Det er til det beste for barna at barnevernet endelig får flere virkemidler.
Foreldre har ansvar for å gi barn en trygg og god oppvekst. Dersom de ikke lykkes, har samfunnet en plikt til å gripe inn. Men den plikten blir mangelfull når foreldrene har rett til å nekte hjelp.
Det skal det bli slutt på nå.
Når barn opplever omsorgssvikt, har barnevernet et stort utvalg av virkemidler. Det kan være alt fra støttekontakt og barnehageplass til tilsyn og meldeplikt. Slik oppfølging vil i de fleste tilfeller være til det beste for både barn og foreldre.
I siste instans kan barnet tas ut av hjemmet.
Nå kan foreldre nekte å ta imot hjelpen fra barnevernet. Først når forholdene er så ille at kravene for omsorgsovertakelse er fylt, kan tiltakene pålegges. Det har gitt et tomrom i virkemiddelbruken. Resultatet kan ha blitt at barn ikke har fått nødvendig hjelp på et tidlig tidspunkt, som igjen kan ha ført til at unødvendig mange barn er flyttet bort fra familien.
I verste fall har barn ikke fått hjelp i det hele tatt.
Et flertall på Stortinget vil nå endre dette, og gi barnevernet større mulighet til å ta virkemidlene i bruk også når foreldrene sier nei. Valget kan ikke stå mellom å gjøre ingenting og å ta barnet bort fra foreldrene.
Dette ble foreslått allerede i 2013 av Raundalen-utvalget, men har ikke kommet til Stortinget før nå. Forhåpentlig blir lovendringen vedtatt før sommeren.
Tvang må unngås så langt det er mulig. Norge har tidligere blitt dømt i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen for inngrep i privatlivet. Vektingen mellom barna og familien er krevende både rettslig og politisk. De siste årene har det vært en dreining mot styrking av barnas rettigheter. Det er bra.
Så lenge foreldrene kan nekte å ta imot barnevernets bistand, har barna ingen reell rett på hjelp fra samfunnet.
Det er bedre om barnevernet bruker tvang for å pålegge tilsyn eller bruk av støttekontakt, enn at barnet flyttes mot foreldrenes vilje. Målet med lovendringen er også å redusere bruken av omsorgsovertakelse.
Jo tidligere barnet vernet griper inn, desto større sannsynlighet er det for at omsorgsovertakelse blir unødvendig.
Det vil også hjelpe på oppfatningen av barnevernet. Et inntrykk av at barnevernets eneste mål er omsorgsovertakelse, gjør det vanskeligere for foreldre å stole på dem.
Særlig i innvandrermiljøer sliter barnevernet med tilliten. Det skyldes blant annet en utbredt feiloppfatning om hvor lav terskelen er for å ta barnet ut av hjemmet.
Å fremheve de andre virkemidlene kan senke terskelen for å varsle dersom man mistenker omsorgssvikt.
Uansett er det barnevernets krevende oppgave å bygge tillit. Det får de ikke automatisk av de utvidede fullmaktene.
Lovendringen er av prinsipiell betydning, men gjelder likevel et fåtall av sakene. Det viktigste er fremdeles å bygge et barnevern som er godt organisert og har tilstrekkelige ressurser. Her har mye gått i riktig retning de siste årene, under både den borgerlige og den rødgrønne regjeringen.
Det arbeidet må fortsette.
Ikke alle foreldre klarer å gi barna den oppveksten de har krav på. Den varslede lovendringen vil gjøre det litt enklere for samfunnet å utøve sin moralske plikt.
Jeg må korrigere meg selv på min tidligere uttalelse her om at 30% av barn i en amerikansk studie var funnet seksuelt mishandlet i fosterhjem. Det riktige er 3% og at 30% var blitt mishandlet på et eller annet vis. Link til studie:http://www.casey.org/media/AlumniStudies_NW_Report_FR.pdf
Barnevernet har ikke et fag all den tid de ikke er evidensbaserte med betoning på empiri. Likevel har de mulighet til å bruke voldsmonopolet mot folket. Det er selvsagt ikke noe man kan finne seg i. Selv om alskens byråkrater og politi er nyttige idioter for dette og skriker ut sin propaganda i en velvillig media.
