Et åpnere og stadig voksende barnevern kan bety mindre hjelp til de som trenger det mest, advarer forsker Elisabeth Backe-Hansen.
Det har blitt enklere å melde til barnevernet, og de siste årene har vi blitt kraftig oppfordret til å melde fra hvis vi er bekymret for et barn. Baksiden er en slags moralsk panikk der folk melder til barnevernet for å føle at de har gjort noe, mener NOVA-forsker Elisabeth Backe-Hansen.
Opp 48 prosent
Fra 2003 til 2012 økte antall barn og unge i kontakt med barnevernet med 48 prosent.
– I 2012 var fire prosent av barnebefolkningen i kontakt med barnevernet. Er det rimelig? Er det et slikt barnevern vi vil ha, spurte Backe-Hansen da hun innledet på Redd Barnas frokostseminar onsdag.
Samtidig som antall meldinger går opp, går både omsorgsovertakelser og en rekke hjelpetiltak ned. Mye av hjelpen barnevernet gir havner i sekkebetegnelsen råd og veiledning.
I 2012 var fire prosent av barnebefolkningen i kontakt med barnevernet. Er det rimelig?
Elisabeth Backe-Hansen
– Skal barnevernet drive med det, eller kunne dette vært løst av andre instanser, spør forskeren.
Hva med de som har det verst?
– Barnevernet bruker mye kapasitet på å behandle saker, som så henlegges. Hvis resten av tiden brukes på lettere tilfeller, er det grunn til å spørre hvilken tid og kapasitet som er igjen til de som har det aller vanskeligst og som trenger barnevernet aller mest, mener hun.
Backe-Hansen tar til orde for å heve kompetansen i andre tjenester og kanskje skille mellom forebyggende arbeid og råd og veiledning på den ene siden og tyngre barnevernsoppgaver på den andre.
Nytt pensum
Skal kommunene lykkes med det, må profesjonsutdanningene endres, mener Backe-Hansen. Ifølge henne lærer ikke dagens studenter noe om andre profesjoners bidrag.
– I 45 år har vi snakket om at tverrfaglig samarbeid er viktig og vanskelig, uten at det har skjedd så mye. Det er i hvert fall vanskelig å få til så lenge studentene ikke lærer det og tverrfaglig samarbeid først skal skje når de begynner å jobbe, mener hun.
Må sortere bedre
Åse Bratterud fra Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU) ved NTNU fortalte om samarbeidsprosjekter i Midt-Norge som nettopp har handlet om å samarbeide og sortere hvilke saker som hører hjemme i barnevernet og hvilke som kan sendes til helsestasjonen, PPT eller andre.
På Høgskolen i Sør-Trøndelag er det startet et samarbeid mellom barnevernpedagogutdanningen og førskolelærerutdanningen. På sikt kan det gi god effekt i praksisfeltet, mener Bratterud.
Må komme fra toppen
Ofte er det enkle grep som skal til for å fanges opp utsatte barn, mener hun. Og viser til såkalte snakkehjørner i barnehagene, en ordning som sikrer at alle barn blir sett og hørt av de voksne.
Det avgjørende for at tverrfaglig og tverretatlig samarbeid skal fungere, er at det er forankret i kommunenes politiske og administrative ledelse, sa Bratterud.
Det handler om inkomptanse de har ikke folk som klarer og tilrette legge en riktig avgjørelse, når en avgjørelse taes er det ingen veileder, man får et kurs på noen timer så skal man ut og snakke med barn og familier synsinger og teraputiske tanke gang legges til grunn for sin avgjørelse.
Når barn snakker om eks mamma eller pappa gjør så oppfatter folk med engang et overvåkent øre og melder fordi de er forpliktet, så starter undersøkelsen på antagelser, for og sjekke ut en antagelse må man ha samme kunnskap som Gud for ingen absolutt ingen kan etter et møte med et barn fortelle om det er fantasi eller riktighet, ingen kan tolke barne utfra et eller to møter man må kjenne det i dag avgjøres barn kjebne fra en samfunns viter eller barnepedagog det holder bare ikke, man bruker ikke tannlegen til og opprere hjertet, hjernen er komplisert sak og er individuel, psykriater vil kunne tolke en adferd men ikke hva som er sannhet eller ikke utfra en utalelse barne har gjort og gripe inn i slike tilfeller er et ovegrep etter legeloven. Da spør jeg meg den dagen rettsystemet ikke korrupt vil statskassen bli tom for slike bommerter på svært kort tid, da spør jeg meg hvem er ansvarlig? der ligger problemet.Problemet er jo bare en plass de som lager lover og regler og hvor mange år har dette pågått i Norge? skulle noen ha vært undersøkt så var det nettop våre toppe i samfunnet de er totalt uten medfølelse empati og forståelse og kunnskap finnes ikke de bruker makten for og ikke bli avslørt, men ser man bare for noen år siden tilbake sa de følgende barna burde tilhøre staten, når man går på tv og sier noe slikt er man alvorlig psykisk syk enkelt og greit. Det lar vi dumme Nordmenn styre vårt land og vi ser hvor det går.
