Nav-skandalen og barnevernskrisa har sammenfallende årsaker, ifølge advokater.
Av Asle HansenSe hele artikkelen med videoer på Dagbladet
– Barnevernskandalen er minst like ille som Nav-skandalen, all den tid den har rammet fryktelig mange barn og foreldre over mange år, sier advokat Thea Totland i Barneadvokatene.
Tirsdag ble Norge dømt i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i den betente barnevernssaken til Ken og Vibeke.
Knuser norsk praksis: – Stor betydning
Saken er den niende av hele 35 norske barnevernssaker som er tatt til behandling i Menneskerettsdomstol siden desember 2015.
EMD dømmer Norge på grunn av de svært få samværene paret fikk med datteren sin etter at hun ble plassert i fosterhjem.
– Stor betydning
«Det er avgjørende at samværsbetingelsene støtter oppunder målet om tilbakeføring til foreldrene», skriver domstolen.
EMD understreker at myndighetene har en «positiv plikt til å jobbe for gjenforening av foreldre og barn», så fremt målet om gjenforening ikke er i strid med barnets beste.
VANT OVER STATEN: Ken og Vibeke vant over staten i Strasbourg. Saken er den niende av hele 35 norske barnevernssaker som er tatt til behandling i Menneskerettsdomstol siden desember 2015. Reporter: Asle Hansen / Dagbladet
Se video på Dagbladet
Domstolen understreker at samværsintervaller på uker og måneder ikke er tilstrekkelig med tanke på familiegjenforening.
Fagekspertise mener at den ferske dommen i EMD vil få stor betydning for norsk barnevernspraksis og det nasjonale rettsapparatets behandling av barnevernssaker.
– Det er ingen tvil om at denne dommen vil få stor betydning fordi den peker på et område hvor det er mange saker, nemlig samværsfastsettelse, uttalte jusprofessor Karl Harald Søvig ved Universitetet i Bergen til Dagbladet tirsdag.
Eksperten mener den ferske dommen går i rette med det som er blitt en slags «normalordning i mange norske barnevernssaker», med to til seks samvær i året mellom foreldre og barn etter omsorgsovertakelse.
– Ramlet i hodet
Mangeårig barnevernsadvokat Thea Totland mener altså at situasjonen i barnevernet, med 35 saker tatt til behandling i Menneskerettsdomstolen og flere fellende dommer i Strasbourg mot Norge, kan sammenliknes med Nav-skandalen.
Stanset tvangsadopsjon etter Trudes seier
– Erkjenner feilgrep
Totland påpeker at det Norges høyesterett har sagt om samvær mellom foreldre og barn etter omsorgsovertakelse er noe fylkesnemnder og lavere rettsinstanser har måttet forholde seg til.
– Nå har Menneskerettsdomstolen eksplisitt uttalt at samvær er viktig for å nå målet om at barn skal gjenforenes med sine foreldre etter plassering, der det er mulig. Samtidig sier EMD at norsk praksis innebærer altfor få samvær mellom foreldre og barn, slik at gjenforening ikke blir mulig. Høyesterett erkjenner feilgrep når de nå skal sette storkammer for å behandle fire barnevernssaker i lys av de sterke signalene fra Strasbourg, sier Thea Totland.
Barnevernssaken til Ken og Vibeke er den første norske barnevernssaken det faller dom i i Menneskerettsdomstolen etter at Norge ble dømt i den omstridte tvangsadopsjonssaken til barnemora Trude i Storkammeret i EMD 10. september.
Barnevern gjør Norge til EMD-versting
Saken er også den første såkalte nyfødt-saken som blir behandlet i Menneskerettsdomstolen, blant de 35 norske barnevernssakene som er havnet i Strasbourg.
Den er derfor spesielt interessant for advokat Rikke Arnesen i advokatfirmaet Furuholmen Dietrichson, som representerer ei ung mor som har opplevd å få to babyer hentet på fødestua av barnevernet. Også denne saken er tatt til behandling i EMD.