Hva i alle dager skal man med flere/endrede lover, når man ikke bruker de lovene man allerede har? Menneskerettsloven har vært overordnet og gjeldende i ca. 15 år, men er fortsatt ikke tatt i bruk. I over et år nå har også Grunnloven hatt flere av menneskerettsartiklene i et eget kapittel E, men disse grunnlovsparagrafene er heller ikke tatt i bruk enda.
Hvordan er det mulig å nekte alle barn under norsk bv sine klare menneskerettigheter? I tillegg utsettes også totalt uskyldige barna for klare brudd på Grunnloven hver eneste dag i bv-etatene.
Når skal rådmennene som er hovedansvarlig for alle lov og regelbrudd i de kommunale bv-etatene, rydde skikkelig opp i disse totalt uakseptable forhold?
Det er merkelig at det er totalt umulig å foreslå forandringer som virkelig kan avhjelpe dagens direkte skremmende og lovløse tilstander i bv-etatene rundt i landet. Er det ingen som er tøff nok til å gå løs på direkte sløseri med midler og direkte overgrep spesielt overfor barn, men også mot deres foreldre? Ministeren er tydeligvis ikke den riktige person for denne oppgaven.
Dette er virkelig ikke til å fatte når denne statsråden selv har gitt uttrykk for at hun kjenner godt til at barnevernet har terrorisert familier gjennom mange år. Det viser seg at det er kun de sterkeste foreldre som kommer seg unna og som klarer å berge sine barn fra denne etatens ulovlige manipulerende arbeidsmetoder.. Når vi også vet at kun 3 av 10 klarer seg bra av de barna de hjelper så er det lite nyttig å by på mer av det som ikke virker.. GJØR JOBBEN DIN Horne, eller GÅ AV..!
«Det er til det beste for barna at barnevernet endelig får flere virkemidler.»
Hvordan vet BT at dette er til beste for barna? Vet ikke BT at barnevernet er en skakkjørt etat som begår mange lovbrudd? Vil en utvidelse av fullmakter dempe omfanget av slike overgrep? Neppe.
«Foreldre har ansvar for å gi barn en trygg og god oppvekst. Dersom de ikke lykkes, har samfunnet en plikt til å gripe inn. Men den plikten blir mangelfull når foreldrene har rett til å nekte hjelp.
Det skal det bli slutt på nå.»
Skal altså normale menneskerettigheter settes tilside for å tvinge på foreldrene noe de selv ikke ønsker? Det er faktisk ikke alle hjelpetiltak og omsorgsovertakelser som er rettvise og nødvendige. Hvis det virkelig var omsorgssvikt, vil barnevernet ikke ha noen problemer med å hjelpe barnet ved å foreta et akuttvedtak. Problemet er at de fleste familier nå vet at barnevernet har en forkjærlighet til å gå for omsorgsovertakelser selv i saker der dette ikke er nødvendig. Derfor er familiene selvfølgelig ikke interessert i å bli «overvåket» av barnevernet gjennom hjelpetiltak på leting etter «bevis» de kan bruke for å ta omsorgen. Hvis dere ikke tror på dette, har dere heller ingen faglig tyngde til å skrive denne artikkelen, for da er dere helt på jordet.
«Når barn opplever omsorgssvikt, har barnevernet et stort utvalg av virkemidler. Det kan være alt fra støttekontakt og barnehageplass til tilsyn og meldeplikt. Slik oppfølging vil i de fleste tilfeller være til det beste for både barn og foreldre.»
