Nyheten om at barnevernleder Liv Wiborg Karlsen er blitt avskjediget viser at den nye ledelsen ved rådmann Sundklakk i Horten kommune tar sitt lederansvar på alvor. Det å fjerne Karlsen er en svært god start på en helt nødvendig omstillingsprosess, men er dessverre åpenbart ikke nok.
Dette fordi barneverntjenesten i sak etter sak har vist seg å være generelt preget av en sterk mistillit til foreldre. Dette har blant annet resultert i at Horten kommune nå har desidert flest saker i Fylkesnemnda for sosiale saker av samtlige kommuner i Vestfold og Buskerud. Horten har med andre ord flere omsorgsovertakelser av barn enn til og Drammen kommune med tre ganger så mange innbyggere.
Er foreldre i Horten virkelig så mye dårligere foreldre enn innbyggerne i andre kommuner? Jeg tror ikke det.
Tallene er nok i stedet et resultat av at andre kommuner har vært langt flinkere til å igangsette tiltak i hjemmet, slik barnevernloven pålegger dem, enn Horten barneverntjeneste. Her i kommunen har det vært nærmest status for barnevernlederen å ha mange omsorgsovertakelsessaker i fylkesnemnda, i motsetning til i våre nabokommuner: der er det status å være dyktige på å hjelpe foreldrene til å bli bedre omsorgspersoner, slik at barna deres kan forbli i hjemmet under trygge forhold. I Horten kommune bøyer man seg heller ikke for vedtak i nemnda, barnevernet bringer stadig saker man har tapt i fylkesnemnda inn for de alminnelige domstoler. Dette koster kommunen mye penger, samtidig som foreldrene opplever situasjonen som svært frustrerende.
De fleste ansatte i barnevernet er dyktige, skikkelige folk og er derfor selv frustrerte over forholdene. En av dem uttalte nylig til meg at «folk i Horten hadde fått sjokk dersom de visste hvor mange barn som egentlig kunne vært tilbakeført til foreldrene sine.» Tilbakeføring til foreldre er kurante saker og skal i henhold til barnevernloven vurderes, når forholdene i hjemmet er endret til det bedre og det ligger til rette for at barnet kan bo hjemme. I Horten kommune skjer det visstnok svært sjelden tilbakeføringer og man skylder her helt systematisk på at «foreldrene er så lite samarbeidsvillige». Man ønsker tydeligvis minimalt med samvær og få tilbakeføringer, ledelsens negative syn på foreldre slår igjennom på alle områder. En annen ansatt er helt oppgitt og spør seg selv om når hun skal få anledning til å bedrive «ordentlig barnevernsarbeide» som hun egentlig er utdannet til. Over tjue ansatte har forlatt barnevernet i Horten kommune de siste årene, frustrerte over forholdene. En del av disse sluttet etter å ha blitt stemplet som «foreldrevennlige», det er visstnok et skjellsord i avdelingen. Stemplet får man dersom man forsøker å behandle foreldrene på en skikkelig måte og komme dem i møte med å inngå avtaler om samvær. Det siste året forlot hele tre teamledere barnevernet i Horten kommune, dyktige folk som vi trenger her i kommunen. Forholdene er rett og slett blitt helt uholdbare for de som ønsker å arbeide med barn og foreldre slik barnevernloven foreskriver. Den økonomiske krisesituasjonen i kommunen bidrar til at mange av de ansatte ikke tør si sin mening om forholdene, en stor del av disse er nemlig ansatt som vikarer og er naturlig nok engstelige for jobbene sine dersom de ytrer seg kritisk om barnevernledelsen. Det hjelper ikke særlig på situasjonen at frimodige vikarer nettopp har opplevd at de ikke har fått fornyet sitt engasjement etter å ha ytrer seg kritisk.
