Jeg hadde god hjelp til mine to eldste barn gjennom bv i Kristiansund og kom i kontakt med de igjen etter at jeg ble utsatt for vold av min yngste sønns far da han var baby
Far flyttet da ut men i mellomtiden prøvde jeg å få forholdet til å fungere. Volden fortsatte og min sønn sa fra i barnehagen. Tilslutt valgte jeg å flytte fra Kristiansund til Trondheim i 2011
Fra min sønn var 2 år til han var 5 år sendte far to falske bekymringer som ble henlagt.
Bv saken ble flyttet til Tr-heim og jeg hadde god dialog med dem. De dekte barnehageutgifter frem til skolen startet og sfo etter det som tiltak.
I 2014 fikk jeg en ny anonym bekymring hvor melder var bekymret for min måte å irettesette sønnen min på som at jeg kjeftet på han. Dette var en ren hevn bekymring da jeg hadde en diskusjon med melder ett par uker før
Utifra meldingen ble det igangsatt et tiltak om hvor jeg skulle lære meg å kommunisere med sønnen min på en annen måte istedenfor å kjefte..
Tiltaket startet januar 2015 og varte til juni.
Jeg var der ca hver 3-4 uke og to ganger var sønnen min med på tilsammen 45 min. Og begge ganger rett etter skoletid.
Utifra den tiden hadde tiltaks person dannet seg et bilde av at jeg ikke var egnet som omsorgsperson ovenfor min sønn pga helsa mi og konflikter utenfra. Jeg hadde nok med meg selv. Da var han 8 år
I 2 klasse fikk min sønn tilbud om å være med i en torsdagsklubb fra 1400-1700 hver torsdag hvor han kunne være sammen med andre barn som hadde foreldre som sliter i hverdagen. Men det var foreldre som slet psykisk og med rus og min sønn følte seg utenfor også fordi han var yngre.
I begynnelsen på juni fikk vi tilbud om å være med til Åre på tur noe vi takket ja til. Det jeg ikke viste var at jeg ble observert under de dagene. Og det ble lagt fram i fylkesnemnda i August.
24 juni hadde bvt Midtbyen i Trondheim et internt møte hvor de besluttet å ta omsorgen i fra meg men skulle vente til sommerferien var over. Dette viste jeg ikke.
Det var hovedsak pga min helse med fibromyalgi, hofteleddsdysplasi med proteser som ble operert i 2013, konflikter utenfra som fra far til min sønn, min datter som ruset seg på den tiden og at jeg ikke skjermet min sønn for min mor som bodde i Hammerfest på den tiden. Jeg besøkte min mor julen 2014 og det oppsto noen konflikter som gjorde at jeg dro hjem 1 uke tidligere..
Dem hadde også opprettet bekymringsmelding internt.
Sist i juni 2015 var jeg på et 3 dagers kurs som heter å avbryte volden. Kursleder var samme person som jeg hadde under tiltaket. Som alle vet er det vondt å rippe opp i gamle sår. Og jeg var litt emosjonell.
Kursleder oppfattet at noe av det jeg fortalte var nåtid men jeg fortalte det som hadde skjedd i fortid.
Hun oppfattet at vedkommende bodde hos meg, ruset seg og var voldelig mot meg mens min sønn var tilstede.
Mandag etter kurset meldte kursleder inn til bvt om at jeg var mental ustabil og at jeg ikke måtte få ta med min sønn på ferie til Spania den 8 juli
Påfølgende uke var min sønn på sfo og jeg ble oppringt og spurt om jeg kunne komme på oppsummeringsmøte den 2 juli. Det var greit sa jeg og mistenkte ikke noe.
Da jeg dro til møtet ringte bv til sfo og forsikret seg om at min sønn var der.
Da jeg kom på møtet 2 juli 2015 hadde de et akuttskriv om at min sønn skulle taes i fra meg. Pga min bakgrunn, min helse, mine utfordringer med far til min sønn, min datters rushistorie, at jeg var fosterbarn, min brors historie som narkoman og ting som skjedde meg i fosterhjemmet.
Mens jeg var på kontoret ble min sønn hentet av to fra torsdagsklubben og flydd fra Værnes til Vigra i beredskapshjem. Til to lesbiske damer. Og jeg har ikke noe imot homofili. Men sønnen min viste jo knapt hva det var at to av samme kjønn delte seng på den måten
Jeg fikk ikke sagt hadet engang. Fordi dem mente jeg var for mental ustabil..
10 måneder stjal dem i fra meg og min sønn. Jeg turte ikke å handle på nærbutikken mer fordi jeg var redd for å treffe foreldrene til min sønns kamerater.
Barnevernet har aldri fått en eneste bekymring på meg som mor i fra noen offentlige instanser. Jeg har alltid vært åpen om min situasjon og stolt på at bv var der for å hjelpe.
Jeg tapte i fylkesnemnda som alle. Først for å omgjøre akuttvedtaket. Som ble ordnet 72 timer etter at de kidnappet sønnen min. Så tapte jeg i fylkesnemnda om omsorgen.
Da hadde de fått barnets far på sin side og i tingretten var historien om vold ikke troverdig lenger fordi far hadde aldri slått meg. Min sønn hadde aldri sagt noe, og voldsepisoder som har funnet sted hadde jeg fortalt for å plassere det i min sønns minne. Ifølge far så holdt jeg på med selvskading
Tiden min sønn var borte var jeg mye alene. Jeg hadde en god venn i Spania som jeg besøkte 4-5 ganger fram til tingretten.
Etter tingretten ble det påske. Da havnet jeg i et dypt hull. Bv hadde allerede funnet et fosterhjem til han der han var i beredskapshjem. Faren var enig i at fosterhjem var det riktige.
1 april 2016 fikk bvt en knusende dom mot seg noe dem ikke forventet. Dem anket til lagmannsretten pga av at de ikke tok til seg hva som sto i fylkesnemnda sin dom.
Lagmannsretten avviste anken og 4 mai 2016 kom min sønn hjem. 5 dager før sin 9 års dag.
Saken ble henlagt med bekymring og gjenopptatt 6 mnd senere med ny undersøkelse med samme bekymringer som da de tok min sønn
Jeg sa ja til frivillig tiltak under tvang gjennom Link. Det var greit og selvom jeg ikke hadde behov for det så gjennomførte vi kurset.
Hun ene som var der leste papirene mine og hun sa at saksbehandlerne hadde gjort et stort overgrep mot oss som familie.
Før 2 juli 2015 trivdes jeg i Trondheim. Men barnevernet ødela den trivselen. Og i fjor flytta jeg tilbake til Kristiansund. Min terapi er å gå turer omtrent hver dag. Naturen og havet er min beste medisin.
Valget med å flytte gjorde godt både for meg og min sønn. Jeg ble ganske isolert i Trondheim og bare jeg dro forbi Værnes fikk jeg back-flash til den dagen de tok sønnen min
Jeg har det vanskelig den dag i dag pga dette da jeg stolte på at de var der for å hjelpe men så blir man trykket lenger ned under kjelleren enn hva man allerede er når bvt dolker en i ryggen..
Jeg kommer aldri mer til å stole på barnevernet igjen etter hva jeg har opplevd og hva jeg nå ser hva min datter går igjennom pga de terroristene..
10 mnd er en lang tid i et barns liv. Jeg mistet mye i forhold til skolegangen, hva som interesserte han osv.. Jeg hadde 4 samvær på 2-3 timer med tilsyn. Far fikk samvær uten tilsyn.. Jeg følte meg som en forbryter..
kilde
Leave a Reply