Norge dømt i to nye barnevernssaker

EMD har nå vurdert at tiltakene innebar innebar en krenkelse av barnemoras rettigheter.

Tvangsadopsjon

Den andre dommen omhandler en somalisk kvinne i 20-åra bosatt i Norge.

Hun var bare 16 år gammel da hun som flyktning kom til Norge i begynnelsen av 2010 med sin lille baby.

Barnet ble først fosterhjemsplassert, deretter tvangsadoptert bort til fosterforeldrene.

EMD slår nå fast at inngrepene representerer en krenkelse av moras menneskerettigheter, og at tvangsadopsjonen i denne saken etter EMDs syn er et brudd på EMK.

Domstolen i den franske byen har siden desember 2015 tatt hele 35 norske saker innenfor dette fagfeltet til behandling.

Med dagens to ferske dommer er i alt sju norske barnevernssaker avgjort i EMD så langt.

Norge er dømt i fem og frikjent i to.

Null samvær

Den ene av dagens dommer fra Strasbourg omhandler en polsk statsborger i 40-åra bosatt i Norge.

I 2012 ble den tre år gamle sønnen hennes plassert i fosterhjem. Mora ble nektet samvær, og gutten ble plassert på hemmelig adresse.

– I lys av inngrepets alvorlighetsgrad, finner ikke domstolen at myndighetene, i beslutningsprosessen som ledet til fratakelse av foreldreansvar og adopsjon, tok nok høyde for klagerens syn og interesser, skriver EMD.

Dagens dommer i Strasbourg er nummer to og tre i rekken av EMD-avgjørelser i norske barnevernssaker etter at den norske barnemora Trude vant mot Norge i domstolens storkammer i september i år i en betent tvangsadopsjonssak.

I saken om den somaliske kvinnen viser EMD nok en gang til at staten har en positiv plikt til å legge til rette for tilbakeføring, der det er mulig.

EMD trekker fram, slik de også gjorde i Trudes storkammersak i september og i Ken og Vibekes sak i november, at Norges restriktive samværsbetingelser etter omsorgsovertakelse er problematisk i forhold til Den europeiske menneskerettskonvensjon.

Også i saken om den polske kvinnen er Strasbourg kritisk til at hun fikk svært få samvær etter plasseringen av barnet.

Først bare et par timer i året og til sist intet samvær overhodet. EMD ytrer bekymring over hvorvidt tingretten i 2015 hadde et tilstrekkelig bredt og oppdatert informasjonsgrunnlag, og påpeker at beslutningen hviler tungt på barnets negative reaksjoner etter de få samværene som hadde vært.

Professor og dekan ved Det juridiske fakultet på Universitetet i Bergen, Karl Harald Søvig, er ekspert på EMK artikkel 8-saker, som omhandler retten til familieliv.

– EMD påpeker at barnevernet tidlig i prosessen beslutter at det skal være en langvarig plassering, med påfølgende få samvær. Dette ligger i kjernen av hva dette handler om. Er Norge for tidlig ute med å si at omsorgsovertakelse er et langvarig tiltak? Ja, sier EMD, og det er det all grunn til å reflektere over. Med dagens dommer har Norges høyesterett fått litt mer veiledning fra EMD når domstolen nå skal sette storkammer i barnevernssaker, sier Søvig.

Professoren har merket seg at EMD i begge de to sakene angriper beslutningsprosessen.

– EMD angriper norske samværsbetingelser, men stiller seg også kritisk til tvangsadopsjon, selv om dette ikke blir direkte uttalt, sier Søvig.

Han merker seg imidlertid at EMD har «hoppet bukk» over spørsmålet om Norge har brutt artikkel 9, retten til religionsfrihet, ved at de plasserte et muslimsk barn i et kristent hjem.

– Men det er kanskje ikke så lett for EMD, som sitter så langt unna, å vurdere.

Signal tatt

Allerede før dagens to avgjørelser, har EMD slått fast at norsk samværspraksis etter omsorgsovertakelse, hvor foreldre bare får mellom tre og seks samvær i året med sine barn, er i strid med EMK.

Det norske rettsapparatet har allerede tatt inn over seg de kraftige signalene fra Strasbourg.

4. november stanset lagmannsretten en tvangsadopsjon som var banket gjennom i fylkesnemnd og tingrett, med tydelig henvisning til den ferske storkammeravgjørelsen i Trudes sak.

Norges høyesterett har tatt de nye føringene fra Strasbourg på alvor. 4. februar 2020 setter Høyesterett storkammer med 11 dommere.

Rikets øverste dommere skal behandle tre barnevernssaker i sammenheng, i lys av EMDs vurderinger.

Tar affære

Som Dagbladet skrev tidligere i dag, har høstens dommer i EMD allerede fått betydning for Høyesteretts behandling av barnevernssaker.

Her er status så langt:

• En anke over dom i en barnevernssak er henvist til behandling i avdeling etter storkammersakene.
• Ankeutvalget har også opphevet lagmannsrettens ankenektelsesbeslutning i seks saker, mens behandlingen i Høyesterett er stanset i åtte saker i påvente av storkammeravgjørelsene.
• Tre anker over dom har ikke blitt tillatt fremmet, mens to anker over kjennelser og fem anker over lagmannsrettens ankenektelsesbeslutning er blitt forkastet. En begjæring om gjenåpning har også blitt forkastet.

Det er ventet at Høyesteretts storkammerbehandling vil bli retningsgivende for barnevernssaker som gjelder omsorgsovertakelse, samvær, tilbakeføring og tvangsadopsjon.

Comments

comments