Med rekordmange omsorgsovertakelser av barn i Horten kommune, blir det særdeles smakløst når den tidligere barnevernleder skryter i Gjengangeren av at man sparer penger på å la barnevernet selv godkjenne fosterhjem i stor grad, i stedet for å overlate godkjennelsene til Fylkesbarnevernet som er spesialisert på området. Ved å benytte Fylkesbarnevernet får man en sunn avstand til fosterhjemmene, i en liten kommune kan man jo lett komme i skade for å godkjenne fosterhjem ut fra nær, personlig kjennskap til vedkommende i stedet for på grunnlag av profesjonelle vurderingstemaer.
I Horten barneverntjeneste har man til og med egenhendig godkjent enkelte av sine egne ansatte som avlastningshjem i helgene for barn som det samme barnevern har overtatt omsorgen for med tvang fra foreldrene. Dette er helt åpenbare brudd på bestemmelser i forvaltningsloven om nøytral og uhildet saksbehandling. Utad gir det dessuten et fullstendig usmakelig bilde av en sammenblanding av barnevernarbeide og egen, personlig økonomi som er egnet til å skape sterk mistillit fra foreldre mot barnevernets arbeide. Vi kan rett og slett ikke ha slike useriøse forhold i Horten kommune! Det er flott at de ansatte ønsker å gjøre en innsats for barn i fritiden, men må man selvsagt melde sin interesse i en annen kommune, slik at vurderingen av ens eget hjem blir profesjonell.
Barnevernet i Horten kommune har unndratt seg enhver form for evaluering og kontroll av sitt arbeide ved at Liv Wiborg Karlsen nektet rådmannen innsikt i vedtakene fra Fylkesnemnda. Hun skyldte på «taushetsplikten» sin. Dette var selvsagt en helt feilaktig rettslig vurdering av taushetspliktens grenser fra barnevernleders side, men førte til at kommunen likevel måtte undersøke saken i departementet. Resultatet kom nå, i form av at samtlige kommuner fra nyttår er pålagt å evaluere barnevernets arbeide regelmessig. Den viktigste kontrollmuligheten er en systematisk gjennomgang av fylkesnemndas vedtak. I Horten kommune er det nå helt nødvendig at man gjennomgår de senere års vedtak fra fylkesnemnda, slik at man kan danne seg et oversiktsbilde av hvordan man arbeider med barn og foreldre i kommunen. I tillegg må Fylkesmannen nå ta tilsynsoppgaven sin på alvor og igangsette en undersøkelse av barnevernet i Horten. Hvor har egentlig Fylkesmannen vært de siste årene? Det er en systemsvikt vi er vitne til, en ny barnevernleder alene vil ikke kunne ordne opp i dette uten gode støttespillere. Når kommunen nå skal ut og finne en ny barnevernleder må man rekruttere en som både har lang erfaring som barnevernleder i en veldrevet kommune og som kan vise til gode resultater, dette fortjener barn og foreldre i Horten. Det fortjener også de mange dyktige ansatte i barnevernet som lenge er blitt holdt nede og som virkelig ønsker å få muligheten til å gjøre en god jobb for kommunen.
Forholdene i Horten barneverntjeneste har nå i svært lang tid fremtrådt som så lite tillitvekkende at jeg som advokat i enkelte saker har følt meg tvunget til å råde klienter til å flytte fra Horten kommune. Jeg har erfaring for at i andre kommuner som eksempelvis Stokke, Sandefjord, Nøtterøy, osv. så er man som foreldre i alle fall garantert å få en seriøs og skikkelig behandling. Man slipper å lese intervjuer med barnevernleder i lokalavisen der hun begrunner behovet for flere penger til barnevernet ved å omtale en selv som «gravid rusmisbruker» hvor barnevernet må på banen. Dette skjedde med en klient av meg, hun flyttet etter mitt råd og fikk saken vurdert i sin nye hjemkommune. Saken ble henlagt. Jeg håper jeg slipper å måtte gi den type råd i tiden fremover, og ser nå frem til store endringer i barnevernet i Horten og især dets holdninger til foreldrene.
Advokat Kristin Hovden
06.01.2006
Leave a Reply