Noen spørsmål om barnevernet i Bergen 

Har du meninger? Send oss din mening. Følg oss på Facebook

Hvorfor hører vi så lite fra de ansatte og organisasjonene deres?

Av  Geir Kjell AnderslandJurist, tidligere regiondirektør i Bufetat og medforfatter av Samnangerrapporten

Barnevernet i Bergen befinner seg i en akutt krise. Det er blitt fastslått gjennom Fjeldrapporten (2020) og i Deloittes forvaltningsrevisjon (2022), som nylig var grunnlag for en høring i regi av bystyrets helse- og sosialkomité.

Statsforvalterens ferske og knusende tilsynsrapport om syvåringen, utsatt for graverende omsorgssvikt, men som ikke fikk hjelp av barnevernet, har ytterligere bekreftet den uholdbare situasjonen.

Tilstanden er så alvorlig at øverste administrative leder for barnevernet nå har gått av med øyeblikkelig virkning.

SV har videre fremsatt mistillitsforslag mot den aktuelle fagbyråden. I et parlamentarisk styringssystem, som Bergen har, har byrådet det øverste ansvaret for alle kommunens tjenester, også for barnevernet.

Byrådet har tidligere opplyst at det vil bli fremlagt et forslag til ny organisering og struktur for barnevernet: «Bergens nye barnevern».

Forvaltningsrevisjonen påpekte også mange strukturelle mangler i dagens barnevern, så noen omfattende organisatoriske grep er nok påkrevet. Men i den akutte situasjonen trenges også umiddelbare tiltak. Det er både byrådet og opposisjonen enige om.

I den forbindelse vil jeg reise noen problemstillinger:

1. Har barnevernets administrative og faglige ledelse, som gjelder flere enn øverste leder, tilstrekkelig kriseforståelse og ydmykhet?

Mener ledelsen å ha hatt god nok faglig styring?

Hva er i så fall forklaringen på at den uholdbare tilstanden har vedvart gjennom stadig avdekking av nye tragiske saker?

2. Er vi vitne til en holdningssvikt blant barnevernets ansatte? Gang på gang åpenbares brudd på elementære krav til forsvarlig barnevernsarbeid. Spørsmålet om kompetansen i barnevernet er god nok, er en pågående diskusjon. Men jeg legger til grunn at alle som jobber faglig, kjenner det mest grunnleggende innholdet i godt barnevernsarbeid. Da gjenstår spørsmålet om det er holdningene som svikter.

Barneombudets uttalelse om at det er en slags «lotto-trekning» om et barn møter en god eller dårlig saksbehandler i barnevernet, er tankevekkende og utfordrende.

3. Hvor er barnevernets fagorganisasjoner? Hva mener FO og Fagforbundet om krisen i Bergens barnevern?

Det er på høy tide at barnevernsansattes organisasjoner utfordres med hensyn til situasjonen. Det nytter ikke lenger bare å henvise til at de ansatte har for dårlig tid, eller at det er for liten kapasitet. Mange organisasjoner og virksomheter kan påberope seg det samme, men det kan verken forklare eller forsvare grunnleggende svikt. Dette aller minst i barnevernet, hvor konsekvensene for berørte barn og familier ofte er så dramatiske.

Nå må barnevernets fagorganisasjoner kjenne sin besøkelsestid.

Innsenderen er gruppeleder for Venstre i fylkestinget i Vestland.

kilde

Comments

comments

Har du meninger? Send oss din mening. Følg oss på Facebook

Be the first to comment

Leave a Reply

Epostadressen din vil ikke vises.


*