Dette er helt riktig. Og det er trist at foreldre ser det nødvendig å nekte slik hjelp av frykt for å miste barna. Det er betenkelig at en 22 år gammel saksbehandler i barnevernet, gjerne uten barn selv, og uten at hans/hennes egen forhistorie er sjekket i ansettelsesprosessen skal ha makt nok til å på egenhånd virke til å ta barn fra en familie. Mange ganger uten andre «bevis» enn det hun selv mener og tror. Beklageligvis, så veier denne saksbehandlerens ord veldig tungt i fylkesnemnda, som ikke går inn på realiteten i det bevismaterialet som fremkommer der. Det gir anledning for saksbehandlere til å utøve eventuelle narsissistiske og psykopatiske trekk uten fare for egen jobb da det ikke har noen konsekvenser om denne personen lyver for å få gjennom sin vilje. Det skjer i mange tilfeller der foreldre har motsatt seg direktiver som er blitt fremsatt som trusler, uten myndighet i lovverket. Men slikt er vanskelig for foreldre å bevise, da de i en startfase i en barnevernssak ikke har rett på advokat og kjenner lite til hvilke metoder barnevernet bruker for å få viljen sin. La meg dog presisere at dette ikke gjelder alle saksbehandlere i barnevernet. Heldigvis finnes det bra mennesker der som gjør en bra jobb, men det er beklagelig at de vanligvis ikke blir så lenge i jobben. Ca 30% av ansatte i barnevernet slutter hvert år og gj.snittlig ansettelsestid er kun 1.5 år. Det gir rom for undring i seg selv.
«I siste instans kan barnet tas ut av hjemmet.»
Riktig. Det er forankret i menneskerettighetene og i det norske lovverket. Men fungerer det slik i praksis? Nei. Barn hentes på fødestuen. Er det siste instans? Hvorfor er det ingen av dere journalister som undres over det? Loven sier at alle hjelpetiltak skal være prøvd og omsorgsovertakelse skal være absolutt siste mulighet. Det heter også at barnevernet skal følge opp familien og iverksette tilbakeføring så snart forholdene ligger til rette for det. Hvorfor sier da barnevernet i veldig mange saker at dette barnet er tenk å være i fosterhjem til det er 18 år? Er ikke det motsatt av hva loven sier? Hvorfor er det ingen som lurer på det?
«Nå kan foreldre nekte å ta imot hjelpen fra barnevernet. Først når forholdene er så ille at kravene for omsorgsovertakelse er fylt, kan tiltakene pålegges. Det har gitt et tomrom i virkemiddelbruken. Resultatet kan ha blitt at barn ikke har fått nødvendig hjelp på et tidlig tidspunkt, som igjen kan ha ført til at unødvendig mange barn er flyttet bort fra familien.»
Riktig. For når foreldrene nekter, har barnevernet kun 2 muligheter. Henlegge saken eller ta barnet. Og det er ofte det siste som skjer når foreldrene nekter å samarbeide, selv om bevisene ikke er sterke nok på omsorgssvikt. Barnevernet er eksperter i å finne feil hos foreldre som hver for seg ikke er grunnlag for omsorgsovertakelse, men som samlet gir et bilde av for dårlig omsorg, i følge dem selv i mange saker. Da ramser de opp de mest utrolige elementer som at brødskivene er for tykke, at en holder barnet feil, at barna ikke møter mors blikk som eksempler. Mødre blir ofte mer eller mindre tvunget på mødrehjem som Vilde uten at de blir gjort oppmerksom på at det er et frivillig hjelpetiltak. De får som regel beskjed at enten så reiser du til Vilde eller så tar vi barnet. Vilde er en istitusjon med mange faglig dyktige folk som skal utrede omsorgsevnen og hjelpe mor til å gjøre ting «riktig». Men i praksis, så er denne institusjonen et overvåkningsorgan hvor terskelen er så høy for å gli smertefritt gjennom den i løpet av de 3 mnd mor vanligvis må være der, at det er komplett umulig å stå til eksamen. Hvis en av dere journalister betviler dette, så foreslår jeg at dere prøver det ut selv. Jeg inngår gjerne et veddemål om at du ikke består til glans om du er anonym på at du er journalist.
