Populær ordfører, også kalt bygdetulling
Han tok tidlig koronagrep og trumfet gjennom ny gransking av barnevernet i Samnanger. Knut Harald Frøland (49) er en litt utypisk ordfører. Kanskje derfor han sammenliknes med Trump?
– En periode tenkte jeg at tåler jeg dette, så tåler jeg alt, sier Knut Harald Frøland.
Siden han ble ordfører i Samnanger har han vært gjennom noen tøffe tak.
Cathrine Krane HansenMarita Aarekol (foto)
«Hører dere meg?»
Ordfører Knut Harald Frøland kikker inn i pc-en og sjekker om de andre politikerne er der.
Samnangers kommunestyre skal møtes på video. Nok en gang står den lille kommunens barnevern på agendaen. Tre omstridte barnevernssaker har preget Samnanger siden midten av 2000-tallet.
Nå skal selve sluttrapporten fra granskingen av de tre sakene behandles av kommunestyret.
Selv fortalte Frøland at han ble eitrende forbannet av å lese den.
– Det er så stygt, sa ordføreren til BT.
Særlig historien om jenten «N», som ifølge granskerne fikk ødelagt sin barndom og ungdom i det offentliges omsorg, har vakt oppsikt og harme.
«N» er ett av ni barn som ble plassert i fosterfamilie. Måten det skjedde på er i strid med barnevernloven, FNs barnekonvensjon og god forvaltningsskikk, heter det i rapporten.
Granskingen kom i stand fordi ordføreren i fjor vinter brukte dobbeltstemmen sin for å sikre flertall for den.
Det er som om Knut Harald Frøland har en egen evne til å engasjere seg på en måte som gir oppmerksomhet. Få dager etter kommunestyremøtet, skal han igjen havne i medienes søkelys.
Og en stakket stund, rett før landet stengte ned 12. mars, ble Samnanger-ordføreren nasjonal koronakjendis.
«Ja, bygdetullinger fra bygdelister! Det er det landet trenger …»
Dette sto i kommentarfeltet under en sak på vg.no da Samnanger koronastengte skoler og barnehager noen timer før regjeringen besluttet det samme. Bemerkningen ga ordføreren fra Bygdelista en god latter.
Før nedstengingen var mye uklart om koronafaren. Det var en helt ny situasjon for alle.
– Eksperter sto mot eksperter, ingen visste helt hva som var rett. Vi er ikke båndlagt til å følge de nasjonale retningslinjene. Jeg tenkte at det finnes alternative strategier. Men jeg må innrømme at det var en lettelse da Norge fulgte etter oss.
Koronakrisen er bare en av flere han har håndtert siden han ble ordfører i Samnanger i 2015. Blant de tøffeste takene nevner han kommunereformen, sluttprosessen med forrige rådmann og den nye granskingen av barnevernet.
– Det var mye, og jeg var i tillegg ny som politiker. En periode tenkte jeg at tåler jeg dette, så tåler jeg alt.
De betente barnevernssakene hadde allerede splittet både bygd og kommunestyre og ført til demonstrasjonstog. Skulle han våge å tenne ny gnist i denne saken? Det ble mye tenkning, mange fjellturer.
Når det er noe han virkelig tror på, gir det en slags energi å kjempe, merker han. Men det medfører også tankespinn.
Barnevernstriden i Samnanger førte til store reaksjoner. Her fra en demonstrasjon i 2013. Foto: Silje Katrine Robinson (arkiv)
Frøland sier at han ikke kjenner de involverte familiene personlig. Men han tok til orde for ny gransking etter å ha blitt kontaktet av pårørende.
Om det de fortalte stemte, tenkte han, måtte det granskes.
Det var langt fra alle enige i. Frøland har flere ganger fått høre at «nå må vi legge dette bak oss». Han forstår at slike saker kan bli betente i en liten bygd der nesten alle kjenner alle. Men når man hører at mulig urett er begått, har man ansvar for å undersøke det nærmere, mener han.
– Rapporten viser jo at det var riktig å gjøre det. Det er en slags lettelse.
