Barnevernet har prøvd å bortadoptere et barn med uklar oppholdsstatus.
I det siste har det vært mye diskusjon om sexkjøploven der sentrale mediepersoner og luksusprostituerte har vært synlige. Jeg har savnet stemmene fra Karl Johans gate i Oslo, stemmene fra nigerianske kvinner som kommer til Norge for å selge sex.
Norge har brukt titalls millioner på regjeringens handlingsplan mot menneskehandel, en plan som kriminaliserer sexkjøp og skal gi beskyttelse til antatte ofre. Flere departementer og direktorater har hatt ansvar for gjennomføringen av planen, spesielt Justisdepartementet og Utlendingsdirektoratet (UDI).
Nylig ble jeg og en nigeriansk diplomat stevnet som kulturvitner i en barnevernssak i fylkesnemnda i nord (Bodø). Det dreide seg om en adopsjonssak ved en barneverntjeneste. Gutten som ble forsøkt adoptert bort, er sønn av en nigeriansk kvinne som er et antatt offer for menneskehandel. Mors oppholdstillatelse utløp i 2011. Hun ønsker frivillig retur, men hun ville ikke reise uten sønnen. Ifølge barnevernet ble de kontaktet av UDI med spørsmål om tilbakeføring av gutten til mor for hjemreisen til Nigeria, noe barnevernet motsatte seg. De ønsket heller adopsjon.
Barnevernet evaluerte at mors ønske om å ta med seg sønnen til Nigeria ville skape usikkerhet for ham om hvor og hos hvem han skal vokse opp, en usikkerhet adopsjon vil bidra til å fjerne. De hevdet at kontrasten mellom det livet gutten har hos en norsk fosterfamilie og et liv hos en biologisk mor med et annet språk i en helt annen kultur, er enorm og kan virke truende på et barn. Videre skriver barnevernet at gutten gjennom besøkskontakt skal få kjennskap til sitt biologiske opphav, men bakgrunnen hans gjør ham til et sårbart barn og det vil være svært viktig for ham med trygghet for hvor han hører til.
Moren har blitt en kasteball for UDI
Det er barnevernets syn at adopsjon klart vil være det beste for han, eller som kommuneadvokaten framførte; adopsjon vil være kongeveien til norsk statsborgerskap. Kvinnens bror, som bor i Italia, var også i fylkesnemnda med et ønske om blir vurdert som omsorgsperson for gutten, uten at dette ble lagt vekt på
I dag ønsker moren å reise hjem til Nigeria med sønnen, men etter snart sju år i Norge som antatt offer for menneskehandel, og etter ulike tiltak fra diverse instanser i hjelpeapparatet, har moren blitt en kasteball for UDI. Det skal mye til å finne en tilsvarende elendig forvaltningsskikk og maktarroganse som den som har blitt vist fra UDIs mottaksavdeling i behandling av kvinnen.
Fylkesnemnda var enig med oss i at det ville være dumt å adoptere bort en nigeriansk gutt med uavklart oppholdsstatus mens UDI forsøker å sende mor til hjemlandet. At en barneverntjeneste og deres kommuneadvokat vil bruke så mye ressurser på å fremme en adopsjonssak som er i strid med adopsjonsrundskrivet – som sier at en ikke bør fremme en adopsjonssak mot foreldrenes vilje hvis oppholdsstatus ikke er avklart – og FNs barnekonvensjon, er noe de selv må står til ansvar for.
At mange i det offentlige hjelpeapparatet mangler kulturkompetanse og kunnskap om utlendinger som kommer hit, er ikke noe nytt, men å fremme en adopsjonssak på et slikt grunnlag mens moren blir sendt tilbake, ligner menneskehandel.
Barnevernet fikk ikke medhold, men moren fikk likevel ikke foreldreretten tilbake, og kan derfor ikke reise hjem. Dette har nå blitt en sak mellom Nigeria og Norge. UDI bør se på den en gang til, denne gangen med den humanitære inderlighet som moren og sønnen sårt ønsker og fortjener etter hva de har blitt utsatt for.
Elvis Chi Nwosu,
bystyremedlem i Oslo for Arbeiderpartiet
chinwosu@hotmail.com
Leave a Reply