For første gang er en norsk kommune dømt til å betale erstatning for brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Kommunen er dømt etter å ha tvangsflyttet flere barn.
GRAFIKK: EGIL URSIN
Nå må kommunen i Nordland betale erstatning på flere hundre tusen kroner for brudd på den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK).
Da dommen i tingretten falt 15. august, bestemte retten at ingen fikk omtale den offentlig. Men etter at NRK og familiens advokat anket avgjørelsen til lagmannsretten, ble dette omgjort.
Saken handler om en familie med flere adopterte barn.
Barna skal ha fått utviklingstraumer som følge av oppveksten på et barnehjem før de kom til Norge.
I 2020 saksøkte foreldrene kommunen. De krevde erstatning for en rekke forhold.
Blant annet mente de at kommunen hadde brutt taushetsplikten da skolen sendte bekymringsmeldinger til barnevernet. De mente også at barna ikke hadde fått et forsvarlig skoletilbud.
Tingretten avviser imidlertid disse anklagene i dommen.
Brudd på EMK
Men foreldrene saksøkte også kommunen for en hendelse sommeren 2019.
Da sendte en sakkyndig psykolog en bekymringsmelding til barnevernstjenesten. En uke senere ble det fattet et vedtak om akuttplassering av barna utenfor hjemmet.
FOTO: KAREN GJETRANG / NRK
– Barnevernstjenesten fattet et akuttvedtak, som medførte at barna uten forvarsel ble vekket tidlig en morgen og tatt fra foreldrene av politiet. De ble flyttet til institusjon på hemmelig adresse, sier familiens advokat, Fridtjof Piene Gundersen til NRK.
Foreldrene klaget på vedtaket og fikk medhold. 12 dager senere kunne de hente barna tilbake.
Kommunen må betale
Tingretten slår i dommen fast at dette akuttvedtaket bryter med EMK – og at både foreldre og barn har rett på oppreisning fra kommunen.
– Det forelå ingen nødssituasjon og barnevernstjenesten hadde handlingsalternativer og de kunne tilnærmet seg saken med mindre inngripende tiltak, heter det i dommen.
Retten trekker også fram at omsorgen for barna har vært vanskelig og utfordrende for foreldrene. Men retten har ingen holdepunkter for noe annet enn at foreldrene har vært og er svært glade i barna, og har gitt dem god omsorg.
Kommunen ble dømt til å betale erstatning for brudd på EMK. 100.000 kroner til hvert barn, og 50.000 kroner til foreldrene.
Får konsekvenser
FOTO: BARNEADVOKATENE DA
– Dette er helt nytt, sier familiens advokat, Fridtjof Piene Gundersen til NRK.
– At retten med denne dommen for første gang gjør en kommune direkte ansvarlig for den kommunale barnevernstjenestens menneskerettsbrudd, innebærer en helt nødvendig utvikling.
– Hittil har det vært slik at kommunale barnevern kan gjør feil og mangelfulle vedtak uten at det får konsekvenser. Alt man får kritikk fra staten eller Bufdir
, og så er det staten som har tatt belastningen når Norge blir dømt i Strasbourg, fortsetter Gundersen.
Tolga-saken åpnet døren
Tolga-saken fikk mye oppmerksomhet i Norge. I flere år var tre brødre uvitende registrert som psykisk utviklingshemmede.
Historien ble avslørt av VG.
To av brødrene krevde at kommunen skulle betale dem erstatning på 3 millioner kroner for brudd på Grunnloven og den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Den europeiske menneskerettskonvensjon
Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) er en internasjonal avtale inngått av samtlige 47 medlemsland i Europarådet, der statene forplikter seg overfor hverandre til å sikre individenes friheter og rettigheter.
Konvensjonen ble vedtatt 4. november 1950 og trådte i kraft 3. september 1953. Norge ratifiserte EMK i 1952. EMK er det menneskerettsinstrumentet som har hatt – og fortsatt har – størst praktisk betydning i både europeisk og norsk rettsliv.
