Jurist om barnevern: – Hvorfor i himmelens navn hjelper man barn på denne måten?

Menneskerettighetsjurist Gro Hillestad Thune krever full gransking av norsk barnevern og et helt nytt system. – Det kommunale barnevernet er i en umulig dobbeltrolle og sårbare barn rammes.

Av Journalist Barbro Andersen, NRK

Nylig fortalte NRK historien om gutten i Nordland som barnevernet svikta. Hillestad Thune mener dette bare er ett av mange eksempler på hvor galt det kan gå.

– Det er hjerteskjærende og helt unødvendig. Hvorfor i himmelens navn hjelper man barn på denne måten?

Vel 10.000 barn er under barnevernets omsorg i Norge. Ikke alle barn som tas fra foreldrene med tvang og ved hjelp av politiet får det bedre der de kommer.

En del av disse sakene har de siste årene havna hos menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, der Norge er blitt dømt flere ganger.

Gutten NRK fortalte om ble henta av fire politifolk og to fra barnevernet hjemme hos mor og ført til en institusjon der han bl.a. ble utsatt for vold. Både kommunen og Bufetat har beklaga at de ikke greide å ta bedre vare på 13-åringen.

– Det er systemet det er noe galt med, ikke dem som jobber der. I dag er det slik at kursen til de barnevernskontorene som gjør feil ikke blir korrigert. Dessverre.

LES OGSÅ: Gutten barnevernet svikta – BARNEVERNET SKULLE GJØRE LIVET TIL GUTTEN TRYGGERE. I STEDET SKJEDDE DET MOTSATTE.

– Lytter ikke til sårbare barn

Den nå pensjonerte juristen har i mange år vært en pådriver for forandringer i norsk barnevern. Hun mener vi har fått en splittende debatt, der kritikerne blir sett på som motstandere av barnevernet.

– De som defineres som sårbare barn lyttes ikke til, og er noen ganger helt rettsløse. De behandles brutalt, noen ganger hentes de med rå makt av politi i uniformer. Hvem har sagt at politi er bra for barn?

Hun blir ofte kontakta av fortvilte mennesker som ringer og beskriver sine opplevelser. De lurer på om det som har skjedd er brudd på menneskerettighetene eller ikke.

– Dette har jeg sittet og hørt på i årevis, og jeg har også gått inn i saker. Mange av dem som bestemmer har innrømmet at det skjer mye galt. Men det blir ikke tatt grep for å få stoppa det.

Ønsker ei todeling av barnevernet

Hillestad Thune har flere fagfolk med seg når hun ønsker ei todeling av norsk barnevern. I så fall gjøres det kommunale barnevernet om til en rein hjelpeinstans, og får reindyrke oppgaven med å gi hjelp og støtte til familiene

Slik hun ser det har Stortinget gitt det kommunale barnevernet altfor vide fullmakter til å bruke makt og tvang mot barn og familier. Med ei todeling flyttes kommunenes fullmakter til å utøve tvang mot barn og foreldre over til statlige organer.

– Det er en umulig og ubehagelig dobbeltrolle barnevernet i kommunene er i, sier Hillestad Thune.

Ropstad: – Det gjør sterkt inntrykk

Barne – og familieminister Kjell Ingolf Ropstad sier han ikke kan gå inn i enkeltsaker. Men han understreker at det gjør sterkt inntrykk å lese historien om gutten i Nordland.

– Det er alltid vondt å lese om barn som ikke får den hjelpa de skulle ha fått. Dette er noe som gjør at jeg får et enda større engasjement for å gjøre barnevernet bedre.

Ropstad sier politi skal brukes til å hente barn bare i nødstilfeller. Og når det gjelder institusjoner så jobbes det med å få til et bedre samarbeid med helsevesenet.

Og hva da med barnets beste når et barn får det verre der det kommer?

– Tilsynsrapporter viser at det kan oppstå svikt, så dette er noe som dessverre skjer. Men hvert år er barnevernet vel i kontakt med rundt 50 000 barn. Og i de aller fleste tilfeller får familien god hjelp.

Veldig krevende saker

Ropstad sier det er store dilemmaer og avveininger i barnevernssaker, særlig når det handler om omsorgsovertakelse.

– I disse sakene er det snakk om inngripende tiltak, og det er helt sikkert saker der man ikke lykkes. Det er veldig krevende for en familie å miste omsorgen for eget barn. Så at det blir store diskusjoner i noen saker tror jeg bare vi må leve med.

Vil ikke ha full gransking

Ropstad sier han gjerne lytter til dem som kritiserer barnevernet. Men noen full gransking, slik Hillestad Thune ber om, er han ikke klar for.

– Jeg deler hennes engasjement for å forbedre barnevernet. Og heldigvis har vi gjennomført undersøkelser på de fleste området i barnevernet. Og vi er godt i gang med å gjennomføre nye endringer.

Les mer av intervjuet med statsråd Ropstad

Det viktigste er ifølge Ropstad at det forebyggende arbeidet ute i kommunene styrkes. Til våren kommer en ny barnevernlov med flere endringer. Samarbeidet med helse skal bli bedre. Og kompetanseløftet til 90 millioner skal sørge for at de som jobber i barnet er enda bedre rusta til å gjøre jobben sin.

Ropstad sier han ser at det kommunale barnevernet står overfor vanskelige dilemmaer. Men han påpeker at det ikke er kommunene som treffer vedtak om omsorgsovertakelse.

– Kommunalt barnevern er nærmest til å hjelpe familiene. Og det er fylkesnemnda, som er statlig og uavhengig, som tar avgjørelsen i saker der det brukes tvang.

Hva med barn som får nærmest ødelagt livet mens dere gradvis gjør små forbedringer?