«I verste fall har barn ikke fått hjelp i det hele tatt.»
Dette utsagnet er overdrevet. For hvis et barn virkelig er utsatt for omsorgssvikt, er det ikke noe problem for barnevernet å fange dette opp via alle samarbeidsetatene de har. Barnehage, fastlege, helsesøster, jordmor, skole er alle barnevernets ører og sender bekymring straks det er bekymring i deres øyne. Problemet er at de sender bekymring for den minste ting som ofte ikke er grunnlag for verken hjelpetiltak eller noe mer drastisk. Det er sløsing med ressurser å undersøke indikasjoner som er annet enn vanskjøtsel, seksuelle eller voldelige overgrep. Slike indikasjoner skal uansett anmeldes til politiet. Så her trenger ikke barnevernet «rett til hjelpetiltak» uten foreldres samtykke.
«Et flertall på Stortinget vil nå endre dette, og gi barnevernet større mulighet til å ta virkemidlene i bruk også når foreldrene sier nei. Valget kan ikke stå mellom å gjøre ingenting og å ta barnet bort fra foreldrene.
Dette ble foreslått allerede i 2013 av Raundalen-utvalget, men har ikke kommet til Stortinget før nå. Forhåpentlig blir lovendringen vedtatt før sommeren.»
Valget er å gjøre ingenting hvis det ikke er alvorlig nok til å politianmelde. Å pålegge hjelpetiltak er en krenkelse av menneskerettighetene og privatlivets fred. Hadde ikke familier vært så redde for barnevernet så hadde flere gått frivillig med på hjelpetiltak. Da hadde det vært mer formålstjenlig å sørge for at familier ikke er redde for barnevernet enn å tvinge dem. Å ta fra barnevernet makten til å foreta akuttvedtak og omsorgsovertakelser er en vei å gå. Overlate slikt til politiet som har mye bedre rutiner på slikt med betydelig bedre rettssikkerhet for barn og familie. Dobbeltrollen hos barnevernet som undersøker og iverksetter av akuttvedtak og omsorgsovertakelser er en farlig og høyst beklagelig kombinasjon som dere journalister burde fokusere mer på.
«Det er bedre om barnevernet bruker tvang for å pålegge tilsyn eller bruk av støttekontakt, enn at barnet flyttes mot foreldrenes vilje. Målet med lovendringen er også å redusere bruken av omsorgsovertakelse.»
Med dette så indikerer dere at hvis familien nekter hjelpetiltak så blir barna tatt. Det indikerer også at barn blir tatt når hjelpetiltak kunne vært brukt. Det indikerer igjen at barn blir tatt uten at omsorgen har vært så ille som loven sier den skal være før en tar barna. Altså så begår barnevernet lovbrudd. Og det er akkurat det som skjer. Saksbehandleren blir forbanna når foreldrene nekter hjelpetiltak, fabrikkerer og synser så det som skal til for å få et akuttvedtak eller omsorgs vedtak gjennom fylkesnemnda. Lovendringen vil kanskje redusere disse overgrepene, men er det slik samfunnet skal fungere? At overgrep reduseres med å se bort fra overgrepene og fatte lovendringer for tvang? Hva slags samfunn benytter seg av slike metoder? Nord Korea? Nazi Tyskland? Sovjet i Stalin tiden? Ringer det noen bjeller?
«Jo tidligere barnet vernet griper inn, desto større sannsynlighet er det for at omsorgsovertakelse blir unødvendig.»
