Hvorfor biologi skal være viktigst i barnevernssaker

Har du meninger? Send oss din mening. Følg oss på Facebook

 

Kommentar til Aftenpostens artikkel «Hvorfor skal biologi være viktigst i barnevernssaker?» skrevet av psykolog Vigdis Bunkholdt.

Av Olav Have Holm

Virker nesten som en kampanje, og den kommer som perler på en snor. Den ene øvrighetsperson eller nestor etter den andre uttaler seg.
Det er mange feil i resonnementet til psykologspesialist Bunkholdt. En av disse er at hun nærmest legger til grunn at fosterbarna beholder et tett og godt forhold til fosterforeldre og fosterforeldrenes slekt i 20-30 år etter at de har blitt 18 år, slik er det veldig sjeldent. Disse barna har mistet kontakten med sin biologiske slekt/familie, og de mister som regel kontakten med deres tidligere fosterforeldre og deres slekt. Som 18-åringer må de gjerne bygge et nettverk fra bunnen. Disse unge står nærmest på bar bakke når de er 18 år. Og de har sjelden fått mulighet til å få seg noen utdannelse. Mange har fått rusproblemer mens de har vært i barnevernets omsorg. Flertallet har psykiske problemer etter at de har måtte skifte hjem og alle nære personer gang på gang (gjennomsnittet har vært oppgitt til fem plasseringer i snitt, mens enkelte har hatt 13 eller flere). Det ser ut som om Bunkholdt ignorerer realiteten i oppvekstplassering og rosemaler noe til de grader. Alt for mange vokser opp til å bli navere, unge uføre og 30 % av innsatte i våre fengsler har barnevernsbakgrunn. Veldig få greier en ordentlig yrkeskarriere, få får seg fagbrev eller en ordentlig utdannelse.

Man kan undres om ikke spesialpsykolog Bunkholdt har jobbet litt for mange år for barnevernet. Snakket litt for lite med barnevernsbarna (enten når de har vært unge eller når de har blitt voksne), og snakket for mye med barnevernets ansatte og lest ensidig deres dokumenter. I så fall er ikke dette mye vitenskap når hun bygger på ensidig udokumenterte påstander uten å ta høyde for motforestillinger.
Litt av problemet med psykologer som jobber for barnevernet er at de bygger i hovedsak på barnevernets dokumenter, og da tillegger de barnevernet kompetanse de ikke har, samtidig er deres egne kliniske undersøkelser nesten fraværende i sakene; slik at de ender opp med en oppsummering av det de bachelorutdannede barnevernspedagogene har skrevet. Så blir dette i neste omgang brukt som empiri. Dette må bare gå galt.

Comments

comments

Har du meninger? Send oss din mening. Følg oss på Facebook

Be the first to comment

Leave a Reply

Epostadressen din vil ikke vises.


*