Hvis det ikke tas grunnleggende grep i barnevernet vil systemet havarere, mener KrFs stortingsrepresentant Øyvind Håbrekke.
En rekke lovforslag til endringer i barnevernloven er nå ute på høring, og i løpet av neste vår kommer regjeringen med en ny stortingsmelding om barnevernet.
Øyvind Håbrekke sitter i familiekomiteen for KrF. Han frykter at regjeringens gjennomgang av barnevernet skal gjøres uten at de grunnleggende spørsmålene stilles, og uten at politikerne tar sterke nok grep. Etter å ha jobbet med sektoren i flere år, er Håbrekkes konklusjon brutal:
– Når man bestemmer seg for å overta omsorgen, må man kunne se barnet inn i øynene og si: Du skal få det bedre. I dag kan vi ikke det.
Mange skrekkhistorier
To grunnleggende forhold bekymrer Håbrekke: Den enorme veksten i barnevernet- som han tror vil fortsette. Det andre Håbrekke synes er ille, er at vi vet for lite om hvordan barna faktisk har det etter at omsorgen er tatt fra foreldrene.
Det fins ikke tall på hvor mange ganger et barn må bytte hjem. Som politiker må jeg vite det, for å kunne vite om de får god nok omsorg. I dag opplever unger som er sviktet av sine foreldre ny svikt i offentlig regi.
– Knytter du omsorg så sterkt til antall flyttinger?
– Ja, stabilitet er alfa og omega. Vi hører mange skrekkhistorier om hva det fører til. Men vi vet ikke om dette er regelen, eller om det er unntaket. De tallene har vi ikke.
I ferd med å havarere
Håbrekke konstaterer at veksten i barnevernet er skremmende.
– Vi klarer ikke å håndtere den, det går ikke i hop, rett og slett. Vi trenger en pustepause, vi må spørre oss hva vi skal gjøre. Det holder ikke at regjeringen klarer å løse samarbeidsproblemene mellom stat og kommune. Det holder heller ikke at barna nå skal bli hørt. Veksten og flyttingene viser et system som er i ferd med å havarere. Kursen må endres.
– Det er enkelt å si, men hvordan gjøre det?
– Vi må ha som kriterium for omsorgsovertakelse at ungene skal ha et bedre tilbud etter overtakelsen enn før.
– Men problemet er jo at når man tar ungene, så vet man ikke hvilket tilbud man har på den andre siden?
– Og sånn kan det ikke være. Det må man vite. Uten det kan vi ikke drive barnevernet med god samvittighet.
Pengestrømmen åpnes
Håbrekke påpeker forskjellen til tiltak i hjemmet. Han mener det stilles for lite ressurser til disposisjon mens barnet (ennå) bot hjemme.
– Men etter omsorgsovertakelsen åpner krana. Da kan millionene rulle sammenliknet med hva som gjøres i hjemmet.
– Tror du det er en virkelighet fosterforeldre kjenner seg igjen i?
– Det jeg tenker er at det er en systemsvikt når man ikke fra første stund tenker hvordan ressursene skal brukes best. I stedet for at det brukes millioner på et barn som blir tatt ut, kunne man satt inn flere tiltak og mer hjelp som ville sikret at barnet kunne bodd hjemme.
Må se det helhetlig
– Men det er jo fordi det koster å skaffe nye foreldre eller institusjonsplass, mens det er gratis når foreldrene klarer omsorgsoppgaven selv?
– De kunne fått et bedre tilbud i hjemme for halvparten av de pengene.
– Så du mener flere biologiske foreldre burde bli gjort i stand til å ha barna fortsatt?
– Det er ikke et mål i seg selv. Jeg snakker om en systemfeil som gjør at det er for lite tiltak når barnet er i hjemmet. Mens utafor hjemmet er det enorme ressurser. Man må se helhetlig på det, hva som er barnets beste, sier Håbrekke.
– Det er mye som ikke kan løses med penger. Men for å sette det på spissen; I hjemmet vurderer man tusenlapper. Utenfor vurderer man millioner.
Støtteapparat
Håbrekke tar til orde for det han kaller en «stabilitetsreform». Ved å bygge opp en større institusjonskapasitet og ved å bygge opp et helt annet støtteapparat rundt fosterhjemmene.
– Men er det noe parti i Norge som er villig til å bruke så mye som et slikt barnevern vil koste?
– Hvis vi ikke tar tak i det grunnleggende, men lar toget suse videre som nå, da vil det ikke være mulig for noen å bygge opp et barnevern som håndterer utfordringene. Vi må bygge opp et barnevern som kan stå han av.
Kulturen må endres
Det tredje Håbrekke tar til orde for, er at det som blir ansett av barnevernarbeidere som «den ideelle løsningen» noen ganger må vrakes til fordel for stabilitet.
– Du mener man må være fornøyd med godt nok?
– Ja, man må kunne akseptere at ting er litt på halv 12. Det er bedre enn å flyttes rundt. Men da må man endre litt av tenkingen og kulturen i barnevernet.
– Sier du at det er for mange som får hjelp i dag?
– Jeg vil ikke svare bestemt ja. Men de som virkelig har det vondt, skal få trygghet. Hvis vi ikke legger om kursen, vil veksten under dagens organisering sørge for at vi møter veggen. Vi må snu, slik at ungene som trenger det mest, får mer. Og vi må diskutere tersklene for hvem vi skal hjelpe.
Laila Ellingsen
Mari K By Rise
Fakta om Barnevernet
- 52 100 barn mottok tiltak i løpet av 2011
- I 2007 var tallet 42 625
- 13 200 barn er plassert utenfor familien. 70 prosent i fosterhjem
- Et døgn i fosterhjem koster 2700 kroner, ett døgn på barnevernsinstitusjon i gjennomsnitt 7000 kroner.
- I 2011 kostet det kommunale barnevernet 8,8 milliarder, det statlige 5,6 milliarder.
Leave a Reply