Feiltolkning
Arnesen påpeker også at feiltolkning av lover og konvensjoner ligger til grunn for barnevernskrisa, akkurat som i Nav-skandalen
– I begge rettsfelt har det offentlige sviktet norske borgere. Det er rimelig åpenbart at vi kan snakke om kompetansesvikt på begge felt. I tillegg må det sies at domstolene har fått presentert de riktige vurderingene av flere advokater, på begge felt, uten å være lydhøre og nøysomme i bruken av internasjonale konvensjoner, sier advokaten og legger til:
Slår krisealarm om barnevernet
– På barnevernfeltet mener jeg vi nå står midt i et paradigmeskifte, som følger av de forandringene som tvinger seg fram etter dommene i Strasbourg, sier Rikke Arnesen.
Professor Karl Harald Søvig mener man ikke uten videre kan sette likhetstegn mellom Nav-skandalen og situasjonen i barnevernet.
– Visse likheter er det jo, men i Nav-saken er det på en måte et sikkert svar som man har oversett. I barnevernet er det mer spørsmål om hvor en avveining skal gå, sier Søvig.
Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) uttalte til Dagbladet tirsdag at departementet vil gå inn og se nærmere på alle saker som er tatt til behandling i EMD.
Han tar det store antall norske barnevernssaker i EMD «på største alvor».
– Vil øke innsatsen
– Dommen som nå er falt i Strasbourg viser at det er viktig å jobbe godt med å legge til rette for tilbakeføring der det er mulig. Dette ble presisert i barnevernloven i fjor og må tas hensyn til når det fastsettes samvær, sier Ropstad.
Han understreker at enhver sak må underlegges en konkret vurdering opp mot hva som er til barnets beste.
– Vi vil øke innsatsen opp mot det kommunale barnevernet for å heve forståelsen, kunnskapen og kompetansen rundt dette, lover Ropstad.
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), som er rådgiver for norske myndigheter i menneskerettsspørsmål, mener «det er alvorlig at norske myndigheter igjen er dømt for brudd på retten til familieliv i en barnevernssak».
– Behov for grundig vurdering
– EMDs uttalelser i denne saken er forholdsvis klare, og viser at det er behov for en grundig vurdering av norsk praksis når det gjelder samvær etter omsorgsovertakelse, sier seniorrådgiver Anniken Barstad Waaler.
NIM påpeker at det allerede følger av EMDs praksis at omsorgsovertakelser i utgangspunktet skal være midlertidige, og at alle tiltak barnevernet gjør derfor bør ha som målsetting at foreldre og barn skal gjenforenes.
Samtidig følger det også av EMDs praksis at i enkelte tilfeller kan hensynet til barnets beste tilsi sterkt begrenset samvær eller ikke samvær i det hele tatt.
Videre viser NIM til at departementet har foreslått flere endringer i forslag til ny barnevernlov.
– Samlet bidrar disse til å styrke tilbakeføringshensynet i norsk rett. Det er viktig. I høringen til ny barnevernlov påpekte NIM likevel at norsk praksis, hvor myndighetene ofte på et tidlig stadium tar stilling til hvorvidt det er en langvarig plassering og i mange tilfeller forholdsvis skjematisk setter samværsomfanget til fire til seks ganger i året, må vurderes opp mot tilbakeføringshensynet, sier Barstad Waaler.
Her kan EMD-dommen i saken til Ken og Vibeke bli førende.
– Denne dommen illustrerer at en slik praksis kan være problematisk. Den illustrerer også at det er viktig å foreta individuelle vurderinger av samværsomfanget og begrunne dette konkret, sier seniorrådgiveren.
NIM er også opptatt av at Høyesterett nylig henviste fire saker om barnevern til behandling i storkammer i februar 2020.
– De signalene som er gitt fra EMD i de norske barnevernssakene så langt, vil nok bli sentrale i Høyesteretts vurderinger i disse sakene, sier Barstad Waaler.
Leave a Reply