Kloke ord fra Backe- Hansen – dette opptar meg også, og jeg er enig i bekymringen. Barnevernet skal og bør være samfunnets sikkerhetsnett for de mest utsatte og sårbare barna – et sikkerhetsnett hvor den best tilgjengelige hjelpen kanaliseres mot de som trenger det mest. Et åpnere og mer tilgjengelig barnevern rettet mot en bredere målgruppe bidrar ikke til nødvendigvis til det, snarere tvert i mot. Det er heller ikke slik at det er uproblematisk når barnevernet oppretter en sak – det er og blir et inngrep i menneskers privatliv – og skal forbeholdes situasjoner hvor det er nødvendig. Som lærer på barnevernutdanningen er jeg også enig i at vi i større grad må tematisere «hvor mye barnevern som er passe», og reflektere over temaer som dette med studentene. Vi må også – i større grad enn i dag – vektlegge samarbeidslæring på tvers av profesjoner, tjenester og instanser med fokus på kunnskap om og innsats overfor barn og unge i utsatte livssituasjoner. Ikke minst er barnehage og skole potensielle mulighetsarenaer for tidlig, tverrfaglig innsats. Samarbeidslæring på tvers av profesjonsutdanninger som lærer- og barnehagelærerutdanning, barnevernpedagogutdanning og helsefaglige utdanninger kan være et godt virkemiddel for bedre praksis til alle utsatte barn og unges beste. Mvh Hege Jordet, barnevernpedagog og høgskolelektor ved barnevernpedagogutdanninga på Høgskolen i Lillehammer
Hege Jordet
Sli som barnevernet jobber i dag, ødelegger de barnet psykisk og samtidig hele familien. Det er på tid at sakene undersøkes grundig før man handler. I dag kan en manipulerende unge styre hele saker dit hun vil, og også ødelegge for sine søsken. OG SÅ MÅ BARNEVERNET LÆRE Å INNRØMME SINE FEIL OG RETUNERE BARNET HJEM IGJEN, NÅR BARNET SELV VILL OG FORSTERHJEM MENER AT BARNET VILL HA DET BEST HJEMME !!!
Tetti Teponoja Selmer
Som forelder til sykt barn, og en som har blitt meldt til bv fordi noen TRODDE jeg sykeliggjorde barnet (en sykepleier…) mener jeg at bv har lang vei å gå. Mange bekymringsmeldinger går ut på å finne spesifikke ting (sykeliggjøring, voldstendenser, manipulering etc) som det skal fagfolk på de områdene til å utrede.
Psykologer har tester for å finne ut av mye av dette, ikke bv. Hobbypsykologer i bv kan gjøre situasjoner der foreldre som har alt på stell og tar vare på barna sine, til en definisjonskamp og skrive referat som foreldrene ikke kjenner seg igjen i. Farlig, og ikke faglig, spør du meg.
Inger E. Eriksen Kongskog
Jeg mener Barnevernet bør være i stand til å yte et bredt tilbud på flere nivåer og tjene både de som trenger det mest og de som klarer seg med profesjonell veiledning. Som politiansatt siden 1976 har jeg levd med et barnevern i utvikling og endring. Tverretatlighet utvikles når ledelse leder i retning av det, og lar eget tilbud utvikle seg parallelt med sine samarbeidspartnere. På samme måte som med min egen tjeneste politiet, mener jeg Barnevernet taper på å utvikle seg til en innsatsstyrke som rykker ut til de alvorligste tilfellene, og ellers ikke deltar i det forebyggende som spesialister og fagfolk
Ragnar Foss
Allerede i 1995 la John Alvheim fram ett dokument 8 forslag på 11
punkter.
Stortinget ber regjeringen:
Sørge for en nøye gjennomgang av
lærebøkene ved sosialarbeider- og barnevernspedagogutdannelsen, herunder
fjerning av Kari Killens lærebøker, med sikte på å innføre ett
persiflage utdanningstilbud i samsvar med nødvendige
rettsikkerhetssystem i barnevernsystemet.
Fremme forslag om å omformulere § 4-
12 i barnevernloven på en slik måte at bestemmelsen tydelig avspeiler at
det strafferettslige kriteriet om reelle handlingsalternativer også
ligger til grunn for samfunnets sanksjoner etter barnevernloven.
