Det hysteriske mindretallet skapere et trangere rom for oss andre.
Av Gunnar Thorenfeldt
7. oktober i fjor spredde panikken seg blant foreldre i de bulgarske byene Sliven, Yambol og Karnobat.
Foreldre løp til barneskolene, og reiv gråtende barn ut fra skolene. De tok også med seg naboenes barn, som var livredde og ropte og skrek, ifølge øyevitnene.
Da noen sosialarbeidere forsøkte å berolige foreldrene et par dager senere så ble de møtt av voksne kvinner og menn bevæpnet med hammer og øks.
Hva fryktet de? Noen hadde ringt til foreldrene etter at de hadde lest på Facebook at myndighetene skulle ta barna deres. Hvem sto bak?
«Regjeringen vil nå tillate barnekidnapping. Og det er Norge som står bak», sa en demonstrant til BBC i dokumentaren «Panic in Bulgaria».
FOLK FLEST i Norge er fornuftige. De er varme, empatiske, tolerante, vennlige og ansvarsfulle.
De står opp hver morgen, smører matpakker, vekker barna, gjør klar frokost, tar på vinterklærne og triller barna sine til barnehagen.
De sitter på kontorer, klipper hår, vasker gulv, fanger fisk og borer etter olje. De skifter bleier på sine egne eldre foreldre, pleier sine syke, vugger sinte barn til søvn, og trøster en ulykkelig samboer med et varmt bad og en god ryggmassasje. Og de liker sine naboer.
FOLK FLEST er modige. Det så jeg seinest 22. juli 2011. Da jeg var blant de første journalistene oppe ved landsiden ved Utøya. Vi var der 18 minutter før Anders Behring Breivik ble pågrepet.
Mens skytingen fortsatt pågikk risikerte helt vanlige folk livet sitt for å redde noen fremmede ungdommer. Det var hjerteskjærende å snakke med helt vanlige borgere, som skjelvende og sjokkerte forsøkte å forstå hva de hadde vært med på.
NÅR MENNESKER sprer hat og trusler, gjør de samfunnet trangere for oss andre.
Mennesker som lett diskuterer hvordan de skal deportere, henge ut, eller voldta mennesker de ikke liker, men som for oss andre er mennesker som er våre søsken, brødre, barn eller personen som ligger i sengen inntil meg akkurat nå.
For tre år siden snakket jeg med 104 barnevernledere fra hele landet som fortalte at omfanget av trusler og trakassering på nettet hadde blitt så voldsomt at flere og flere ikke lengre orket å stå i jobben. De ble truet med blåsyre, halshogging og voldtekt, bare for å nevne et fåtall av truslene.
Samme år avslørte vi hvordan norske EØS-midler som skulle gå til «å spre kunnskap om god offentlig styring» hadde gått til å spre russisk hatproganda og høyreekstrem hets. Også da var det norsk barnevern som var hovedmålet.
«RASISME ER GIFT og et hat som eksisterer i det tyske samfunnet», sa Tysklands forbundskansler Angela Merkel etter skytemassakren i Hanau sist onsdag. Flere og flere terrorhandlinger finner sin inspirasjon på nettet, og som sine forgjengere i Christchurch, El Paso og på Utøya, så bruker de sosiale medier for å spre sitt hat.
Flere har skrevet godt om «gamification» av terroren – hvordan de henter sine utrykk og begreper fra spillverden og fra forskjellige chatforumer.
Det virker som sosiale medier har bidratt til å eskalere terrortrusselen.
ALLEREDE I 2018 så slo to forskningsrapporter, som ble lagt fram for det Britiske Underhuset, fast at sosiale medier oftere og oftere ble brukt til å manipulere folkeopinionen, valg og demokratiske prosesser.
I rapportene ble det dokumentert hvordan en rekke offentlige etater og politiske partier bruker sosiale medier til å spre søppel og desinformasjon, «sensurere og kontrollere befolkningen, og undergrave tilliten til media, myndigheter og forskningen».
FN har også beskyldt Facebook for å ha spilt en avgjørende rolle i massakren mot rohingyane i Mayammar.
«Facebook har blitt et beist», sa FNs spesialutsending.
I LAND SOM BULGARIA og Ukraina, hvor «mainstream media» ikke lengre evner å forme folks oppfatning, så spres konspirasjonsteorier og trusler fritt.
Da jeg selv jobbet i Ukraina i fjor, så var det nesten umulig å ha fornuftige samtaler med mennesker om temaer som vaksine, biometriske pass, og – norsk barnevern.
Foreldrene i Bulgaria som var bevæpnet med øks og hammer var bare kulminasjonen på et hysteri som sist år rammet hele Bulgaria.
Store Facebook-grupper hadde spredd historier om norsk barnevern og deres onde «gestapo-planer».
I FACEBOOKPOSTENE, nyhetssakene og på forskjellige bulgarske blogger så kan man lese at Norge er et «paradis for pedofile», at 40 prosent av norske foreldre mister barna sine, og at Norge leter etter fattige barn som de kan gi til homofile foreldre, som lærer opp barna til å ha sex allerede fra barneskolealderen. Og da Bulgaria skulle innføre en ny barnevernlov var det hele ledd i en ond norsk plan.
Utenriksdepartementet sier til meg at de har brukt store ressurser på å tilbakevise løgnene.
Og bak ryktespredningen sto flere nordmenn. De deltok på flere av demonstrasjonen i Bulgarias hovedstad, og var med da de fikk flere tusen demonstranter til å rope: «Norge, gi barna tilbake!»
22. JULI 2011 var folk flest den eneste delen av beredskapen som aldri sviktet.
Det er den stille majoriteten i Norge som er de tolerante. De som har et varmt hjerte for sine medmennesker. Ikke de rasende. De bitre. Det hysteriske mindretallet.
Som nå forsøker å sette fyr på alt og alle, blåse liv i hatets glør, og innbille oss at vi befinner oss midt i en krig.
Kilde: Dagbladet
Leave a Reply