Vel, har dere noen forskning, studier eller statistikk å støtte dere til på denne uttalelsen? Har dere tatt med i beregningen at det er mange folk som tjener penger på denne industrien og at de fleste av dem vil bli arbeidsløse om det ble ryddet skikkelig opp i ukulturen i barnevernet? Barnevernet ønsker mye å gjøre, for det er det de lever av. Det er ingen incentiver på å gjøre mindre. Det som det bør settes fokus på er myndighetenes iver etter å vise foreldre hvordan de vil et barn skal oppfostres. Og hvis ikke, tar de barnet, med de ulykkelige konsekvenser det får for banet og familien. I dag fikk jeg rede på at ei 15 år gammel jente hadde hengt seg i barnevernets omsorg. Lengselen etter familien og traumene etter barnevernets overgrep ble tilslutt for mye for denne stakkars jenta. Visste dere forresten at det er 8 ganger høyere risk for selvmord blant barnevernsbarn enn ellers? Hvorfor tror dere det er slik? Er det pga foreldrenes sviktende omsorg eller er det omsorgsovertakelsene pris? Hvis jeg sier at forskning har funnet ut at 80% av alle omsorgsovertakelser er feilaktig pådømt og at disse barna hadde hatt det bedre hjemme, gir det noen pekepinn? I USA har en studie funnet ut at 30% av alle barnevernsbarn har blitt seksuelt misbrukt i barnevernets omsorg, tror dere det er stort bedre i Norge?
«Det vil også hjelpe på oppfatningen av barnevernet. Et inntrykk av at barnevernets eneste mål er omsorgsovertakelse, gjør det vanskeligere for foreldre å stole på dem.»
Dere tar feil hvis dere tror at tvang vil få folk til å stole mer på barnevernet. Tvert i mot.
«Særlig i innvandrermiljøer sliter barnevernet med tilliten. Det skyldes blant annet en utbredt feiloppfatning om hvor lav terskelen er for å ta barnet ut av hjemmet.»
Nå blir jeg provosert her. Hvor har dere det fra at det er en feiloppfatning om hvor lav terskelen er? Har dere førstehånds kunnskap om dette, eller siterer dere fra barnevernet? Jeg har førstehåndskunnskap om dette, og har utallige saksmapper i mitt hende som viser det motsatte. Terskelen for omsorgsovertakelse i dag er utrolig lav, og det er bare et tidsspørsmål før sannheten om denne tragedie og overgrep på barn og familier vil bli brettet ut for allmennheten. Det er godt altfor langt nå og det blir vanskelig for barnevernet å gjemme seg bak sin taushetsplikt stort lengre. Dere er journalister. Dere følgte vel f.eks saken om Oscar, gutten som ble tatt fra den russiske familien fordi han hadde mistet en tann? En tann som var løs, og som moren ulykkelig vis kom borti med albuen? Læreren meldte bekymringmelding til barnevernet og de tok gutten på akuttvedtak uten videre undersøkelse eller hjelpetiltak. Først for noen dager siden ble det besluttet at gutten skulle hjem til sine foreldre i Murmansk etter betydelig press fra russiske myndigheter. Stakkars gutt, sier jeg. Hvem vet hvilke traumer denne opplevelsen har gitt ham. Men vi hører INGENTING om den siden av historien, gjør vi?
«Å fremheve de andre virkemidlene kan senke terskelen for å varsle dersom man mistenker omsorgssvikt.»
Det dere skriver blir mer og mer latterlig. Det går ikke an å senke den terskelen mer enn det er i dag uten at hele den norske befolkningen må ha barna sine på hjelpetiltak. Kan dere være så vennlig å gjøre en litt mer grundig undersøkelse og ikke bare gjengi det barnevernet forteller dere?
«Uansett er det barnevernets krevende oppgave å bygge tillit. Det får de ikke automatisk av de utvidede fullmaktene.»
Riktig. Men jeg er redd for at det må meget drastiske endringer til for at barnevernet skal få tillit. Det er ikke gjort over natta og skjer ikke før barnevernet er helt på stell. Og det ser jeg ikke vil skje i overskuelig fremtid uten solid påvirkning fra aktivister som meg selv og organisasjoner som jobber for barnets beste. Ikke det Barnets Beste som barnevernet mener. Men det som foreldrene mener.