Rettighetene i EMK
Rettighetene i EMK beskytter i hovedsak sivile rettigheter, men også enkelte politiske og økonomiske rettigheter. Hovedkonvensjonen verner om følgende rettigheter:
- retten til liv (artikkel 2)
- forbud mot tortur, umenneskelig og nedverdigende behandling og straff (artikkel 3)
- forbud mot slaveri og tvangsarbeid (artikkel 4)
- retten til frihet og sikkerhet (artikkel 5)
- retten til rettferdig rettergang (artikkel 6)
- retten til ikke å bli straffet uten etter lov (artikkel 7)
- retten til privatliv og familieliv (artikkel 8)
- tanke-, samvittighets og religionsfrihet (artikkel 9)
- ytringsfrihet (artikkel 10)
- forsamlings- og foreningsfrihet (artikkel 11)
- retten til å gifte seg (artikkel 12)
- retten til et effektivt rettsmiddel (artikkel 13)
- forbud mot diskriminering (artikkel 14)
Saken gikk til Høyesterett da både tingretten og lagmannsretten mente søksmålet måtte rettes mot staten, ikke kommunen.
Høyesterett konkluderte med at brødrene kan kreve kommunen for erstatning.
Sist uke ble det imidlertid klart at Tolga kommune har inngått forlik med brødrene:
Men saken åpnet altså for at en kommune kan saksøkes for påståtte menneskerettsbrudd.
Og nettopp dette har retten trukket fram i sin avgjørelse.
NRK har vært i kontakt med en rekke jurister. Ingen kan vise til eksempler på at kommuner har måttet betale erstatning etter at Tolga-saken åpnet dørene for det.
Mente de gjorde rett
Kommunedirektøren i kommunen sier til NRK at de trodde de hadde gjort alt etter boka.
– I en sak for retten er det alltid en risiko for å bli dømt uansett hvor god sak en tror i utgangspunktet en har. Slik sett var det ikke en overraskelse. Vi var av den oppfatning av at vi hadde håndtert saken rett, sier direktøren og legger til:
– Vi tar til etterretning at retten har sett det annerledes.
NRK har valgt å anonymisere kommunedirektøren slik at kommunen for hendelsene forblir anonyme.
– Viktig med mer avklaring
Michael Reiertsen har skrevet doktorgrad om artikkel 13 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK).
Han sier det fortsatt ikke er klarhet i spørsmålet om en kommune kan dømmes til å betale oppreisningserstatning for brudd på EMK.
– En kommune kan selvsagt pålegges å betale oppreisningserstatning i kraft av alminnelige norske bestemmelser i for eksempel skadeerstatningsloven. Problemet er at disse bestemmelsene har svært begrenset rekkevidde og gir ikke adgang til å få erstatning for alle typer menneskerettskrenkelser.
Reiertsen har ikke lest dommen, men antar at en dom som dette, og lignende i fremtiden, kan gi grunnlag for å få større klarhet i spørsmålet.
– Saker som dette betyr at Høyesterett vil få mulighet til å få avklart dette spørsmålet ved at det ankes. Det er ikke noen endelig avklaring på det spørsmålet per dags dato.
Reiertsen sier det er viktig at en slik avklaring kommer på plass.
– Ja, det tenker jeg er viktig. Det har vært diskusjon rundt dette i mange år, samt at det har vært usikkerhet i det juridiske miljøet. Derfor er det viktig at det kommer en avklaring.
Direktøren sier de ser alvorlig på at de er dømt for brudd på EMK.
– Vi er fornøyde med at retten i all hovedsak har avvist saken og at vi har blitt hørt. Samtidig tar vi på alvor at retten mener at vi har brutt EMK gjennom vår inngripen gjennom barnevernet.
Frykter ikke flere lignende saker
Videre understreker direktøren at innbyggerne i kommunen skal ha trygghet for at de blir behandlet på en skikkelig måte i tråd med lover og regler.
– Når retten mener at EMK er brutt er det all grunn til å ta en fot i bakken, og vurdere om vi kunne gjort noe annerledes og lære av det for fremtiden.
Om dommen blir anket eller ei skal kommunen avgjøre førstkommende torsdag.
– Dersom dommen blir stående, frykter kommunen flere slike saker?
– Denne saken er spesiell. Det er nok ikke så lett å finne sammenlignbare tilfeller, i alle fall ikke i vår kommune. Slik sett frykter jeg ikke flere saker, svarer direktøren.
– Når det er sagt, så vil det alltid være en risiko for at en kommune har håndtert en sak annerledes i forhold til hvordan retten ser saken. Det er enhver innbyggers rett å prøve en sak for retten der de mener at en kommune har gjort feil, så får retten vurdere rett eller galt.
Leave a Reply