også bidra til at angsten for barnevernet i befolkningen reduseres over tid. At enkelte barnevernspersonell vil kunne oppleve at de blir satt under øket personlig press og at deres handlingsfrihet blir mer regulert, bør ikke bli tatt hensyn til når det gjelder en etat som først og fremst skal ha barnets beste for øye.