Vi hører så ofte at de foreldre som blir meldt til barnevernet umulig kan ha rent mel i posen, og at det er så ”mye vi ikke vet” fordi barnevernsansatte har taushetsplikt om saken.
Slik antar man at barnevernet behandler alle saker med rettferdighet og respekt, og man går ut i fra at barnevernets retningslinjer alltid er ”det beste” for barnet.
Mange går nok rundt i den tro at dersom man ble utsatt for et komplott av personer som ønsker å ødelegge, og dette kan bevises med all tydelighet, så vil barnevernet være i stand til å gjennomskue en slik sjikane, og avvise saken. Dette er en illusjon og en falsk trygghet som jeg selv trodde på, inntil for et par uker siden.
Jeg har personlig erfart at barnevernet ikke legger vekt på å finne ut hvorvidt det er hold i anklagene som kommer, men at ALL bekymring er GOD bekymring, uansett sannhetsgehalt, og er god nok grunn til omfattende kartlegging av foreldrene og barnet.
Jeg er ikke opptatt av å rette kritikk mot personer som sverter andre på urettmessig grunnlag, slike personer vil det alltid være i et samfunn, men jeg retter kritikk mot myndighetspersoner og myndigheter, som eransvarlig for hvilken standard som blir gjeldende i vårt samfunn. Disse institusjonene og personene har et særlig ansvar, og det er disse jeg nå ønsker å kritisere.
Vi lever i en rettstat som skal gi borgerne et vern motovergrep, og i rettsvesnet er det fremdeles slik at vi har strenge regler for hvordan man kan dømme mennesker, og det kreves omfattende bevis på at anklagenemedfører riktighet. Det er også gjengs oppfatning blant den menige mann at en uriktig påstand bør avvises – og IKKE legges til grunn – dersom man ønsker å finne sannheten.
I barnevernet er det annerledes.
Hvis det kommer inn en feilaktig anklage som lett kan tilbakevises, så vil man likevel legge denne påstanden til grunn, UTEN og undersøke om den er sann eller ikke. Dette må det vel bli en farse av? En slik oppskrift må vel gi et eneste stort sammensurium av innviklet rot og tøys, uten fokus påvirkeligheten?? Hvordan kan man ha tillit til en sånn institusjon?
Dette er min sak;
Jeg har i flere år motatt trusler om oppmelding til barnevernet fra min ex mann og hans familie.
Jeg har tatt disse truslene med den største ro, vel vitende om at jeg har mange vitner på at jeg tar meg av min datter på en god måte. For noen uker siden ble det likevel gjort alvor av truslene, og barnevernet ble koplet inn.
Bekymringsmeldingene som kom i mot meg var usanne, og jeg trodde fortsatt at dersom jeg kunne bevise at påstandene var konstruert, så kunne man henlegge saken.
Barnevernet kunne enkelt ha kontrollert sannhetsgehalten i disse påstandene som var kommet frem, ved å ta et par telefoner til øvrighetspersonersom har nær kjennskap til min datter, og meg. Da jeg spurte om hvorfor ikke barnevernet ville gjøre dette, fikk jeg ingen begrunnelse. De var rett og slett ikke interressert! Den eneste tiltak barnevernet vil gjøre i forhold tilbekymringsmeldingene, er å kartlegge foreldrene med omfattende hjemmebesøk og andre tester.
Etter at jeg har lært at jeg, her hjemme i Norge, ikke har noe vern mot mennesker som vil sverte meg, eller innvadere mitt hjem uten grunn, så har jeg i første omgang valgt å la min datter bo hos sin far. Slik håper jeg at vi skal bli spart for flere,og unødige belastninger. For jeg har ikke tillit til at denne institusjonen har fokus på ”barnets beste”. Dersom de var opptatt av å raskt avklare situasjonentil min datter, så kunne de gjort dette på få minutter. I stedet vil de lage en stor etterforskning med uklare retningslinjer, tåkeprat, lite fokus på sannheten,eller hva som faktisk er barnets beste.
Hensikten med å gå ut med det angrep som jeg er utsatt for, er å øke bevisstheten rundt gjeldende praksis i barnevernstjenesten.
Jeg sier ikke dette for å får sympati eller støtte fra folket, eller å sverte anklagerne.
La det være klart, jeg ønsker også et barnevern i Norge som ivaretar barns rettigheter. Men når jeg har gjort meg denne skremmende erfaringen med institusjonen, så er det også min fordømte plikt å si fra om hvordan dette fungerer, i håp om at det kan bidra til endringer på sikt, og i håp om at ikke flere skal bli rammet.
Så derfor kjære venner;
Dersom man fordømmer personer som kritiserer barnevernets praksis, eller tier det i hjel, og kanskje tenker at det ”sikkert er en grunn” til at de ble meldt til barnevernet på bakgrunn av prinsippet ”Ingen røyk uten ild” osv.. så sier vi ogsåsamtidig JATAKK til et samfunn som dømmer mennesker etter løse påstander, den standarden som altså barnevernet her legger til grunn for sine undersøkelser. Neste gang er det kanskje din datter eller sønn som må betale prisen? Vi bestemmer selv hvilket samfunn vi vil ha, det er opptil deg og meg. Dette er i så måte mitt bidrag til saken, takk!
Veronika Pedersen
Leave a Reply