* Fremme forslag om å overview lovbestemmelser som gir andre myndigheter
og offentlige instanser opplysningsplikt overfor barnevernet, inntil
barnevernets kontrolloppgaver er overført til en kompetent myndighet.
Fremme forslag om å innføre en
rettshjelpordning som bidrar til å dekke barnevernets, barnets og
foreldrenes behov for juridisk assistanse i barnevernsaker slik at
legitimitetsbehovet til barneverntjenesten dekkes.
Opprette ett kontrollorgan for
rettshjelpsordningen i barnevernet i symbiotic med den norske
Advokatforening og Forbrukerrådet.
* Fremme forslag om å nedlegge
fylkesnemndene for sosiale saker og overføre sakene og ressursene til
det alminnelige rettsapparat.
* Fremme de nødvendige forslag for å
innføre en ordning med offentlig autorisasjon for psykologer som ønsker
å ta oppdrag som rettssakkyndige i barnevern- og barnefordelingssaker.
* Fremme de nødvendige forslag for at
konfliktrådene får utvidet mandat og trekkes aktivt inn behandlingen av
barnevernssaker.
Fremme de nødvendige forslag som
medfører opprettelsen av ett barnevernsombud eller ett barneverntilsyn
til å bistå og /eller korrigere barnevernet i enkeltsaker, undersøke
mere generelle forhold i barneverntjenesten og utvikle spisskompetanse i
barnevernsaker.
* Fremme de nødvendige forslag for å
overføre barnevernets nåværende kontrolldel til de forebyggende
avdelingene ved politikamrene, mens barnevernets hjelpedel bibeholdes
ved sosialtjenesten.
* Fremme forslag om styrking av det
kriminalforebyggende råd (KRÅD) og lovfesting av hensiktsmessige
samarbeidsorganer for å drive kriminalitetsforebyggende «arbeide»:http://www.mayharriet.net/363481485
Foreldre har ingen muligheter for å få en rettferdig behandling hverken i fylkesnemd eller domstol,
Løpet er ofte kjørt i favør av kommunene når en sak omomsorgsovertakelse er berammet i fylkesnemda .
Venil Thiis- en del av strategien er overkjøring av motparten med journalnotater og referater – bruker lang tid på irrelevante ting som opplesninger , ubetydelige journalnotater der foreldrenes advokater ikke kan overkjøre prossessen på noen måte .
Oppfordring til alle foreldre som blir utsatt av barnevernet – lag egne notater hele veien og krev at dette blir tatt med i saken .
Rollen til kommuneadvokatene – de er ansatt av kommunen og har en sterk identifikasjon og ett sterkt ansvar for å forsvare barnevernsetatetn – lett å få støtte via dårlige prosjekter – dommerne har den tankegang at den vår herer har satt til å stelle med forsvar av små barn , har han også gitt forstand .
Faglig bløff.
Ved hjelp av enorme saksdokumenter skapes ett inntrykk av en slags faglighet basert på angivelige vurderinger av hva som er barnets beste .
Herskerteknikk- smiler overbœrende når familiens advkat skal forsvvare foreldrene og barna .
Foreldrene blir fratatt sin egen identitet ved bli kalt mor og far i rapportene, de blir redusert til en kategori- fratatt sin induvidualitet og tilkvytning til sine egne barn .
Vitneførsel- hovedtyngden er ansatte i barnevernet *- har stort sett ikke møtt barna og kjenner ikke «foreldrene»:https://www.tanum.no/_faglitteratur/helse–og-sosialfag/kampen-om-barnets-beste-joar-tranøy-9788273282323
Er rettssikkerheten i barnevernssaker mer enn en illusjon? Forfatterne ønsker å gi et bilde av rettssikkerhetsproblematikken slik den oppfattes fra de utsattes perspektiv. Boka er ment som et bidrag til å skape en mer omfattende systemkritisk debatt om rettssikkerheten i saker om tvungen omsorgsovertakelse, og henvender seg til alle som har med barnevern å gjøre – lekfolk, fagfolk, politikere, spesielt psykologer, barnevernsansatte, advokater, ansatte ved NOVA, involverte i barnevernsforskning, barnestatsråden, og foreldre og barn som har gående saker mot barnevernet. Også studenter innen psykologi, barnevernsutdanning, juss og sosiologi, vil ha nytte av boka. Vi håper at den kan bidra til å skape økt interesse for temaene som tas opp, og leserne oppfordrer til å føre debatten videre på andre arenaer eller i egne forskningsprosjekter.
May- Harriet Seppola