Av Jan Myhre
I VG 28. mars hevdet 2 fagkonsulenter i barnevernet at etaten trenger mer tid og penger. Men det er ikke dårlig tid som er hovedårsaken til barnevernets problemer. Det er uegnete ledere og ansatte. Ledere og ansatte med helt feil holdninger. Holdninger som forsterkes under utdannelsen der en skremmende ideologi kan beskrives med uttalelse fra psykolog professor Lars Smith, en svært anerkjent mann innen systemet: «det er bedre at ti uskyldige foreldre utsettes for omsorgsvedtak enn at ett lite barn må vokse opp med vold, rus eller overgrep«. Omvendt rettsprinsipp i barnevernet altså.
Alle disse unødige omsorgsovertakelsene koster tid og penger. Ressurser man burde brukt på å hjelpe de mest sårbare barna, de få som virkelig har behov for offentlig omsorg. Gale holdninger og vedtak fører til at man sløser med tid og penger på de mange, og ikke har nok til å hjelpe de få trengende. For ikke å snakke om prisen barna og familiemedlemmene må betale for ulovlige inngrep, mentalt og økonomisk.
Du trenger ikke mange Google søk for å finne ut at det er en annen årsak til den høye turnover’en i barnevernet. Men den unngår selvsagt fagkonsulentene å nevne. Mange ex-ansatte sier de ikke kunne stå inne for den jobben de utførte. De kunne ikke stå inne for alle unødige omsorgsovertakelsene og uredeligheten i saksbehandlingen.
Barnevernet har herjet med befolkningen siden øyguttene, via taterne og frem til i dag. Uten tilstrekkelig innsyn og kontroll, og med en fraværende rettssikkerhet for privat part, har de kunnet operere som en stat i staten. Helt frem til internettets dager. Da har historiene fra barn og foresatte kommet frem. At pressen har vært utestengt fra fylkesnemndene har gjort at rystende praksis og samrøre ikke i større grad har vært avslørt for offentligheten før.
Etter slakt på slakt fra Helsetilsynet og Riksrevisjonen og tapte saker i retten skulle man tro man slapp å lese slik propaganda som den fagkonsulentene kommer med. Man skulle tro barnevernet var modne for selvkritikk, men neida. Nå er det dårlig tid som er unnskyldningen.
Dette er jo blank løgn! Hvordan forklarer de at barnevernstjenesten i Kongsberg reduserte akuttvedtakene med 90% over natten dersom det er dårlig tid som er problemet? Når man reduserer vedtak med 90% forstår jo alle at barnevernet tidligere har produsert akuttvedtaksaker for nemnda totalt unødvendig. Har ingenting med tid å gjøre.
Hvordan forklarer de systemtro at over 200 fagfolk har signert en bekymringsmelding mot barnevernet, hvor nettopp kritikk av at alt for mange omsorgsovertakelser skjer er et sentralt punkt?
Hvordan forklarer de at barnevernet taper i retten om de ikke har grepet inn uten god grunn? Har ingenting med tid å gjøre.
Nå forsøker man å kneble kritikerne ved å betegne dem som hetsere og hatere. Er det slik at barnevernet er blitt ei hellig ku, og ikke skal kritiseres? Hva er det man er redd for kommer frem?
80% av omsorgsovertakelsene kunne funnet sin løsning i hjemmet
Advokat Kvilhaug
Noen ytterst få av kritikerne er ekstreme tullinger, som fremmer hatytringer og det som verre er. Men disse er så utrolig få. De aller fleste er helt vanlige foresatte, barn og fagfolk som har opplevd barnevernets omsorgsovertakelse som et stort offentlig overgrep, totalt unødig.
Hvor mange gale vedtak om omsorgsovertakelse er det egentlig? Nei, se det vet man ikke, for så langt har ingen objektivt gransket disse sakene! Er ikke det utrolig? Et av de desidert største inngrepene i en familie – og så granskes det ikke grundig én gang på 50 år om noen av de var unødige? Hvorfor? Du snakker om manglende innsyn og kontroll!
Ved utgangen av 2016 var 15 820 barn og unge plassert utenfor hjemmet av barneverntjenesten. Det kan være over 10.000 (63%) av dem som aldri skulle vært det! Jeg har i flere diskusjoner bedt de systemtro kommentere mitt regnestykke, men så langt har ingen vært villige til å gå inn i tallene. Jeg forstår godt unnlatelsen. Det er et svært ubehagelig regnestykke. Nå har Haver og Stephansen sjansen til å være de første. Eller mener dere at dårlig tid i saksbehandlingen er årsaken til mange tusen gale omsorgsovertakelser?
En rekke fagfolk advarer mot at antallet omsorgsovertakelser er for høyt. Advokat Kvilhaug, som har gjort en undersøkelse av dette, hevder at minst 80% av omsorgsovertakelsene kunne funnet sin løsning i hjemmet, eller vært henlagt uten hjelpetiltak. Omgjort til barn er 80% 12.656. Om prosenten gale vedtak er 60% ville det betydd at 9.492 barn hadde sluppet å bli adskilt fra sine. Ved 30% feil 4.746, og 2.373 barn om 15% av omsorgsovertakelsene er feil.
Ta deg nå litt tid til å reflektere litt over tallene, og skjebnene bak. Tør vi tenke tanken på hvor mange «Glassjenter» og ødelagte familier vi høster av dette?
Det kan umulig være 63% gale vedtak, sier du? Vel, Kongsberg barneverntjeneste reduserte nylig antallet akuttvedtak med 90% «over natten». Hva gjorde de? Endret holdningene og derved praksisen ved kontoret. Inviterte familiene til å hjelpe. Hovedprinsippet skulle være at barnet først og fremst skulle få hjelp fra nær familie.
Et tilsyn som Fylkesmannen i Oppland gjennomførte med Land barneverntjeneste viste at de brøt loven i 89 prosent av sakene de behandler.
Helsetilsynet og Riksrevisjonen har gransket så og si alle sider ved barnevernet, og kommet med knusende kritikk av praksis og saksbehandling. Men de har aldri gransket grunnlaget for omsorgsovertakelsene. Når barnevernet gjør så mye feil på alle områder, er det da sannsynlig at de gjør alt rett når de vedtar omsorgsovertakelse?
Det er hevet over enhver tvil at barneverntjenesten pr i dag har plassert flere tusen barn utenfor hjemmet unødig og ulovlig. Barnevernet må totalreformeres. Opplæringen endres. Holdningene endres. Uegnete ledere sparkes. Rettssikkerheten betydelig styrkes for privat part. Mer penger, mer tid og mer kompetanse løser ingenting. Man får ikke tillit ved å skryte av at man er verdens beste. Man må faktisk være det.
Leave a Reply