På sin nettside, skriver advokat Are Johnsen bl.a. om Barnevern og omsorg.;
Mange foreldre sliter med omsorgen for sine barn, og ber barneverntjenesten om hjelp eller at ”gode naboer” melder fra om sin bekymring. Å være utsatt for barnevernet sine undersøkelser kan være en stor prøvelse, særlig hvis kontakten med barnevernet ikke baseres på tillit og samspill. I forbindelse med barnevernet sine undersøkelser, herunder samtaler på barnevernskontoret kan det være en god ide å ha med sin faglige rådgiver. Vi har god erfaring med å legge til rette for gode relasjoner mellom foreldre og barnevernsmyndigheter, særlig viktig er det å bidra til at hjelpetiltakene tilpasses formålet, og at en ikke risikerer tvangsvedtak på uriktige grunnlag. Ofte kan en få inntrykk av at barnevernet glemmer at omsorgsovertakelse er absolutt siste utvei, og at det bare er fantasien som setter grenser for hjelpetiltakene. Alt for ofte opplever vi at kommunens kapasitet og økonomi er styrende for beslutninger om omsorgsovertakelser.
Omsorgssvikt versus «god nok» omsorg:
Ofte anvendes det begreper som omsorgsutøvelse, omsorgsferdigheter og omsorgspraksis i vurderingen av foreldrenes omsorgskompetanse. Det skilles mellom fysisk og psykisk omsorg. Fysisk ivaretakelse dreier seg å gi barnet tak over hodet, klær, mat, og oppfølgning i forhold til det fysiske. Den psykiske eller emosjonelle omsorgen omfatter evnen til å ha empati med barnet, til å se barnet som det er, til å engasjere seg positivt følelsesmessig i barnet og ha realistiske forventninger til barnets utvikling. Det blir stadig flere omsorgsovertakelser hvor særlig den psykiske omsorgen ikke ivarates godt nok. Disse situasjoner omhandles også som psykisk omsorgssvikt, og omfatter grov understimulering, likegyldighet og mangel på konsekvens, forståelighet og forutsigbarhet i oppdragelsen i en slik grad at det hemmer barnets utvikling.
Barnets evne til å tåle omsorgssvikt er varierende. En rekke undersøkelser tyder på at deres reaksjonsmåter er forskjellige og at barn utvikler ulike former for mestringsstrategier i forhold til omsorgssvikten de utsettes for (Killen 1994). Enkelte barn reagerer med utagerende og destruktiv adferd, mens andre i liten grad viser synlige symptomer på det de har opplevd. Uansett er det tale om barn som har særskilte behov, og som trenger spesiell oppfølgning, utover hva alle trenger i forhold til trygghet, stabilitet og kontinuitet. Og naturlignok kan barn som ikke er utsatt for omsorgssvikt ha særskilte behov, for eksempel ved at de har medfødte vansker.
Leave a Reply