«Lovendringen er av prinsipiell betydning, men gjelder likevel et fåtall av sakene. Det viktigste er fremdeles å bygge et barnevern som er godt organisert og har tilstrekkelige ressurser. Her har mye gått i riktig retning de siste årene, under både den borgerlige og den rødgrønne regjeringen.»
Her høres dere igjen ut som barnevernet. Er dette en lederartikkel som bare sender videre propaganda fra barnevernet? Hvor mange saker i dag omhandler at familiene nekter å samarbeide med barnevernet? Et fåtall? Neppe… Det handler om at staten skal gi mer penger til en gruppe med mennesker som lever godt av denne industrien. For å få denne pengestrømmen, må de konstruere opp nødvendigheten av den. Og det kan de gjøre bak sin taushetsplikt og lukkede dører uten innsyn for politikerne som skal bevilge denne støtten. En skandale i vide dimensjoner som ingen journalist i BT har oppfattet til dags dato, selv om både dommere, sakkyndige, psykologer, tidligere barneverns ansatte og berørte familier sier ifra. Forrige lørdag demonstrerte 1200 mennesker i Oslo mot barnevernet, og det var støtte demonstrasjoner i 12 andre land. Har dere fått det med dere, eller lever dere i en boble blåst opp av barnevernet?
«kke alle foreldre klarer å gi barna den oppveksten de har krav på. Den varslede lovendringen vil gjøre det litt enklere for samfunnet å utøve sin moralske plikt.»
Beklageligvis finnes det barn som må ha hjelp. Det utgjør idag ca 20% av de 10 000 barn som er i barnevernets omsorg + kanskje noen til. Hadde alle pengene som blir brukt unødig brukt på disse, hadde de kunne fått en solid god omsorg enten om det var hjemme hos foreldrene eller hos barnevernet der det er nødvendig. Slik det er i dag, fungerer det ikke, dessverre.
Mvh
Raymond Skorstad
Leder
Organisasjonen for Barnets Beste
http://www.barnetsbeste.com
Facebook: Barnets Beste
«Tvang må unngås så langt det er mulig. Norge har tidligere blitt dømt i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen for inngrep i privatlivet.»
I Norge er det tydeligvis blitt suspekt å ha et såkalt privatliv. Norske myndigheter er langt mer autoritær enn mange liker å tro.
Jeg har ikke stor tro på Hornes program.
Det virkelige problemet er at barnevernet i Norge er et eget regime i staten. Pga. taushetsplikten blir de uangripelige på alle måter. Til og med politiet kommer til kort med barnevernet, dersom politiet kommer frem til en annen konklusjon. Det finnes ingen byråkrater, og intet kontor, som kan overprøve barnevernets vedtak til enhver tid. De som skal følge opp barna etter vedtak, er også barnevernets egne folk. Fylkesnemda som skal liksom godkjenne barnevernets vedtak, som barnevernet foreslår, består av noen frivillige lekfolk, nesten tilfeldig valgt ut. De sitter på milevis avstand og tar avgjørende beslutninger til familiers og barns liv og fremtid, uten å engang ha sett eller snakket med familien. Fylkesnemda bygger alle sine avgjørelsen på rapporter som barnevernet (ofte en eller to personer) har skrevet på forhånd. Barnevernet er derfor et lukket samfunn, som ikke kan stanses av noen instans, dersom den gjør et overgrep imot en familie. Ett rettsoppgjør er nesten umulig å vinne, og fedre og mødre er nesten knekt psykisk før de klarer en rettsak. Forvirringen er total når systemet blir slik, og risikoen for å gjøre for mye, eller for lite, av en bekymringsmelding er derfor høyaktuell. Jeg tror ingen politiker kan ordne opp i dette,- det må en lovendring til, og barnevernet selv må under tilsyn av en høyere autoritet. I dag er barnevernet selv sin egen autoritet, og det fungerer ikke pga av det lukkede miljøet.
