– Jeg setter spørsmålstegn ved barns og foreldres rettssikkerhet når ikke en høyere rettsinstans ser på saken, sier fylkesnemndsleder.
Publisert 11. juli 2013
Tre barn bodde i over ett år på en barnevernsinstitusjon før foreldrene vant frem i Sør-Trøndelag tingrett og fikk barna hjem, skrev Adresseavisen i går.
Dommen fra tingretten var stikk i strid med hva barnevernet i Trondheim og fylkesnemnda mente. De hadde besluttet omsorgsovertakelse. Kommunen anket, men både lagmannsrett og Høyesterett avviste anken.
Setter spørsmålstegn
Leder av Fylkesnemnda for barnevern os sosiale saker i Trøndelag, Liv Myklebost Marum, uttaler seg kun på generelt grunnlag og ikke spesielt om denne saken.
– I slike saker der fylkesnemnda og tingretten er helt uenige: Hva tenker du om at lagmannsretten ikke ser på saken?
– Fylkesnemnda treffer vedtak om omsorgsovertakelse etter forslag fra barnevernet. Når fylkesnemnd og tingrett er helt uenige, er det grunnlag for å spørre om lista for å slippe inn for lagmannsretten burde vært lavere. Jeg setter spørsmålstegn ved barnas og foreldrenes rettssikkerhet når ikke en høyere rettsinstans ser på saken, sier Myklebost Marum.
Høy terskel
Lagmannsretten har høy terskel for å ta inn barnevernssaker.
– Det handler blant annet om at saken allerede er prøvd i fylkesnemnd og i tingrett, og at man ønsker en kortest mulig prosess av hensyn til barna, forklarer lagdommer Jon Kapelrud. Han uttaler seg på generelt grunnlag.
Saken kan går for lagmannsretten blant annet hvis det er vesentlige svakheter ved tingrettsdommen eller hvis dommen går ut på tvang som ikke er vedtatt av fylkesnemnda, ifølge tvisteloven.
– Loven åpner altså for at saken kan slippe inn når tingretten beslutter tvang som ikke er vedtatt av fylkesnemnda. Det burde være samme regel når tingretten omgjør fylkesnemndas vedtak om tvang, sier fylkesnemndslederen.
I den omtalte barnevernsaken mente Trondheim kommune at det var vesentlige svakheter i tingrettens dom og anket til Frostating lagmannsrett. Da lagmannsretten avviste anken, la de avgjørende vekt på at barna allerede hadde flyttet hjem etter tingrettsdommen. «Det anses til barnas beste at det nå blir ro om omsorgs spørsmålet,» mente lagmannsretten.
Ikke dårlige
I dommen fra Sør-Trøndelag tingrett fremheves barnas alder og tilknytning til foreldrene som argument for at de skal hjem. I Adresseavisen i går sa foreldrenes advokat Øyvind Bratlien at barnevern og fylkesnemnd er for dårlig til å vektlegge denne tilknytningen. Fylkesnemndsleder Myklebost Marum er sterkt uenig i denne påstanden.
– Vi vektlegger barnas tilknytning i alle saker og følger nøye med på ny forskning på området. I utgangspunktet skal barn vokse opp hos sine foreldre, men ikke når de blir skadet av deres omsorg. Det er ikke uvanlig at barn som lever i omsorgssvikt kan ha sterk tilknytning til sine foreldre, men den kan være utrygg, sier Myklebost Marum.
– Men i denne saken legger tingretten tydeligvis mer vekt på barnas tilknytning enn dere?
– Jeg kan kun uttale meg generelt. Avgjørelsene våre er skjønnsmessige og de omhandler mennesker. Da vil det alltid være slik at man vektlegger ulike ting. Derfor er det bra at vi har et system hvor man kan bringe avgjørelsene inn for tingretten og få en ny vurdering, sier fylkesnemndsleder Liv Myklebost Marum.
– Viktig signal til barnevernet
Det mener Øyvind Håbrekke (KrF) om dommen fra Sør-Trøndelag tingrett.
– Det er en interessant dom som barnevernet bør merke seg. Barnevernet trenger fornyelse. Så langt har det vært for mye fokus på hva man redder barna fra og ikke hva man redder det til, sier Håbrekke.
Han er enig med advokat Øyvind Bratlien som mener barnevernet må bli bedre på å vurdere barnets tilknytning til foreldrene.
– En av de største svakhetene i dag er at man er for dårlig til å vurdere skaden er brudd vil føre til for barnet. Det er også feil å legge til grunn at den offentlige omsorgen alltid er god, sier han.
– Det er menigsløst å ta ut barn hvis man ikke klarer å gi et godt alternativ, sier han.
Leave a Reply