– Det er viktig å lære av de sakene der det går feil. Og derfor har jeg også bedt om nye kartlegginger, hva er det som går galt og så lære av det. Også er det vondt – både for meg som ansvarlig statsråd og pappa – å lese om saker der barnevernet enten ikke grep inn eller grep inn og ikke greide å hjelpe. Derfor jobber vi kontinuerlig for å gjøre forbedringer, sier barne – og familieminister Kjell Ingolf Ropstad til NRK.

Er det ikke på tide å lytte mer til kritikerne og dem som rammes når barnevernet gjør feil?

– Ja, vi lytter til signaler fra den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Jeg er villig til å ta diskusjonen. Men det skjer samtidig mye bra. Det systemet vi har i dag fungerer godt, vi må bare hele tida forbedre det.

Må finne ut hvorfor feil gjøres

Gro Hillestad Thune mener på sin side at man altfor ofte besvarer kritikk med å vise til de bra tingene i barnevernet.

– Hvis et fly faller ned, så argumenterer man ikke med at de fleste fly faller jo ikke ned. Da går man inn og finner ut hvorfor dette flyet faller ned. I barnevernet gjør man det motsatte.

Vil ha internasjonal gransking

Så sent som i februar var Hillestad Thune med på et møte hos statsministeren om menneskerettigheter. Der viste hun til dommene mot Norge i Strasbourg. Hun sier budskapet som norske myndigheter har fått derfra er entydig.

Hun foreslår et internasjonalt ekspertutvalg som ser både på det juridiske og praktiske rundt bruken av tvang.

Gro Hillestad Thunes innlegg til statsministeren om barnevernet

Menneskerettighetsvernet som ikke ivaretas Systemkrisen i norsk barnevern

Formålet med menneskerettighetene (MR) er å beskytte alle i Norge mot uforsvarlig maktbruk fra offentlige instanser/ansatte. Reglene har prioritet foran barnevernloven, jf menneskerettsloven § 3 .

Det som nå skjer i Menneskerettsdomstolen ( EMD), stor saksmengde og alvorlige MR brudd, kan ikke tolkes annerledes enn som symptom på et alvorlig systemproblem:

De vide tvangsfullmakter Stortinget har delegert til den enkelte kommunale barnevernleder brukes ikke på forsvarlig måte. Barnevernets tvangsbruk blir ikke forsvarlig kontrollert og korrigert gjennom de eksisterende kontroll- og klageordninger. Barn og familier utsatt for feil, krenkende og respektløs behandling, maktmisbruk eller MR brudd fra barnevernansatte og/eller politi på barnevernets ordre, er oftest helt rettsløse.

Problemene som nå håndteres i Strasbourg, burde og skulle vært løst i Norge. Den eneste mulighet for å stoppe en fortsatt klagestrøm er en grunnleggende systemendring. Kommunenes fullmakter til å utøve tvang mot barn og foreldre må flyttes ut av kommunene og forvaltes av statlige organer som Staten har kontroll over. Her må det etableres strenge kompetansekrav, effektive klage- og kontroll ordninger slik at de grunnleggende rettighetene til sårbare barn og familiene deres ivaretas.

Kommunene må fritas fra sin uhåndterlige og ubehagelige dobbeltrolle og rendyrke oppgaven med å gi hjelp og støtte basert på frivillighet og samarbeid med barnets nettverk. Barn som åpenbart trenger en ny omsorgssituasjon, bør kunne få rask og effektiv hjelp fra statlige kompetanseteam.

Det pågående reformarbeid i Barne- og familiedepartementet og den viktige prosess i Høyesterett, adresserer ikke i tilstrekkelig grad det som pågår av uforsvarlig maktbruk i kommunene. Det er sørglig fordi denne maktbruk i dag først og fremst rammer dem man mener å beskytte, dvs barna. Til tross for kravet om ”Barns beste” , blir forbausende mange barn utsatt for hjerteskjærende og skremmende brutalitet når et kommunalt vedtak om akuttplassering fattes og iverksettes. Dette et godt eksempel på kommuners misbruk av sin hjemmel til å bruke makt i strid med grunnloven, EMK og barnekonvensjonen. Jeg erfarer stadig at godt begrunnete klager på menneskerettsbrudd i dag ikke håndteres forsvarlig verken av Fylkesmann, Statens Helsetilsyn eller Fylkesnemndene.

Budskapet fra Strasbourg er etter min mening entydig: Norske myndigheter må rette et skarpt søkelys på dagens forvaltning av offentlig makt, inkl. den skjulte, bak de lukkede dører på kommunale barnevernkontorer. En nødvendig systemendring må være basert både på en juridisk analyse av systemet og regelverket rundt tvangsutøvelsen og full innsikt i et antall havarisaker.

Forslag: Regjeringen oppnevner et Internasjonalt Ekspertutvalg med oppgave å analysere de juridiske og praktiske rammebetingelser rundt det kommunale barneverns bruk av tvang. Utvalget må få støtte av et eget Havariutvalg som frembringer kunnskap om alt som har skjedd i et mindre antall saker hvor det er gått veldig galt. Ekspertutvalget bes fremlegge forslag til alternative organisasjonsmodeller.

– Disse sakene der det går galt er synlige bevis på at det er mye maktmisbruk i barnevernet. Vi må få full innsikt i saker der det har gått galt. Dette må Ropstad, Stortinget og fagmiljøene ta tak i nå.

• Les: Knusande rapport mot barnevernet: «Ett barn er fullstendig fratatt sin barndom»
• Les: Barnevernet tok barna uten grunn: – Jeg mistet hele oppveksten deres

Comments

comments