Han sitter ved kjøkkenbordet i eneboligen han deler med kone og tre barn. Det var på sett og vis akkurat ved dette bordet Frøland ble politiker.Frøland hadde pappaperm med minstemann (1,5) da første del av granskingsrapporten ble behandlet i august i fjor.
«Han er en god miks av Gro Harlem Brundtland, Mahatma Gandhi og Donald Trump. Solidarisk og fellesskapsorientert som Gro, medmenneskelighet og omtanke for sine innbyggere som Gandhi og med et selvbilde og en selvtillit som Donald.»
Dette skrev partikollega Knut Høibraaten i en bursdagshilsen på ordførerens Facebookside.
Selv mener han at han har et stort spenn i seg og at selvtilliten varierer ganske mye. Men den er blitt betydelig styrket siden den januardagen i 2015 da han satt ved kjøkkenbordet, så utover fjorden og tenkte «nei, dette går ikke!»
– Det landet i meg så det nesten ristet i kroppen, sier han om øyeblikket da han bestemte seg for å kjempe mot at Samnanger skulle bli en del av Bergen eller andre nabokommuner.
– Jeg kunne ikke sitte stille og se dette forsvinne.
Frøland sender en hånd ut mot den praktfulle utsikten han har fra Lønnebakken, trygt plassert mellom Bjørkheim og Haga, høyt hevet over Samnangerfjorden.
Utsikten ville jo forbli den samme, men selvstendigheten Samnanger fikk i 1907 ville gå tapt.
Vinteren 2015 satt Knut Harald Frøland akkurat her da han bestemte seg for å kjempe mot kommunesammenslåing. Når han ser utover fjorden tenker han at Samnanger har et stort turistpotensial.
Den partiløse mannen, som «hadde stått på utsiden og gjort noen refleksjoner om driften av kommunen», gikk på et folkemøte, holdt et innlegg, ble intervjuet i lokalavisen Samningen og endte i Bygdelista.
«Hva i alle dager har jeg stelt i stand», tenkte han da han så bilde av seg selv i avisen.
Få måneder senere hadde kommunereformen sendt Frøland rett til topps og inn på ordførerkontoret i Samnanger. Han er riktignok utdannet ingeniør innen teknisk samfunnsplanlegging, og har jobbet i både privat og offentlig sektor, men han hadde aldri vært aktiv i politikken.
Han tror en del av de etablerte politikerne var ganske skeptiske til den uerfarne politikeren fra Bygdelista som plutselig ble ordfører.
– Faren min sa det slik da jeg ble valgt: Du har én svakhet som politiker, du er altfor direkte og ærlig. Da tenkte jeg at den svakheten skal jeg gjøre til min styrke.
Da han ble ordfører oppdaget Frøland at det var mer å gjøre enn først antatt. En kommune bør ikke være selvstendig hvis den ikke gir innbyggerne det de har krav på, mener han.
Ved valget i fjor fikk den lokalorienterte Bygdelista 38 prosent av stemmene. Frøland opplevde solid støtte for sin ordførergjerning.
– Da vi talte opp resultatet, holdt jeg på å dette av stolen! Det ble nesten en dobling av antall representanter i kommunestyret.
Han mener han ikke passer helt inn i det etablerte politiske systemet. At han bruker et annet språk og er mer direkte enn etablerte politikere. Bevisst politisk ukorrekt, kanskje. Retorisk tompreik, ofte en del av det politiske spillet, har han liten tålmodighet med.
Noen vil nok si at han skyter litt for kjapt fra hoften.
Familien merker at Knut Harald er en travel mann. Han er mye i telefonen, og ute i bygden snakker han med folk hele tiden, synes eldstedatteren.
«Han har baller, men opptrer dypt uansvarlig», uttalte en MDG-politiker til BT i 2016. Da sa den lille kommunen med under 2500 innbyggere nei til både kommunesammenslåing og 5–10 millioner statlige kroner årlig.
– Det er litt ufint å gi oss fratrekk fordi vi er «frivillig småkommune». Når sentrale myndigheter ser at vi kan drive godt, får vi kanskje pengene likevel.
