Barneminister Kjersti Toppe krever slutt på at foreldre meldes til barnevernet når barna ikke klarer gå på skolen. Nå vil regjeringen endre loven.
Av HANNE KREUTZ-HANSEN (VG)
Gjentatte ganger har barne -og familieminister Kjersti Toppe (Sp) og kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) gitt klar beskjed til skolene:
Alvorlig skolefravær alene utløser ikke meldeplikten til barnevernet.
Familier som rutinemessig meldes til barnevernet når barn ikke klarer å gå på skolen har blitt utsatt for «en uheldig praksis» sa Toppe i fjor sommer.
Likevel fortsetter praksisen.
Fredag fortalte VG om Janne Ibsens 14 år gamle sønn som ikke har vært på skolen på flere år. Både mor og spesialisthelsetjenesten mener at gutten av helsemessige årsaker bør undervises i hjemmet.
I runde på runde sier moren at hun har kjempet for bedre tilrettelegging for guttens opplæring. Det har vært løpende samarbeidsmøter med skole og kommune, utredninger og vedtak på hjemmeundervisning.
Likevel ble moren meldt til barnevernet i høst.
Nå får skolen kritikk for lovstridig melding til barnevernstjenesten og Statsforvalteren i Agder har valgt å åpne tilsyn mot kommunen.
VG har vært i kontakt med tre andre foreldre som de siste månedene har blitt meldt til barnevernet.
Barneminister Kjersti Toppe er opprørt.
– Jeg synes det er uholdbart at det fortsatt kommer frem saker som denne. Jeg forstår veldig godt at dette er svært belastende for den moren og barnet dette gjelder, sier Toppe til VG.
Alle barn i Norge har rett og plikt til grunnskoleopplæring, understreker hun.
– Det skal ikke være slik at barn ikke skal få den opplæringen de har rett på dersom de må være hjemme, sier hun til VG.
Les svaret fra kommunen nederst i saken.
Provosert
Også Elise Waagen, utdanningspolitisk talsperson (Ap) på Stortinget er provosert.
– Det er både overraskende og uholdbart at skoler fortsatt rutinemessig melder familier inn til barnevernet i skolefraværssaker.
Hun håper en ny opplæringslov bedre sikrer barnas rettigheter.
– Nå lovfester vi kommunene og fylkeskommunenes plikt til å følge opp elever med fravær, sier Waagen og utdyper:
Kommunen må nå ta et større og mer helhetlig ansvar for barna som ikke er på skolen noe det kan være sammensatte grunner til. Nettopp derfor er det viktig at kommunen sørger for at alle instanser er involvert og samarbeider for barnets beste, understreker hun.
VG har i en rekke saker skrevet om barn som ikke klarer å gå på skolen og foreldre som føler seg mistenkeliggjort. Om forskere som roper varsku og barn som føler det er deres feil.
– VGs historier har avdekket flere eksempler på at noen kommuner og skoler ikke har en god nok helhetlig tilnærming for å sikre barna opplæring og gi dem positiv skolemestring.
Bare to av tre grunnskoler har i dag rutiner for å koble på andre ressurspersoner eller yrkesgrupper ved høyt fravær, ifølge Utdanningsdirektoratet.
40 prosent av skolene svarer at de ikke har rutiner for å følge opp elever som kommer tilbake etter lengre tids fravær.
Samtidig viser forskning fra Universitetet i Sørøst-Norge at 84 prosent av barna som sliter med skolevegring, opplever skolen som et utrygt sted. Fire av ti har ingen venner på skolen. Halvparten har ikke noen gode relasjoner til noen voksne på skolen. Seks av ti blir mobbet.
I en annen studie fant forskerne at av barn med skolevegring, hadde 23 prosent en diagnose innen autismespekteret, 17 prosent hadde ADHD. 35 prosent hadde andre diagnoser, hovedsakelig angst.
Men vil den nye loven sikre endring i praksis?
– Nå plikter kommunene å ha gode systemer og tiltak for å følge opp fravær. Noen skoler og kommuner har allerede rutiner, de som ikke har det må nå få det på plass, sier Waagen.
Hun tror loven kan bidra til at tiltak settes inn tidligere.
– Nå må kommunene skjønne alvoret i at barna ofte har sammensatte utfordringer og at flere tverrfaglige hjelpeinstanser må settes inn når det skal tilrettelegges for eleven.
Det er ofte et spørsmål om ressurser, men også handler mye om kunnskap og ansvarliggjøring i skoleledelsen, mener hun.
– Og det starter med kommunens klare forventninger til hver skole.
Må ta slutt
Barnevernsmeldingene i skolesaker må nå ta slutt, sier barneminister Kjersti Toppe som forventer at alle skoleeiere en gang for alle setter seg inn i hvordan meldeplikten fungerer.
– Nå har jeg sørget for at rundskrivet om barnevernstjenestens saksbehandling er blitt endret slik at det kommer klart frem at skoler ikke kan melde til barnevernet rutinemessig ved fravær over en viss grense, sier Toppe til VG.
Barne- og familiedirektoratet skal også gå igjennom omtale av meldeplikten i veiledere og retningslinjer for å foreslå endringen der omtalen av meldeplikten er uklar.
VG har forelagt kommunen kritikken fra Janne Ibsen og stilt flere spørsmål om saken. I en e-post til VG svarer kommunedirektør Carl Jakob Hansen i Risør kommune:
«Risør kommune registrerer at det er ulik oppfatning av de faktiske forhold i denne saken. Fra kommunens side er det over tid gjort en innsats for å komme til løsninger, med fokus på barnets beste. Utover dette har kommunedirektøren ikke ytterligere kommentarer».
Leave a Reply