Nordmenn – vi som stjeler barn

Klokken er godt over midnatt, og jeg går utenfor baren i sentrum av Praha, der jeg bor, for å ta meg en røyk. Normalt innebærer dette ritualet at man skravler i vei med alle de andre som er ute i samme ærend.

«Hvor kommer du fra?»

«Norge», erklærer jeg.

Brått snur stemningen seg fra det gemyttlig til at jeg har tre utrolig fiendtlige personer foran meg.

Så er det en som bryter igjennom: «Det er dere som stjeler barn», sier han. De to andre stirrer uggent på meg. Jeg insisterer på at jeg aldri har stjålet et barn. «Det er dere som har ‘Barnevernet’», sier den neste. «Dere stjeler barn.»

Til slutt blir situasjonen såpass eksplosiv at en fremmed tsjekker går imellom, og jeg lykkes med å snike meg inn på baren igjen.

Det handler ikke bare om fyllevrøvl. […] Dette er vanlige tsjekkeres syn.

Les Glassjenta, Aftenbladets dokumentar om barnevernet

Fiendtligheten

Det har vært skrevet en del i norske medier om aksjonene mot det norske barnevernet i andre land, deriblant i Tsjekkia. Jeg tror imidlertid ikke nordmenn er helt klar over hvor stor denne fiendtligheten er i enkelte land. Vi er vant til å støte på utlendinger som lovpriser den norske naturen, og ikke minst de norske fjordene.

Det vi ikke er vant til, er å være verdenskjent som «De som stjeler barn».

La meg med en gang si: Jeg mener barnevernet har fått et rykte utenlands som ikke står i noe som helst slags forhold til hva institusjonen er. Men det kan være nyttig å se på hvordan det har blitt sånn, og hva som faktisk sies i andre land, for eksempel Tsjekkia.

For å begynne med anekdotene: Jeg har snakket med mange andre nordmenn som bor her, og de har alle hatt lignende opplevelser. Noen av dem også fra kjærester, ektemenn og venner. Det sier meg at det ikke bare handler om fyllevrøvl, og at jeg helt tilfeldig støtte på noen raringer. Dette er vanlige tsjekkeres syn.

Det aller meste av oppslaget handler imidlertid om hvordan Barnevernet har stjålet barn fra uskyldige utlendinger i en rekke land.

Tsjekkisk Wikipedia

Lurer du på hva synet på noe er i et land, er det alltid verdt å stikke innom det brukergenererte nettoppslagsverket Wikipedia.

Går man inn på den tsjekkiske Wikipedia-siden om «Barnevernet», blir holdningene tydelige. Det hevdes at barnevernet forfalsker dokumentasjon mot foreldre, at det er lett å bli fosterforeldre, og at etterspørselen etter barn er stor. Videre får vi vite at barnevernet smugler barn fra Tyrkia, at den minste lille ting kan lede til at barn blir tatt fra foreldrene, og det siteres undersøkelser fra USA om at det er mange ganger så stor sjanse for at barna blir utsatt for overgrep i fosterhjem som hos sine biologiske foreldre.

Human Rights Service vies et lengre avsnitt, det samme gjør den rabiate anti-barnevern-organisasjonen Human Rights Alert, som i 2013 ble dømt for ærekrenkelser av en psykologisk sakkyndig. Det aller meste av oppslaget handler imidlertid om hvordan Barnevernet har stjålet barn fra uskyldige utlendinger i en rekke land.

Uansett hvor mye president Zeman forsøker å påkalle nazistiske forfølgelser, er forestillingen om norsk kommunisme nærmere hjertet til den jevne tsjekker.

Norge blir stemplet

Det har vært rapportert i norske medier hvordan den tsjekkiske presidenten har gått ut og sammenliknet barnevernet med naziregimet. Og hvordan vår norske ambassadør ikke lenger blir invitert til presidentpalasset ved høytider.

Bakgrunnen er flere barnevernssaker hvor tsjekkiske foreldre har blitt fratatt barna av barnevernet. Jeg skal ikke gå inn på de enkelte sakene. Det er mye som ikke kan belyses uansett, på grunn av taushetsplikt. Noe ryktes, men kan uansett ikke skrives om.

Den forklaringen jeg har fått fra tsjekkere om hatet mot barnevernet, er imidlertid noe jeg ikke har sett beskrevet i norske medier: Man har overlevd kommunismen, og man oppfatter barnevernet som en form for kommunisme. Uansett hvor mye president Zeman forsøker å påkalle nazistiske forfølgelser, er forestillingen om norsk kommunisme nærmere hjertet til den jevne tsjekker.

Og påfallende nok brukes alltid det norske ordet «Barnevernet», midt i en tsjekkisk tekst.

Å navngi djevelen

Det interessante er at mens norske medier mer eller mindre har sluttet å dekke striden rundt barnevernet utenlands, er ikke det samme tilfellet i andre land. Et lite sveip innom tsjekkiske medier bekrefter hvor holdningene kommer fra. I maleriske beskrivelser forklares denne brutale institusjonen som et brudd på alle menneskerettigheter.

Og påfallende nok brukes alltid det norske ordet «Barnevernet», midt i en tsjekkisk tekst – mens navn på departementer og andre institusjoner i Norge oversettes til tsjekkisk. Det gjøres helt strategisk for å fremstille dette som noe demonisk, noe uoversettelig, i motsetning til navnene på for eksempel et departement eller Statistisk sentralbyrå, som det også jevnt refereres til.

Turistråd

Jeg prøver ikke å hevde at all kritikk av barnevernet er usaklig. For all del. Men det som har vunnet terreng i en del miljøer i enkelte andre land av kritikk, er et ganske vilt oppgulp av hysteri og usaklige kilder og påstander, støttet opp av norske kilder som knapt har noen som helst troverdighet innenlands.

Og så klart vil jeg at nordmenn skal fortsette å nyte ferien sin i Tsjekkia. Bare vær forberedt på at det ikke er det smarteste å flagge at man er norsk akkurat her.