Frøland mener Bygdelista har bidratt til å gjøre Samnanger «greitt igjen», som det står på en Trump-inspirert cap han har. Den handler riktignok om å gjøre kystkultur greit igjen, men mannen med påstått vekslende selvtillit virker ganske sikker på at han har bedret bygdens frynsete rykte.
Da han først kom inn i rådhuset, fant han ut at det var mer å gjøre enn han hadde antatt.
– Generelt mener jeg det bør stilles store krav til hvordan en kommune drives. Får ikke innbyggerne tjenestene de skal ha og drives det ikke aktiv samfunnsutvikling, er det ikke sikkert man skal være egen kommune. Etter at jeg kom inn, har jeg gjort alt jeg kan for at Samanger skal bli bedre.
– Hvilke mangler fant du da du startet?
– Det hadde med kultur, holdninger og vilje til nytenkning å gjøre. Dessuten lå økonomien nede for telling. Kommunen har mange svært dyktige folk, men vi måtte omsette ord til handlinger. Hvis vi ikke hadde fått til store forbedringer, ville jeg ikke fortsatt. Nå er Samnanger en god kommune, men vi kan fremdeles bli bedre.
Også opposisjonspolitikere er enige i at det er gjort forbedringer, særlig i økonomien. Inge Aasgaard (KrF) satt i kommunestyret de fire første årene av Frølands æra.
– All ære til at han stiller opp og engasjerer seg så mye. Men når man ikke har et moderparti i ryggen, kan det være fare for at enkeltsaker blir preget av populisme. Man må ikke bli overivrig, men bevare formalitetene og følge vanlig saksgang, sier han.
Andre politikere BT snakker med ser en tendens til egenrådighet hos den engasjerte ordføreren.
– Er du vanskelig og egenrådig?
– Jeg har faktisk attest fra jegertroppen i Forsvaret om at jeg er veldig lett å samarbeide med, hehe.
Litt mer alvorlig legger han til at den som ikke bryter ut av rekken, men stryker folk opp etter ryggen, gjerne lever et godt liv.
– Man må våge å utfordre det etablerte, men man må ha en grunn for å gjøre det. Og passe seg for å bli kverulant.
Konen Karina, som er utdannet sosionom og har halv lederstilling i kommunens frivilligsentral, skyter inn at Knut Harald er en mann uten frykt for titler og rang.
Kommunen er bygdens største arbeidsplass og sysselsetter 280 personer. Å få frem dyktigheten til hver og én er lederens oppgave. Hvis ikke lederen er god, kan dyktige folk bli dårlige, mener han.
– Jeg tror på kvaliteten i folk, det er de som bygger gode kommuner.Karina og barna sender en stresset ordfører av gårde til kommunestyremøte. Akkurat nå er hun ekstra stolt av ham fordi sluttrapporten om barnevernet viser at det var riktig å få til en ny gransking.
– Pappa …Minstemann på halvannet år kommer inn på kjøkkenet og løftes opp på pappas fang. Attpåklatten er familiens sjef og underholdningsmaskin. Og han sa «pappa» før «mamma».
Telefonen kimer i ett sett. Ifølge familien lever han minst like mye i telefonen som uten. En av oppringningene må han svare på. Det handler om detaljer til kveldens kommunestyremøte der granskingsrapporten skal behandles.
– Når du leser rapporten, blir du berørt. Hvis ikke, tror jeg du skal oppsøke hjelp. At vi fikk utført denne granskingen vekker oppsikt. Det tror jeg kommunen står seg godt på.
– Ser du en fare for at det vekker oppsikt også hos barnevern-hatere, at du kan bli en slags helt for dem?
– Jeg ønsker ikke å være noen frontfigur mot barnevernet. Vi har en rapport som viser det den viser, noe annet skal ingen ta meg til inntekt for.
Han legger til at barnevernet også gjør fantastisk mye bra. Det er viktig å ikke rakke ned på det.
– Men systemmessig er barnevernet rigget for å beskytte seg selv.
Rapporten viser det, mener han. For verken fylkesnemnd eller domstoler påpekte feilene som kommer frem i den.
– Er du trygg på at alt som står i rapporten stemmer?
