Mor (27) frisk igjen – får ikke barna tilbake

Har du meninger? Send oss din mening. Følg oss på Facebook

I 2009 tok en kvinne kontakt med barnevernstjenesten i Sandefjord. Hun klarte ikke å ta vare på barna sine. Nå kjemper hun for å få dem tilbake.

– Indirekte sier barnevernet at jeg er en dårlig mor. Jeg føler meg krenket. Jeg har vært ærlig hele veien om at jeg trenger hjelp, og barna har aldri manglet kjærlighet, mat eller klær, sier kvinnen (27).

Hun tok ansvar og satte barna foran sine egne følelser. Det får hun svi for nå.

Midlertidig i fosterhjem

Kvinnen slet med posttraumatiske stresslidelser. Hun kontaktet barnevernet i 2009 for å få hjelp til å ta vare på barna som nå er ni og ti år.

Tobarnsmoren samtykket til midlertidig plassering i fosterhjem, til hun selv hadde stablet livet på beina.

Nå, to og et halvt år etter, er hun ifølge sin advokat erklært frisk. Hun har fast jobb og egen leilighet i en annen kommune.

Moren vil ha barna tilbake, men hun opplever at barnevernets utredning stikker kjepper i hjulene for tilbakeføring.

barnevernssak

Moren, som nå har flyttet til en annen kommune, kjemper mot barneverntjenesten i Sandefjord. (Foto: Kurt André Høyessen)

Satte barna først

– Hun tok ansvar og satte barna foran sine egne følelser. Det får hun svi for nå, sier advokat Erik Bryn Tvedts fullmektig, Ann-Iren Skjelbred.

Saken antas å komme opp i fylkesnemnda til høsten.

– Barna har spesielle behov. Barneverntjenesten bruker som argument at de har fått atferdsproblemer på grunn av mor, mens hun selv opplever at problemene skyldes noe de er født med. Hun har i flere år bedt om å få barna utredet, uten å få noen forståelse eller hjelp fra det offentlige, sier Skjelbred.

– Sier de vil hjem

Det eldste barnet har nå fått påvist atferdsproblemer og tilknytningsproblemer.

– Barneverntjenesten argumenterer med at det er etablert et støtteapparat som de ikke vil avbryte nå rundt den eldste gutten. Men det er ingenting som tilsier at morens bostedskommune ikke kan tilby det samme, sier Skjelbred.

Advokatfullmektigen mener det barneverntjenesten gjør feil i forhold til rettspraksis, er at de sammenligner moren med fosterfamilien og mener at barna har det bedre der de er nå.

Sjelden er det så enkelt som ja eller nei.

– Barneverntjenesten legger altfor liten vekt på at barna har en allerede etablert tilknytning til sin mor og at det har en egenverdi å vokse opp hos sine biologiske foreldre. Barna selv sier de gjerne vil flytte hjem, sier hun.

– Vi er opptatt av stabilitet

Ledelsen ved barnevernstjenesten i Sandefjord sier det er mange nyanser og elementer som skal sjekkes ut før et barn bli tilbakeført til foreldre etter å ha havnet i fosterhjem.

– Sjelden er det så enkelt som ja eller nei, sier Laila Sveen Østli fra barnevernstjenesten i Sandefjord.

Hun forteller på generelt grunnlag at det kommer an på hvor lenge barna har vært plassert i fosterhjem, hvor knyttet de er til fosterfamilien og om barnet av ulike årsaker har spesielle behov som krever mer fra foreldrene.

– Har dere noen tall på hvor mange barn som blir tilbakeført?

– Det blir for omfattende å se på, men det jeg kan si, er at om saken har havnet hos fylkesnemda, ser vi sjednere tilbakeføring enn om bare barnevernstjenesten er innblandet.

–  Det vi også opplyser om før omplassering, er at det blir vanskeligere med tilbakeføring jo yngre barnet er, og om det blir boende i fosterhjem mer enn fem-seks år, sier Østli.

Kan argumentere imot

– Hvilken garanti har foreldre for å få tilbake barnet?

– Hvis saken havner hos fylkesnemnda, er det til slutt de som bestemmer. Men vi kan legge fram argumenter i saker hvor vi mener tilbakeføringer ikke er bra for barna, sier Østli.

Hun understreker at barnevernstjenestens jobb er å sikre en grundig utredning.

– Det er jo ikke slik at vi i utgangspunktet motsetter oss tilbakeføring, men vi må sjekke at foreldrenes situasjon er god og har vært det over lengre tid.

– Vi er opptatt av stabilitet, og at også barna får være med å bestemme. Barna får en egen talsperson om saken havner i fylkesnemnda, for å høre deres syn, ønsker, og tanker rundt situasjonen. Noen ganger kan barn gi uttrykk for to forskjellige ting i prat med oss og foreldrene, sier Østli.

Comments

comments

Har du meninger? Send oss din mening. Følg oss på Facebook

Be the first to comment

Leave a Reply

Epostadressen din vil ikke vises.


*