Vi vil dele med dere den urettferdige saken vår fra barnevernet som river familier i stykker, stadig flere barn på tynt eller ingen grunnlag for det.
Det gjelder meg, min forlovede og den eneste førstefødte gutten vår. For tiden har min mann og jeg det enormt vanskelig og meget tøft. Hjertene våres gråter av dypeste lengsel og sorg og vi er i ferd med å bli virkelig syke i sjelene våre.
Gutten vår som er kun 5 måneder gammel ble revet fra oss av barnevernet i januar uten grunnlag og ekte bevis. Det verste er at de fikk medhold i Fylkesnemnda om midlertidig omsorg (akuttvedtak) og barnevernets saksbehandler truer oss videre med det at de skal helt sikkert fremme forslag for Fylkesnemnda om varig omsorgsovertakelse uten gyldige beviser eller verifiserbare begrunnelser. Fylkesnemnda overhørte og overså samtlige våre (bevisfulle) forklaringer inkludert selve erklæring fra vår fastlege om at vi er psykisk friske og omsorgsfulle foreldre. Statistikken viser skremmende tall om at det er minst 90 % av barnevernssaker som barnevernet vinner i Fylkesnemnda.
Barnevernets saksbehandler sørger virkelig for å knekke oss psykisk slik at de kunne beskrive oss som meget “psykisk syke” i ettertid.
Saksbehandler går overhodet ikke med på noen som helst samtaler om hjelpetiltak. Vi har sagt så mange ganger om at vi vil ha hvilken som helst hjelpetiltak bare vi får lov til å være sammen med sønnen vår. Eneste hun svarer at det er ikke tilstrekkelig med hjelpetiltak.. Hun hopper over samtlige barnevernlover og prøver å gyldiggjøre vedtaket om varig tvangsovertakelse/omsorgsovertakelse. Hun løy også i Fylkesnemnda om oss som foreldre og tiet om alle de gode ting som kunne blitt sagt om oss. Vi er helt forvirret og sjokkerte.
Vi ber dere om hvilken som helst hjelp for våre rettigheter som mennesker og som foreldre. Vi selv og alle som kjenner oss anser oss som psykisk friske, virkelig oppegående og meget gode omsorgsfulle foreldre. Ingen tegn til rus og har aldri vært kriminelle eller psykisk syke.
Vi har alltid sørget for å tilfredsstille guttens behov for absolutt alt han trenger. Han har alltid gått opp fint i vekt og har vært et friskt barn før omsorgsovertakelsen. Det er veldig mye godt vi vil og kan nevne i denne situasjonen.
Vår sønn har det ikke godt hos beredskaps mor i det hele tatt. Han fikk brokk i tarmen i det siste blir hans hode deformeres stadig mer, men det er vi foreldre som får skylden for alt dette.
Rett etter tvangsovertakelsen overså dem at han trenger Folesyre, Jern og D-vitaminer som var skrevet av sykehuslegen på fødeavdelingen. Samt de ser bort ifra at han har påvist kumelk allergi og gir han vanlig melk. Vi merker at han har alltid mavesmerter under samværet med oss og er meget skitten i ansiktet og nesen. Uklipte negler og sår i ansiktet etter at han har skrapt seg selv i ansiktet. Gutten vår blir stadig sykere med tiden som går og han er ikke den samme som han var før fratakelse fra oss.
Vi frykter det verste dersom barnevernet skal få det som de planlegger- varig omsorgsovertakelse(tvangsovertakelse) og plassering av gutten vår i fosterhjem. Vi frykter også at vi aldri mer får tilbake gutten vår uten å få en eneste mulighet til å bevise for barnevernet og for hele verden at vi er virkelig gode og omsorgsfulle foreldre. Vi er blitt ofre for urettferdighet og maktmisbruk.
Det er begrenset hvor mye smerte man kan tåle å kjenne.. Jeg har lidd av så mye tap av mine kjære. Jeg fant min eksforlovede død i sengen i 2009, min nære venn omkom i en bilulykke, den andre vennen bare gikk bort.. Min tante og onkel døde nesten samtidig og min egen foster mor (gammel mormor) ligger for døden. Min far er ufør og sitter i rullestol – vil aldri kunne gå igjen.. I april i fjor mistet jeg min kjære mor og stod for hele begravelsen.. Det er kun gutten min som har gitt meg meningen med livet og den største glede noensinne.. Det er han jeg virkelig lever for.. Samtidig som jeg elsker min forlovede og min foster mor overalt på denne jord.
Det er så mye vi vil si, men vi vet ikke om vi blir hørt eller om det i det hele tatt er mulig å få hjelp i dette landet. Vi føler oss verdiløse, misbrukte og at det er ingen i Norge som hører på oss..
Hjelp oss med å få den aller mest og høyst elskede gutten vår tilbake og finne rettferdighet og menneskelighet..
Et dikt som jeg skrev til vår sønn:
Du kom til denne verden og det ble så mye lysere.
Så vakkert er ansiktet ditt i dagslyset.
Ditt smil er et hint av englene.
Du kom og eksistensen vår ble verdifull.
Din latter velsigner vår kjærlighet for deg og vi forenes med Gudene.
Du kom til oss så ubeskrivelig vakker..
Det er til livet vugges du.
Lover å elske og beskytte deg hvert eneste sekund.
Elsker deg mer enn et hjerte kan elske.
Du kom til denne verden og det ble så mye lysere…
Hilsen sjokkerte, overkjørte og frustrerte foreldre
Leave a Reply