– Nå har vi fått et bilde av det som har skjedd. Sannheten blir aldri absolutt, og absolutt sannhet vil vi nok aldri kunne få, men dette er det beste vi har klart å få frem. Rapporten viser uansett at det ble begått alvorlige saksbehandlingsfeil.
Løfte på stein, se på Liverpool og kjøre Tesla med god musikk på stereoen, er Frølands favorittsysler i fritiden.
– Ville den omstridte barnevernssjefen, hvis avgjørelser bidro til to granskinger, fått like mye makt i en større kommune?
Frøland tenker seg om før han gir noe som kan minne om et klassisk politikersvar:
– Det er verken struktur eller størrelse det kommer an på. Innbyggerne må få nok kunnskap til å utfordre kommunen, slik at man får lys inn i mørke kroker.
Han drar i nyklipt, grått hår:
– Det er mulig den barnevernstjenesten vi hadde, viste seg å være for liten.
Etter at barnevernssjefen sluttet i 2014 ble tjenesten lagt inn under Bergen kommune.
«Gjør kystkultur greitt igjen», står det på capsen. Ordføreren mener han har gjort Samnanger greit igjen.
Frøland forteller at han har ekstra sympati med dem som befinner seg i samfunnets bunnsjikt. I kveld har han lyst til å lese «Du skal ikke knele» når de er ferdige med granskingsrapporten i kommunestyremøtet.
«Du skal ikke knele og takke for smuler fra herrens bord, fordi du er fattig og liten, og han er allmektig og stor!», begynner diktet av Alf Prøysen.
Familiefaren ser på klokken, tar et hastig farvel med flokken sin og går i garasjen.Der står en hvit og en svart Tesla. Ordføreren setter seg i den svarte og kjører av gårde til kommunehuset for å møte de andre politikerne via pc-skjerm. Men da han kommer dit, oppdager han at han har glemt nøkkelen og haster tilbake mot huset i høyden.
Konen henviste fuglen til kontoret i rådhuset, forteller Frøland. Her setter han det digitale kommunestyremøtet i gang.
Åtte minutter forsinket åpner han møtet med å slå ordførerklubben i skrivebordet på ordførerkontoret og spør «hører dere meg?».
Endelig kommer kommunestyret til granskingsrapporten. Diskusjonen går om hele rapporten skal bli offentliggjort eller ei.
Politikerne som vil den være helt åpent tilgjengelig, understreker at flere av de involverte, både barn og foresatte, ønsker at rapporten offentliggjøres.
Noen i Bygdelista stemmer mot sin egen ordfører og for at et par punkter i rapporten sladdes av personvernhensyn.
Men det blir likevel knapt flertall for full offentliggjøring og for å få en vurdering av et eventuelt sivilt søksmål mot tidligere ansatte i kommunen.
Nesten seks timer varer kommunestyrets videomøte, denne siste dagen i april. Frøland rekker aldri å lese det diktet.
Ordføreren er derimot kjapp med å be en av Norges mest kjente advokater om å vurdere det omtalte søksmålet. Frøland mener det er uriktig at kommunen, som allerede har brukt mellom 30 og 40 millioner kroner på advokater, gransking og omplassering av barn, skal belastes for feil enkeltpersoner har gjort.Burde ikke de som den gang var ansvarlige for feilvurderingene betale erstatning?
6. mai melder NRK at John Christian Elden er hyret til å vurdere om det vil være mulig for Samnanger kommune å kreve en slik erstatning.
Jussprofessor Jan Fridthjof Bernt sier at han aldri tidligere har hørt om liknende tilfeller, og mener at selv om det er begått alvorlige feil, vil det normalt være vanskelig å kreve erstatning i en slik sak.
10. mai skriver BT at Fylkesmannen vil kontrollere om vedtaket om full offentliggjøring av rapporten var lovlig. Noen dager senere er kontrollen avlyst. Rapporten kan forbli offentlig.
Freden har ennå ikke senket seg i Samnanger. Tre omstridte barnevernssaker preger fortsatt bygden.
Men ordføreren er fremdeles kamplysten.
Leave a Reply