Ni bud for hva vi ønsker oss i en sakkyndig utredning

Alle som utredes av barnevernet, er livredde. Vi ønsker oss en sakkyndig som håndterer denne frykten på en klok og raus måte.

THEA W. TOTLAND
ADVOKAT
TRUDE TRØNNES
ADVOKAT

Etter å ha jobbet i mange år med vanskelige barnefordelings- og barnevernssaker, har vi, basert på gode og dårlige erfaringer, ni bud for hva vi ønsker oss i en sakkyndig utredning:

1. Den sakkyndige forstår at foreldre befinner seg i en ekstraordinær livssituasjon, enten de skal utredes av barnevernet eller er i en foreldretvist. De er sårbare og ikke sitt beste jeg.

Den sakkyndige psykologen i barnefordelingssaken mente jenta burde bo fast hos moren. Faren ble vurdert som «sær og selvsentrert».
Det å bli observert og vurdert er en påkjenning. Man opptrer antagelig annerledes enn man ville gjort i en naturlig setting. Det er kanskje lett å glemme når man som psykolog kommer inn på kjøkkenet ved middagstid, at dette ikke er en vanlig middag for familien som skal observeres.

Vi ønsker oss en sakkyndig som ikke glemmer det.

2. Den sakkyndige vet at kultur er så mangt. Ikke bare ulike nasjonale kulturer, men også ulike familiekulturer.

Man gjør ting forskjellig. Trøster forskjellig, spiser ulik mat, har ulik blikkontakt. I noen familier er det kaos og høye entusiastiske tilrop, mens andre igjen foretrekker total stillhet. Kanskje de kommuniserer uten så mange ord.

Noen har orden og system, andre lever mer som det kommer. Noen viser kjærlighet med klemmer, andre med ord. Atter andre med handlinger.

Hva er normalt, og hva er ikke?

Vi ønsker oss en sakkyndig som forstår at det er begrenset hva man kan oppfatte av familiekulturer på en time.

3. Den sakkyndige vet at dysfunksjonelle familier kan være vanskelige å avdekke. Vold, overgrep og terror skjules. Dette kan skape veldresserte barn som sier det forelderen ønsker at de skal si.

Forskning viser at det tar barn som er utsatt for seksuelle overgrep, i snitt 17 år før de forteller om overgrepene (LISA-undersøkelsen 2011).

Men noen barn som er utsatt for vold og overgrep, opponerer og utagerer. Noen barn viser ingen tegn i det hele tatt.

Vi ønsker oss en sakkyndig som er tålmodig og vil bruke tid på å snakke med barna.

4. Den sakkyndige vet at det gjør noe med en forelder som er utsatt for fysisk og psykisk vold. Man blir redd i møte med systemet og kan oppfattes som kantete og intens i formidlingen av hva som skjer i familien.

Voldsutøveren er ikke redd eller kantete og sliten, men fremstår med overskudd, sjarm og til og med med sympati for den andre forelderen.

Dette er forvirrende, men ikke kall dette en foreldrekonflikt! En konflikt forutsetter to noenlunde likeverdige parter.

Vi ønsker oss en sakkyndig som vet at vold ikke er konflikt.

5. Den sakkyndige har en bevissthet om at selv om han/hun er en del av akademia, er mange familier ikke det. Gapet mellom den sakkyndiges verden og familien som skal utredes, er stort.

For mange er språket en barrière, og i møte med en høyere utdannet observatør klarer de ikke å gjøre egen omsorg om til teori. De aner ikke hva begreper som mentalisering, empati og skjevutvikling innebærer.

At foreldre ikke har høyere utdanning, er ikke dårlig omsorg.

Vi ønsker oss sakkyndige som er ydmyke for forskjelligheter.

6. Den sakkyndige forstår at alle som utredes av barnevernet, er livredde. Dette må legges til grunn i utredningen av familiene. Barnevernstjenesten kan gi flott hjelp, men har et stort og reelt ris bak speilet: De kan hente barn ut av familien.

Vi ønsker oss en sakkyndig som håndterer denne frykten på en klok og raus måte.

7. Den sakkyndige tror ikke at en lykkelig barndom er en betingelse for foreldreskapet. Foreldre som selv har vokst opp under barnevernets omsorg, opplever en enorm skepsis fra barnevernet når det gjelder deres omsorgsevne.

Det er paradoksalt at barnevernet selv mener at barn som har vokst opp under offentlig omsorg, av den grunn er dårligere rustet i foreldrerollen.

Vi ønsker oss en sakkyndig som tilbyr barnevernet litt motstand (så sant det er grunnlag for det) på dette synet.

8. Den sakkyndige skjønner at en rapport står til evig tid. Ordvalg må gjøres med omhu. Et budskap kan gjøres presist og forståelig uten karakterdrap og bombastiske uttalelser. Dette øker konflikten og ikke motsatt.

Det er ikke et mål at det i den sakkyndiges kjølvann ligger knuste foreldre.

Vi ønsker oss en klok sakkyndig som behandler familien med respekt og verdighet.

9. Den sakkyndige skal være fylkesnemndas/rettens rådgiver og ikke dommer i disse sakene. Det lages en rapport om foreldrenes styrker og svakheter samt de psykologfaglige vurderinger. Barnets synspunkter og adferd skal komme tydelig frem.

Vi ønsker oss en sakkyndig som ikke konkluderer med hvem av foreldrene barnet bør bo hos, men lar retten avgjøre dette.

Det er barnet det går ut over

Disse sakene handler om å finne den sanne historien.

Den sakkyndiges arbeid kan ses i sammenheng med rettens plikt til å opplyse saken.

Hvis den sakkyndige presenterer en historie som ikke er riktig, så er det barnet det går ut over

Har du meninger? Send oss din mening. Følg oss på Facebook!

Comments

comments