VG fremstiller det som om Rune Fardal og Ken Joar Olsen er representative for barnevernskritikerne. Det er de ikke.
Av OLAV TERJE BERGO, tidligere redaktør i Bergensavisen
Det er et stort mangfold av kritikere av norsk barnevern. De fleste er saklige, seriøse, kompetente og etterrettelige: Den europeiske menneskerettsdomstolen, Europarådets parlamentarikerforsamling, FNs barnekomité, Helsedirektoratet, Statsforvalteren i Vestland og flere andre fylker, Bergen bystyre og bystyrets Rune Fjeld-utvalg, Gro Hillestad, Sverre Kvilhaug, Venil Thiis, Arnhild Skretting, Thea Totland, Erik Bryn Tvedt, Eivind Meland, Bente Ohnstad, Georg Kvande, Geir Kjell Andersland, Heidi Wittrup Djup og mange, mange flere.
For noen år siden tok Gro Hillestad initiativ til å sende en nasjonal bekymringsmelding om barnevernet til regjeringen. Flere hundre fagfolk skrev under.
Barnevernet overser, usynliggjør eller demoniserer stort sett sine seriøse kritikere. Dommene mot den norske staten i Menneskerettsdomstolen fra 1990-tallet og senere blir oversett, bagatellisert eller bortforklart. I den kommunikasjonsstrategien passer det bra å fremheve en tidligere torpedo og en enmanns TV-kanal som barnevernets sentrale kritikere.
VGs omfangsrike omtale av Fardal lignet på barnevernets kommunikasjonsstrategi. Det er VG kanskje ikke klar over? Det fremgår i alle fall ikke av teksten, så vidt jeg kan se.
Det er viktig å ha respekt for barn og foreldre som i sin kontakt med barnevernet opplever trakassering, løgn, overkjøring, uforstand, maktmisbruk og rettsløshet.
Les alle VG og Faktisk.nos saker om barnevern-motstand her.
Det er ikke rart at barn og foreldre blir utagerende, rasende, fortvilede, frustrerte, desperate og/eller motløse av det marerittet det er å være under angrep av barnevernet og deres samarbeidspartnere i og utenfor offentlig sektor.
Mange har fortalt at barnevernets innblanding gjorde dem til dårligere foreldre.
Jeg har til gode å se at barnevernsansatte, barnevernsadvokater, sakkyndige psykologer, fylkesnemndledere, dommere eller politi er holdt ansvarlig, etterforsket, tiltalt og straffet for ulovlig adopsjon, omsorgssvikt, maktmisbruk, overgrep, grov uforstand, usanne beskyldninger eller misbruk av rettsvesenet.
Men barnevernsbarna og foreldrene blir både ansvarliggjort og straffet! For drap, brannstiftelse og annen kriminalitet, utført i desperasjon, sorg, savn og fortvilelse etter år under barnevernets elendige omsorg. Foreldre og besteforeldre blir rettsforfulgt for å forsvare seg og sine barn offentlig mot statlige og kommunale overgrep.
Domstolene gir normalt statens talspersoner definisjonsmakten til hva som er sant og usant, og hva «barnas beste» er. Barna og familiene blir kanskje hørt, men sjelden trodd. Noen dommere mener å vite hva «barnets beste» er, uten engang å ha møtt eller snakket med barnet det gjelder.
Nyhetsmedier flest godtar ganske ukritisk statens maktfullkommenhet og definisjonsmakt, til tross for at staten gang på gang er dømt i Menneskerettsdomstolen for brudd på barns og familiers menneskerett.
Det barna, familiene og barnevernet trenger, er et åpent, ærlig, saklig og seriøst demokratisk ordskifte om det Stortinget, regjeringen, kommunene, politiet, påtalemyndigheten, domstolene og barnevernet selv, bør gjøre med barnevernet.
VG-reportasjene om Fardal bidrar etter mitt syn ikke til et slik ordskifte. I likhet med barnevernets kommunikasjonsstrategi, behandler VG-serien om Fardal debatten om barnevernet som en krig mellom useriøse barnevernskrigere og feilfrie myndigheter.
Misforstå ikke. VGs omtale av Fardal inneholdt konkret og alvorlig kritikk av hans arbeid i saken om Thea: Manglende respekt, omsorg for og ivaretagelse av barn og foreldre. Mangelfull ivaretagelse av de han intervjuer. Villedende fremstilling av egen formell kompetanse. Publisering av innhold som ikke er faktasjekket og kompetent vurdert.
Fardal har erkjent kritikken og har ifølge VG trukket tre saker fra publisering på sin TV-kanal, blant dem saken om Thea. Kanskje vurderer Fardal å trekke eller omarbeide flere?
Forhåpentligvis vil VGs kritikk få Fardal til å følge journalistiske prinsipper fra nå. Det kan som kjent være krevende, også for VG og andre etablerte nyhetsmedier.
Det spørsmålet VG ikke har stilt, er hva grunnen er til at så mange henvender seg til Fardal og betaler ham for å få hjelp, støtte og sympati etter at de har bedt om hjelp fra barnevernet og fått det motsatte, eller etter at barnevernet på eget initiativ, med eller uten lovhjemmel og saklig grunn, har blandet seg inn i deres privatliv.
Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) meldte seg på VGs revejakt på Fardal. Det er enkelt og greit. Men det er innenfor barne- og familieministerens ansvar de fleste menneskerettsbruddene mot barn skjer.
Statsrådens ansvar er meningsløst hvis den makten ansvaret innebærer ikke brukes til å stanse statlige og kommunale menneskerettsbrudd mot barn.
Når blir det gjort?
Leave a Reply