En kvinne klaget i februar 2012 en lege inn til Etisk råd i Legeforeningen for å ha inngått et kjærlighetsforhold til kvinnens mann.
Kvinnen klager videre legen inn for å ha fortsatt som fastlege for henne og hennes felles barn i tre år samtidig som legen har hatt kjærlighetsforhold til kvinnens mann og deres barns far.
Kvinnen har videre innklaget legen for å ha sørget for tvangsinnleggelse av henne da forholdet til legen ble kjent, for å ha brutt taushetsplikt ved å sende opplysninger om familien til Helsetilsynet og barnevernet og for å ha sendt uberettiget henvisning til en psykolog.
Legen svarer at det er riktig, hun har hatt et kjærlighetsforhold til sin egen pasient i tre år mens han var gift med kvinnen og at hun fortsatte som fastlege kvinnen og hennes barn.
Grunnen til at legen og mannen holdt forholdet skjult var at legen og klagers daværende mann var engstelige for hva klager kunne finne på å foreta seg når forholdet ble kjent.
Det de foretok seg var å forsøke å få kvinnen tvangsinnlagt i psykiatrien dagen etter mannen fortalte om sin utroskap. Hun ble anholdt av lensmannen i kommunen, fars gode kompis, satt på glattcelle og fem timer senere fraktet til sykehus. Der ble hun nektet innskrivning fordi overlege i psykiatri sa at hun var 100% frisk. Hun hadde ingen tegn til psykisk sykdom.
Anholdelsen og oppholdet på glattcelle er ikke loggført av lensmannen, fars kompis.
Da anholdelsen fant sted, i kvinnens venninnes hus, var bygdefolket møtt frem for å overvære arrestasjonen, ryktet hadde spredd seg i bygda om at det var politiaksjon på gang.
Da kvinnen føres inn i politibilen roper en av de fremmøtte: Har kjærringa mi resit like mye rundt som deg, så hadde jeg også knulla rundt på bygda!
I det kvinnen er på vei ut av sykehuset, etter å ha blitt erklært 100% frisk, møtes hun av to politimenn i uniform og får forkynt to besøksforbud. Ett fra legen og ett fra sin mann.
Da kvinnen endelig får komme hjem, etter at besøksforbudet er kjent ugyldig, ringer mannen hennes til barnevernet, som er legens gode samarbeidspartnere, og de kommer og henter ungene i akuttuttak. Det er starten på en lang historie om maktmisbruk, lidelser, mishandling i fosterhjem, teatralske forestillinger i retten.
Men alt til Barnets Beste, selvfølgelig!
Legen ble forresten dømt i Etisk råd.
Vi har forresten fått 30 000 fra Kulturrådet til forarbeid på Norsk Standard! Så til og med offentlige instanser anser denne filmen som viktig. Er ikke mye i forhold til budsjettet på filmen, men det er en symbolsk sum som betyr veldig mye!
Katrine Haugen
slike historier er grufulle og lese, den makten de sitter på brukes for og ødelegge barn og de voksne, jeg selv har prodosert 10 serier med dokumentarer nettopp om barnevernet.
Det finnes så mye korrupsjon og maktmisbruk som de fleste ikke er klar over og hvordan få bukt med dette? kompetanse og ære jobbing vil være grunnlegende men også at folket får mer makt for det er folket som bestemmer det har de politiske rekker helt misforstått.