Tiden er overmoden for at vi nå må få en ekstern gransking av barnevernet.
Av Kari Killén, dr. philos. Forsker emerita ved Nova, OsloMet
Barnevernets problemer med å håndtere kompliserte og sammensatte barnevernssaker har vært kjent i en årrekke. Vi vet at dette skyldes utilstrekkelig og manglende kompetanse, samt dårlig organisering. Dette ble dokumentert for tre år siden av tidl. fylkesmann Ann-Kristin Olsen som ledet utredningen Svikt og svik.
Helsetilsynets rapporter bekrefter det samme. Nå leser vi daglig om problemer i barnevernet, og sakene i Samnanger kommune har aktualisert problemene ytterligere.
Avisinnlegg peker på ulike løsninger. Noen mener at dobbeltrollen, hjelp og bruk av makt er problemet, andre peker på ressursmangel og høyere utdanning, mens andre igjen mener problemene skyldes manglende kunnskap om forvaltning, juss og forskningsmetoder.
Vi vet at det foregår offentlig omsorgssvikt av barn og familier, og noen må stå til ansvar for det.
Barneminister Kjell Ingolf Ropstad sier det er vondt å lese om barn som ikke får hjelp, men vil ikke ha noen gransking. Det ønsker imidlertid Senterpartiet og Arbeiderpartiet på Stortinget. Senterpartiet foreslår et nytt Befring-utvalg, som tidligere har utredet barnevernet, mens Arbeiderpartiets forslag handler om økt kompetanse.
Denne saken er overmoden for politisk initiativ, og det er åpenbart med den kunnskap vi i har om tilstanden i barnevernet, at det må nedsettes en kommisjon med mandat til å utrede det faglige innholdet og hvordan fremtidens barnevern/familievern skal organiseres. Hva nøler vi etter?
Som kliniker, forsker og underviser, nasjonalt og internasjonalt gjennom mange år, samt erfaringer som oppnevnt sakkyndig i barnevernssaker, vil min vurdering av et bedre barnevern/familievern være knyttet til kompetanse, bemanning og rettssikkerhet. Det er summen av disse som gir nødvendig kvalitet.
Risiko, omsorgssvikt og overgrep handler om et samspill mellom ulike faktorer.
Vi vet at risiko og omsorgssvikt har et komplisert årsaksforhold der både samfunn og kulturelle forhold, ytre stressfaktorer, samlivsforhold, samt personlighetsfaktorer hos både barn og foreldre spiller inn.
Dette krever omfattende tverrfaglig kunnskap som ikke én profesjon behersker alene. Nødvendig relasjonskompetanse, som handler om kunnskapsbasert forståelse, tillit, innlevelse, respekt og personlig egnethet, forutsetter egenutvikling og erkjennelse av egne holdninger hos utøverne. Kunnskap fra en rekke fagområder må integreres. Det gjelder forskning om samspill, tilknytning, omsorgssvikt, overgrep og vold, hjerne- og traumeforskning.
Det er tilgjengelig omfattende kunnskap fra disse forskningsområdene som er anvendbar i praksis og som ikke undervises i utdanningene. Det faglige kunnskapsgrunnlaget i undervisningen er for snevert, og undervisningsinstitusjonene er derfor medansvarlig for manglende anvendbar kunnskap og problemer i barnevernet.Varsler unikt oppgjør med barnevernet
Vi vet at en stor andel barn i vårt samfunn utsettes for ulike grader av omsorgssvikt og overgrep. Dette vil de slite med gjennom livet. Konsekvensene er ødeleggende for barnets utvikling. Undersøkelser dokumenterer at barn som har vært utsatt for omsorgssvikt og overgrep utvikler mer psykiske og somatiske lidelser enn andre barn.
Omsorgssvikt og overgrep er derfor et alvorlig helseproblem, og forebyggende arbeid krever kompetanse hos de yrkesgrupper som møter barn og familier som sliter med sine liv.
Tverrfaglig kompetanse er nødvendig for rettssikkerheten i barnevernet.
Feilvurderinger foretatt av barnevernsarbeider følger saken videre via sakkyndige til sakkyndig kommisjon og videre til fylkesnemnd og rettssystemet. Rettslig behandling gir derfor ingen garanti for kvalitative og riktige beslutninger. Rettssikkerheten er avhengig av kvalifisert undersøkelse og utredning i barnevernssaker.
Tiden er overmoden for at vi nå må få en ekstern gransking av barnevernet. Det handler ikke bare om juridisk forståelse av barnerettens anvendelse, men om anvendelse av mer helhetlig og tverrfaglig kunnskap som krever organisering av team med tverrfaglig spisskompetanse. Det vil styrke kvaliteten i barnevernet/familievernet.
Statens helsetilsyn mener det er nødvendig for å få bukt med en vedvarende og dyptgripende kvalitetssvikt. Det er regjeringen og Stortingets ansvar å sørge for at dette nå skjer.
Det er hjertelig velkommen at selv Kari Killén selv meldte seg inn i debatten om at saken om barneverngjennomgang er for moden.
Det er ett tema som ikke er nevnt i det hele tatt: unødvendige tvangsmidler er vold i seg selv mot barnet.
Det er et annet tema hvor jeg er dypt uenig, med hensyn til den juridiske gjennomgangens rolle og ansvar. Domstoler er selvfølgelig ikke i stand til å delta i en nyansert akademisk diskusjon, men i mange skandaløse tilfeller kunne til og med grunnleggende konsistenssjekker ha oppdaget alvorlige problemer i det «faglige innholdet».
Min forståelse er at en virkelig juridisk anmeldelse ofte hadde blitt sabotert. For eksempel, som en tommelfingerregel, i tilfeller der et barn som ikke kan tale, ikke ble hørt, skal domstoler enten innkalle barnet personlig eller erklære tvangsinngrep ugyldig med tilbakevirkende kraft.