Vel, det er mulig de har taushetsplikt, men rapportene og alle papirer har foreldre krav på… Det blir jo det samme som at barnevernet ytrer seg. Bare legg frem papirene. Da har barnevernet fått sagt sitt. Krev også intern notater og regnskap fra dem.. Det er noe enhver forelder har krav på….Da er ikke saken ensidig, og de kan ikke gjemme seg bak taushetsplikten.
De fleste saker ender enten med henleggelse eller vurdering av hjelpetiltak. Det er her Horne gir bv.tj. mer makt til å bestemme hjelpetiltak som råd og veiledning, tilsynsperioder, prøvetakingsperioder o.l.
Er det besluttet sak for fy.nemd har partene rett på adokatbistand. Parten har hele veien innsynsrett i sakens dokumenter og alt forsøkes å gjøres i samarbeid og enighet med den/de det gjelder til det beste for barna.
«Med rett til å hjelpe
Det er til det beste for barna at barnevernet endelig får flere virkemidler.»
Tøft prat når saken er oppe i Europarådet fordi barnevernet mer enn en gang har misbrukt makten og virkemidlene de har tilgjengelig.
For en liten stund tilbake var det en konferanse bort i USA hvor flere norske psykologer og psykiatere var med, de hadde fått med seg barnevernets herjinger i Norge, og hadde ikke mye pent å si om den etaten. De hadde oppdaget at flere barnevernsbarn blir faktisk ødelagte av behandlingen barnevernet gir. De har nemlig måttet behandle flere av disse ungdommene etter at de er sluppet fri fra klørne til barnevernet. Og disse samme ungdommene har ikke noe positivt å si om hverken barnevern eller institusjoner/fosterhjem.
Så kanskje på tide å faktisk ta til etterretning at barnevernet er faktisk ett prosjekt som IKKE fungerer.. Det ødelegger mer enn det hjelper.
Hadde barnevernet hatt kompetanse og kvalitetssikrede faglig holdbare vurderinger hvor maktmissbruk var utelukket kunne dette vært en god ide.. Jeg har selv opplevd å bli kjørt i senk av Giske barnevern på falske premisser
@ Solveig Hornet. Hvordan greier du å forsvare dette sett i lys av din kristne (ref wikipedia) tro om du skal ikke stjele å du skal ikke slå ihjel?
Da er jeg redd det blir være en det er i dag da Bv skriver masse løyner og usannheter hvor er og faktisk driver med trusler,hvor er sikkerheten til hele familien når Bv kan holde på slik,da må de i alle fall ha beviser på sine påstander.For det går ikke an å ta barn på antagelser da dreper de barna i stede for å hjelpe.
Solveig Horne; DU vil gi BV all makt ?
Du har selv sagt at Barnevernet har STORE mangler i dag, og når du leser granskningsrapportene om alle feil BV gjør, så sier du at det er graverende. OGSÅ skal du gi dem all makt(ofte en nyutdannet saksbehandler spire uten egne barn) slik at foreldre ikke lenger kan si nei eller komme med egne ønsker om hjelp i hjemmet ? RYDD OPP i bv, SÅ kan du komme med slike grep. Stordalen måtte irettesette deg for å få fortgang på høringene du til slutt sendte ut. Hvem har vett nok nå til å redde deg ut av denne grove tabben her ? Kanskje denne linken kan lære deg noe Solveig Horne;
Den nyutdannede saksbehandleren har ikke så veldig god kompetanse heller. Med 3 år etter videregående sitter de og overprøver leger, psykologer og psykiatere som kjenner familiesituasjonene godt sine vurderinger. I en del tilfeller har de kanpt sett og snakket med familiene.
Og for riktig å gjøre det helsvart: Det hender at de glimter til med rett tiltak til rett tid.